Til slutt
«Til og med sin egen umulighet må tanken begripe for sin mulighets skyld.» Av Theodor W. Adorno (1903–1969), fra Minima moralia (1953), oversatt av Arild Linneberg Den eneste filosofien som ansikt til ansikt med fortvilelsen fortsatt lar seg forsvare, ville være forsøket på å betrakte alle ting slik de fortoner seg fra forløsningens standpunkt. Erkjennelse har ikke noe annet lys enn det som skinner på verden fra forløsningen: alt annet... Les mer
Sunnheten til døden
«De sunnes sykdom lar seg ene og alene diagnostisere objektivt på misforholdet mellom den rasjonelle livsførselen og den mulige fornuftige bestemmelsen for livene deres. Men sykdommens spor røper seg likevel: de ser ut som om de har fått påtrykt et hudutslett med regelmessig mønster, som om de etterapet det uorganiske. Det mangler ikke mye på at en kunne anse dem som går opp i det å føre bevis for sin kvikke livlighet og struttende kraft,... Les mer
Herr doktor, det er pent av Dem (om omgjengelighet)
«Ved å tilpasse seg til den undertryktes svakhet, bekrefter en herredømmets forutsetning i denne svakheten og utvikler selv det omfanget av grovhet, ufølsomhet og voldelighet som trengs for å utøve herredømmet.» Av Theodor W. Adorno (1903–1969), fra Minima moralia (1953), oversatt av Arild Linneberg Det finnes ikke noe harmløst lenger. Livets små gleder, livsytringer som så ut til å være fritatt for tankens ansvar, har ikke bare et... Les mer
Husk én ting, barnet mitt (om løgnen)
«Den som lyver, skammer seg, ettersom han hver gang må erfare det uverdige ved den innretningen av verden som tvinger ham til å lyve for å leve, samtidig som den synger ‘vær alltid tro og redelig’ for ham.» Av Theodor W. Adorno (1903–1969), fra Minima moralia (1953), oversatt av Arild Linneberg Det umoralske ved løgnen består ikke i det å såre den sakrosankte sannhet. Å påberope seg denne, har det samfunnet aller minst rett til... Les mer
For Anatole France (om det skjønne)
«Den som finner alt skjønt, står i fare for å ikke finne noen skjønnhet. Det allmenne ved det skjønne kan bare meddele seg til subjektet ved å besette det særskilte. Ikke noe blikk når det skjønne hvis ikke dette blikket er ledsaget av likegyldighet, ja nesten forakt for alt utenfor den betraktede gjenstanden.» Av Theodor W. Adorno (1903–1969), fra Minima moralia (1953), oversatt av Arild Linneberg Til og med dyder som åpenhet, evnen... Les mer
Innenfor og utenfor
Så stor er den makten som driver tankens organisasjon framover at den jager enhver som vil holde seg utenfor ut i krenket forfengelighet, skvaldrende selvros og til sist de underlegne ut i svindel. Av Theodor W. Adorno (1903-1969), fra Minima moralia (1953), oversatt av Arild Linneberg Av pietet, sjusk og beregning lar en filosofien fuske videre i stadig trangere akademiske rammer og bestreber seg også der i stadig høyere grad på å erstatte... Les mer
Oppfordring til dans
«Den foreskrevne lykke ser da også ut deretter: for å kunne få del i den må den lykksaliggjorte nevrotiker til og med prisgi den siste resten av sin fornuft, som fortrengning og regresjon har latt ham beholde, og til glede for psykoanalytikeren la seg ukritisk begeistre av smussfilm, dyr, men dårlig mat på franske restauranter, den seriøse drinken og kjønnslivet dosert som sex.» Av Theodor W. Adorno (1903-1969), fra Minima moralia (1953),... Les mer
Om taktens dialektikk – Theodor W. Adorno
«Taktens forutsetning er den konvensjon som brytes samtidig som den fortsatt er der. Denne er nå så forfalt at den ikke står til å redde og lever bare videre som parodi på formene, en vilkårlig uttenkt eller erindret etikette for ignoranter, i løspraten til selvutnevnte rådgivere i avisene, mens den innforståttheten som kunne bære konvensjonene da de ennå var humane, er gått over i bileiernes og radiolytternes blinde konformitet.» Av... Les mer
Kommentarer