Gudstru på avvegar

Sameininga mellom Gud og kapital i protestantismens utvokster er korkje godt for menneskje, Gud eller natur synar røynda oss. Bedehusrørsla bytte det heilage med industriell effektivitet i uheilag foreining med Freud og sjølvelsk.  Av Øyvind Holmstad, redaktør av bloggen Permaliv «Eg er lei meg Hans Nielsen Hauge, flittigskapen din har kasta oss utfor avgrunnen. Det er ikkje lengre nokre som søkjer Gud, alt dei søkjer er si eiga attrå.... Les mer

American Beauty – The bag scene

[…] It was one of those days when it’s a minute away from snowing and there’s this electricity in the air, you can almost hear it. Right? And this bag was just dancing with me. Like a little kid begging me to play with it. For fifteen minutes. That’s the day I realized that there was this entire life behind things, and this incredibly benevolent force that wanted me to know there was no reason to be afraid, ever. Video’s... Les mer

Til en forening i kjærlighet

Idag, soldagen, har våre reisende skjønnhetsapostler og naturpilegrimer, Arne R. Pettersen og Cosima J. Barwitzky, viet seg til den hellige ektestand i Trondenes kirke, på deres vei mellom verdens ender. Vi gleder oss over deres kjærlighet og forening og holder dem varmt i våre hjerter og ønsker alt godt på deres ferd videre, både den indre og ytre reise. Redaksjonen Vi fant disse ord passende anledningen:   Lang natts ferd mot Nord I... Les mer

Den økologiske estetikken (Bokmelding av Morten Skrivers ”Skønhedens befrielse”)

[easyrotator align=”left”]erc_51_1342283725[/easyrotator] Eg er nett ferdig med boka Venleiken si frigjering (mi oversetjing) av Morten Skriver, eller på danskSkønhedens befrielse, som finst som gratis e-bok på nettet i svensk språkdrakt med tittelenSkönhetens Befrielse (denne kan lastast ned her). Diverre er ikkje boka omsett til norsk. Det storarta omgrepet “den økologiske estetikken” er henta frå boka, og er fundamentet... Les mer

For Anatole France (om det skjønne)

«Den som finner alt skjønt, står i fare for å ikke finne noen skjønnhet. Det allmenne ved det skjønne kan bare meddele seg til subjektet ved å besette det særskilte. Ikke noe blikk når det skjønne hvis ikke dette blikket er ledsaget av likegyldighet, ja nesten forakt for alt utenfor den betraktede gjenstanden.» Av Theodor W. Adorno (1903–1969), fra Minima moralia (1953), oversatt av Arild Linneberg Til og med dyder som åpenhet, evnen... Les mer