Reisebrev fra Europas midte: våte Venezia

Gatene snirkler seg langs høye, gamle bygg og forbi et voldsomt antall turister med hvert sitt kamera dinglende foran brystet. De går forbi turistkjappene der karnevalmasker og støvler selges. De går mot stille smug der solen neppe slipper til. I hvertfall ikke på en slik regnfull dag som denne. Gatene leder meg av sted, forbi alt dette og enda mer. Indiske salgsmenn prøver forgjeves å selge sine fargerike paraplyer og kjekke italienere, som... Les mer

Reisebrev fra Europas midte: Våren kommer

«In der Natur zu sein, um sich und auch die Natur zu heilen ist die wichtigste Medizin der zukunft» – Susanne Fischer – Rizzi.  Ordene henger som bursdagspynt mellom to eiketrær midt i skogen utenfor Luzern, eller Lucerne som det heter på italiensk. Byen er ifølge innbyggerne selv den nordligste byen med et italiensk etterslep. Mentaliteten til folket er en blanding mellom nytelsestilværelsen italienerne er mestere på, og den... Les mer

Flåmsbanen – en langsom vakker reise

Togreise. Med toget blir man tvunget tross bevegelse til en langsomhet, til å sette av tid. Før, i en langsommere tid, så innebar toget fart, nå i en heseblesende tid, så innebærer det å stort sett sitte pal og stirre ute på et landskap som beveger seg forbi en tidsluke. En luke hvor det tilsynelatende ikke skjer noe, men enten man velger å betrakte panoramaet utenfor eller bli påminnet om sitt stille indre, eller en kombinasjon, så skjer... Les mer

På tvers av Canada med tog – en reise med sjelen

En reise på tvers av et kontinent, fra vestkysten til østkysten av Canada, med alle sanser tilstede – en reisekildring i ord og bilder. Av Oda Omholt Jeg hadde studert i to år på vestkysten av Canada, og skulle endelig hjem, hjem til et sommergrønt juni-Norge. Jeg gledet meg voldsomt, men følte også en sorg over å forlate dette landet hvor jeg hadde levd i lang tid. De gangene tidligere jeg hadde dratt hjem i ferier hadde jeg tatt flyet,... Les mer