Kan speilet tale?

Kan speilet tale? Speilet kan tale! Speilet skal se paa dig hver morgen, forskende, se paa dig med det dybe, kloge øie, — dit eget! hilse dig med det varme, det mørkeblaa øie: Er du ren? Er du tro? Sigbjørn Obstfelder Bilde: Helnwein  Les mer

Soloffer

Solen har snudd, den har lyst på sitt sterkeste, nå skal marken gro der den har skjenket sine livgivende stråler, regnet gir saft til Livet født av lyset, sommerens smil er ikke forbi ennå, men snart, snart kommer modningen, frukten av Han og Hun, Barnet jeg ofrer til Solen, for Solen er kraften til alt Liv, slik fallos sår spiren, er skjødet jorden og marken, Solfesten skal vare en uke til ende, min kvinnes og naturs fruktbarhet til ære, Neste... Les mer

Guds hjerte

Guds hjerte vet vi ikke, men vi vet noe som overstrømmer oss som et regn over hendene. Hans øyne ser vi ikke, men vi ser usynlig lys over alle ting som i sommernatten. Hans stemme hører vi ikke, men vi finner veier overalt og spor i hjertene og stier med lavmælt lys. Fra Sommer i gresset, Rolf Jacobsen, 1956. Bilde, Oda Omholt   Relatert Anderledeslandet Lysfest Masteferd i Hardanger – Et HEIM – Per Sivle God Natt – Aslaug Låstad... Les mer

American Beauty – The bag scene

[…] It was one of those days when it’s a minute away from snowing and there’s this electricity in the air, you can almost hear it. Right? And this bag was just dancing with me. Like a little kid begging me to play with it. For fifteen minutes. That’s the day I realized that there was this entire life behind things, and this incredibly benevolent force that wanted me to know there was no reason to be afraid, ever. Video’s... Les mer

En elg i natten

  Det var sommernatt. En elg sto på stasjonen, en øy av betong. Ventende. Jeg så den stå der, uvirkelig virkelig, som i de mange drømmene mine om den store kjempelgen som vandrer lik et mektig skip mellom gigantiske løvtrær, i et eller annet urminne som flimrer på mitt kollektive minnes TV-skjerm, den vokser seg alltid større og større til den rager nesten like høyt som trærne, uoppnåelig, traust, i evig tid, før den passerer,... Les mer

BARE DU OG JEG, BEIBE

  David henger som en engel i lufta Det sminkede, skrå blikket gjør meg sky Han sier liksom ”Bare du og jeg, beibe!” ”bare du og jeg!”   Håret er nygredd – 50-talls sveis – han er større enn vanlig ruver over meg naken til livet henda festa i et grep rundt trusa liksom for å si at jeg trekker’em av meg ”for deg beibe, bare for deg!”   Hva er det han ser på som gir blikket det påtrengende erotiske uttrykket Jeg... Les mer

Umuligheten av å leve – Stig Sæterbakken – Atmosphere – Joy Division

«Det er noe uendelig trist ved alle barn, de være så glade og lykkelige de vil. Et foranskutt sorg, om det går an å bruke et slikt uttrykk? Hvor skulle den ellers komme fra, hvis ikke fra alt som venter dem? Det å ha vært barn er vår store sorg i livet. Vi går jo rundt og bærer på et dødt barn, helt til vi dør. I den forstand er det allerede for sent å ta livet av seg, ettersom man, idet man kommer så langt som til å ønske sin egen... Les mer

Stig Sæterbakken – ensom mot den kompakte majoritet

Stig Sæterbakken, forfatteren fra Lillehammer, tok sitt liv sist natt, og dermed mistet ikke bare hans døtre en kjær far, men Norge en av sine ytterst få genuine kulturpersonligheter med meningers mot. Av A. Viken Det var kanskje ikke med sjokk, men likevel vantro at man mottok nyheten om Stig Sæterbakkens bortgang, og man regnet seg raskt frem til at det ikke handlet om det som gjerne omtales som en «naturlig død». Hans forfatterskap var... Les mer

Masteferd i Hardanger – Et kvad

Hardanger! La meg kveda til deg Ven er du i steikende fjellsol leikende loger rislende bekker og flommende fosser Ven er du fuglesangen fra li til li regnets sildring mot lavvoduken himmelens velsignelse når den bryter igjennom skydekket røykåpningen Bruden sitter i båten Vugger på bølgene Hennes mor hennes mors mor og hennes mor igjen har alle staket ut ferden for henne Vugget på de samme bølgene På den samme fjorden Mellom de samme fjellene Mennesker... Les mer

THE UNICORN MAN – En presentasjon II

Første del kan leses her Fremfor alt er The Unicorn Man et verk som søker mot det absolutte, og det ved å varme opp alle tendenser mot sine yttergrenser slik at de peker mot noe utenfor, en impuls som også lå bak Arthur Rimbaud og Georg Trakls poesi, men som trenger et ulikt uttrykk i ulike tider. Sammenligner vi med en annen dikter som portretterte enhjørningen; Rainer Maria Rilke, finner vi hos Vox Anon en villere, mer eksplosiv, offensiv... Les mer

« Previous PageNext Page »