Sigmund Kvaløy Setreng [1934–2014] Hav og fjell: Norsk identitet
Det er med sorg vi melder at Sigmund Kvaløy Setreng, mannen som omtales om økofilosofiens far, døde den 27. mai i år. Kvaløy Setreng var en av pionerene sammen med personer som Arne Næss i å sette økologien i en dypere filosofisk kontekst, og var sterkt inspirert av Petter Wessel Zapffe. Men han gjorde langt mer enn å jobbe innenfor den akademiske sfære, og var en av pionerene i det norske naturvernet og ikke minst i å se den norske naturen... Les mer
Av jord er du kommet til kultur skal du bli
Begrepene kultur og kult stammer fra cultura av cultus på latin med betydningene dyrke, avle, kultivere og hylle, med både en sakral og profan betydning. At begrepet som beskriver menneskelig aktivitet, åndsliv og samfunnsbygning har vokst opp fra kultiveringen av jorden er like naturlig som det er en historisk kjensgjerning. Av A. Viken, redaksjonsmedlem KULTURVERK, essayet er tidligere publisert i tidsskriftet Herba som utgis av Biologisk-dynamisk... Les mer
Laushetens tid – om Kathrine Aspaas og Raushetens tid
I 2012 gav Kathrine Aspaas ut boken Raushetens tid. Jeg leste anmeldelsene, og lurte på hvorfor de var så tamme. Etter å ha lest boken selv, lurer jeg ikke lenger på hvorfor de var så vasne. Å skrive noe om denne boken, minner meg mest av alt om å skålde mandler, klemme på dem så de glipper skvettent ut av skallet, for så å forsøke å fange dem igjen i det samme skallet. Noe jeg konkret har prøvd hver jul siden jeg var fem, men dog... Les mer
Genteknologiens mørke røtter
Genteknologien kan bedømmes så vel etter dens frukter som etter dens røtter. Om fruktene er det skrevet mye, om røttene langt mindre. De rekker imidlertid ned til Francis Bacons teknokratiske utopier, hvis idealer genteknologien nå sikter seg inn på å realisere. Av Trond Skaftnesmo. Har bl.a. utgitt en bok om “Genparadigmet” i 2005, faglige bakgrunn fra biologi (Naturforvaltning, UMB) og filosofi (hovedfag, UiO). Har utgitt fem... Les mer
Et sted for langsomhet
Kjetil Svanemyr fortsetter utlegningene om «Langsomhetens filosofi», her med personlige refleksjoner og nære erfaringer omkring stedet han fant i skogen: «Ei lita bu med tilhørende uthus. Et sted hvor man kan leve ut «langsomhetens filosofi».» Av Kjetil Svanemyr, frilans journalist og skribent , hundekjører, fjellklatrer og naturvenn. Har tidligere skrevet Beretningen om et varslet sammenbrudd «Jeg hadde en god følelse av å ha kommet... Les mer
Gudstru på avvegar
Sameininga mellom Gud og kapital i protestantismens utvokster er korkje godt for menneskje, Gud eller natur synar røynda oss. Bedehusrørsla bytte det heilage med industriell effektivitet i uheilag foreining med Freud og sjølvelsk. Av Øyvind Holmstad, redaktør av bloggen Permaliv «Eg er lei meg Hans Nielsen Hauge, flittigskapen din har kasta oss utfor avgrunnen. Det er ikkje lengre nokre som søkjer Gud, alt dei søkjer er si eiga attrå.... Les mer
Den økologiske estetikken (Bokmelding av Morten Skrivers ”Skønhedens befrielse”)
[easyrotator align=”left”]erc_51_1342283725[/easyrotator] Eg er nett ferdig med boka Venleiken si frigjering (mi oversetjing) av Morten Skriver, eller på danskSkønhedens befrielse, som finst som gratis e-bok på nettet i svensk språkdrakt med tittelenSkönhetens Befrielse (denne kan lastast ned her). Diverre er ikkje boka omsett til norsk. Det storarta omgrepet “den økologiske estetikken” er henta frå boka, og er fundamentet... Les mer
Seksti år med kjøpesentret
Etter privatbilen kan eg knapt tenkje meg noko som har bidrege meir til amerikaniseringa av den norske kulturen enn kjøpesentret. Men desse to er òg uskiljelege. Om ein her skal dra ein parallell med den gamle gåta om kven som kom fyrst, høna eller egget, er svaret enkelt. Privatbilen kom fyrst, kjøpesentret vart gullegget, særleg for dei store kjedebutikkane. Etter kvart som dei vart klekte har dei utvikla seg til store og blodtørstige dinosaurar,... Les mer
Natt i Hardanger og de utakknemlige mange
17. mai er passert og sanger om landet som stiger frem, furet og værbitt over vannet er sunget. Sommeren har meldt sin ankomst, hundretusener kommer til å valfarte til den norske fjellheimen, i flokk og følge for å oppleve noe unikt, man vil ta bilder, man vil knipse seg selv og venner kledd i festlige selvlysende, selvgode farger med store glis, for å vise «se, jeg er et sunt friluftsmenneske sammen med andre sunne friluftsmennesker, se jeg... Les mer
Kulturlandskapet – Norges sjel?
I anledning dagen er det verdt å tenke over hva det er som utgjør Norge og det norske. Jens A Riisnæs, ofte kalt Norges mest bereiste mann etter et liv på reisefot over hele kloden, tar oss med på en reise til landet han elsker, kulturlandskapet Norge. I NRK-serien Ut i Naturen reflekterer han på en reise gjennom landet over hva det er som gjør Norge norsk og er den norske identiteten. Hans påstand er at det er i grenselandet mellom natur... Les mer
Kommentarer