Guds hjerte

Guds hjerte vet vi ikke, men vi vet noe som overstrømmer oss som et regn over hendene. Hans øyne ser vi ikke, men vi ser usynlig lys over alle ting som i sommernatten. Hans stemme hører vi ikke, men vi finner veier overalt og spor i hjertene og stier med lavmælt lys. Fra Sommer i gresset, Rolf Jacobsen, 1956. Bilde, Oda Omholt   Relatert Anderledeslandet Lysfest Masteferd i Hardanger – Et HEIM – Per Sivle God Natt – Aslaug Låstad... Les mer

American Beauty – The bag scene

[…] It was one of those days when it’s a minute away from snowing and there’s this electricity in the air, you can almost hear it. Right? And this bag was just dancing with me. Like a little kid begging me to play with it. For fifteen minutes. That’s the day I realized that there was this entire life behind things, and this incredibly benevolent force that wanted me to know there was no reason to be afraid, ever. Video’s... Les mer

En elg i natten

  Det var sommernatt. En elg sto på stasjonen, en øy av betong. Ventende. Jeg så den stå der, uvirkelig virkelig, som i de mange drømmene mine om den store kjempelgen som vandrer lik et mektig skip mellom gigantiske løvtrær, i et eller annet urminne som flimrer på mitt kollektive minnes TV-skjerm, den vokser seg alltid større og større til den rager nesten like høyt som trærne, uoppnåelig, traust, i evig tid, før den passerer,... Les mer

Anderledeslandet

  Det er langt dette Anderledeslandet. Nordover, nordover uten ende. Øygarden blåner seg endeløst ut i havet. Vi stuer oss sammen der det finnes jord og utkomme, tettbygd i smale daler. Men ovenfor dem ruger ensomhetene, – Europas Tibet, høyhimlet, tyst og nesten endeløst, som tankene. Tiden er vond, hverdagene krever sitt. Gatetrengsel, blodslit og kummer. Men vi ble født til dette landet, avlet av fjell og hav i tidens grålys. Et... Les mer

BARE DU OG JEG, BEIBE

  David henger som en engel i lufta Det sminkede, skrå blikket gjør meg sky Han sier liksom ”Bare du og jeg, beibe!” ”bare du og jeg!”   Håret er nygredd – 50-talls sveis – han er større enn vanlig ruver over meg naken til livet henda festa i et grep rundt trusa liksom for å si at jeg trekker’em av meg ”for deg beibe, bare for deg!”   Hva er det han ser på som gir blikket det påtrengende erotiske uttrykket Jeg... Les mer

Stig Sæterbakken – ensom mot den kompakte majoritet

Stig Sæterbakken, forfatteren fra Lillehammer, tok sitt liv sist natt, og dermed mistet ikke bare hans døtre en kjær far, men Norge en av sine ytterst få genuine kulturpersonligheter med meningers mot. Av A. Viken Det var kanskje ikke med sjokk, men likevel vantro at man mottok nyheten om Stig Sæterbakkens bortgang, og man regnet seg raskt frem til at det ikke handlet om det som gjerne omtales som en «naturlig død». Hans forfatterskap var... Les mer

Masteferd i Hardanger – Et kvad

Hardanger! La meg kveda til deg Ven er du i steikende fjellsol leikende loger rislende bekker og flommende fosser Ven er du fuglesangen fra li til li regnets sildring mot lavvoduken himmelens velsignelse når den bryter igjennom skydekket røykåpningen Bruden sitter i båten Vugger på bølgene Hennes mor hennes mors mor og hennes mor igjen har alle staket ut ferden for henne Vugget på de samme bølgene På den samme fjorden Mellom de samme fjellene Mennesker... Les mer

THE UNICORN MAN – En presentasjon II

Første del kan leses her Fremfor alt er The Unicorn Man et verk som søker mot det absolutte, og det ved å varme opp alle tendenser mot sine yttergrenser slik at de peker mot noe utenfor, en impuls som også lå bak Arthur Rimbaud og Georg Trakls poesi, men som trenger et ulikt uttrykk i ulike tider. Sammenligner vi med en annen dikter som portretterte enhjørningen; Rainer Maria Rilke, finner vi hos Vox Anon en villere, mer eksplosiv, offensiv... Les mer

THE UNICORN MAN – En presentasjon

  Vox Anons diktning er en gedigen hyllest til denne feminine kraften, som besynges og elskes opp i høyeste potens, fra det sanseliges røtter mot det sanseliges kortslutning og Den absolutte kvinnen. Hennes vesen er den absolutte frihet, det de gamle hinduene kalte «lila» – lek; en kraft som kan gå et utall retninger i hvert enkelt nå; og det er en slik frihet versene i The Unicorn Man bærer bud om; fri og lett gange som hvert øyeblikk... Les mer

Ufullendte vers, skisser og delsetninger – Edda d.y.

Ord og skisser med et anspråksløst lyrisk-ekspressivt innhold fra kunstneren Edda d.y. for KULTURVERK I skinnet av sinnet, ser ingen, er ingen, vil ingen, ting –   Det innerste, det ser jeg der inne, hvor jeg drømmer at jeg våkner opp – og drømmer   Kanskje kommer krig etter fred, her gir freden ingen ro   Dette, ja dette er verden, et sted som alle andre steder, her går jeg forbi, finner sakte og stille mitt hjørne,... Les mer

« Previous PageNext Page »