Vårvind

Snøen har blitt skittengrå, den trekker seg tilbake, åpenbarer lukten av råtten jord og dødt gress; naturens likstank, borer seg inn i nesen som edel parfyme, duften av forråtnelse og silo spres av friske vinddrag fra Vest; Nord og Øst, der noe dør er det noe som lever; veien er dekket av støv som virvles opp, jeg minnes hvordan støv og jord smakte fra da jeg knapt var en meter høy, og var i ett med omgivelsene, hvor det å ligge ned på... Les mer

Ode til essayet – tileigna Georg Johannesen

  Som frigjeven ramn er du komen or det store myrkret. Attende til undringa. Og sidan alltid attende til undringa; til einaste buret du let tankane lukkast inn i. Du er det tjuefemte teiknet i den gamle runerekkja; skriven på ramnen sin hud under fjørbusken på strupa. Kritisk krinsande om kva du har sett, ser, vil og ikkje vil sjå. Allveg og stendigt søkjande etter kva motseier absolutt i menneskeskapte system. Rett fram, attende; opp og... Les mer

10 møter med Dylan

Dylan hører ikke blant dem jeg oppsøker, hverken i musikken eller poesien, i leten etter visdom eller sannhet eller gudommelig inspirert estetikk. Men likevel har han alltid vært der. Og han har, i flere tilfeller enn det jeg kanskje er klar over, stadig vært en rytme som jeg har kunnet fargelegge med emosjoner som det har passet meg, ja, et slags utløp for akutt melankoli eller sentimentalitet eller sinne eller bekymringsløs glede, og oftest... Les mer

Höstgatan

Skogsvandring, trän, inget mål, ingen mening. Doften av en tall penetrerar likgiltigheten, trots kylan och det råa fuktiga under den klarblå himmeln, så känns skogen varm, den är vad den är, frågar inte, svarar inte, små stigar på kors, som försvinner in i buskaset, växter, och rötter, upplöser sig själv i jord och grönt spårlöst. Här är jag igen, känner enbart ljuden av min anda under trekronorna; löv och granbarr, stammor... Les mer

Det finnes ingen kirkegård for de som drukner

Det finnes ingen kirkegård for de som drukner Havet tar dem Inn og tilbake i seg selv Ingen grav å besøke Ikke noe navn De blir bare borte. Det sies at man ofte kan se omrisset av mennesker som har blitt borte på havet I vannet Akkurat der de forsvant At de ser opp på deg Mot skyene og forbi. (Betyr det at de lengter mot himmelen, lengter opp? At det ikke er handlingene våre på jorden som bestemmer hvor vi kommer etter døden, men rett og... Les mer

Brønnen, et prosadikt

Brønnen er dyp og farlig. Inngjerdet. Omringet av steiner, små busker og lange historier. Om natten er brønnen kald. Nesten svart. En skal vokte seg for brønnen, sies det. En skal passe seg. Ting går alltid litt langsommere i nærheten av vannet. Der det er vann skal en vokte seg. Vannet vokter. Vannet værer seg selv, lik ulven. Kjenner ofte ikke sin egen skjebne, sitt eget sinne, vannet, kjenner ofte ikke sin egen ubarmhjertighet, sitt offer.... Les mer

Å jage solen

Ikke synk, Sol la meg ennå hvile mine øyne på din vare etterglød. Mens vi begge seiler vest forlenger vide stålseil en gull-blek stund – en evig solnedgang   Av Oda Omholt  Les mer

Kan speilet tale?

Kan speilet tale? Speilet kan tale! Speilet skal se paa dig hver morgen, forskende, se paa dig med det dybe, kloge øie, — dit eget! hilse dig med det varme, det mørkeblaa øie: Er du ren? Er du tro? Sigbjørn Obstfelder Bilde: Helnwein  Les mer

Soloffer

Solen har snudd, den har lyst på sitt sterkeste, nå skal marken gro der den har skjenket sine livgivende stråler, regnet gir saft til Livet født av lyset, sommerens smil er ikke forbi ennå, men snart, snart kommer modningen, frukten av Han og Hun, Barnet jeg ofrer til Solen, for Solen er kraften til alt Liv, slik fallos sår spiren, er skjødet jorden og marken, Solfesten skal vare en uke til ende, min kvinnes og naturs fruktbarhet til ære, Neste... Les mer

Apolitical Intellectuals

One day the apolitical intellectuals of my country will be interrogated by the simplest of our people. They will be asked what they did when their nation died out slowly, like a sweet fire small and alone. No one will ask them about their suits, their long siestas after lunch, nor about their sterile combat against nothing or their metaphysical manner of arriving at wealth. They won’t be interrogated on Greek mythology, nor about the self-loathing... Les mer

Next Page »