Drøm, takknemlighet, vemod – og Birch Book
«Et vemod holder meg i en skrustikke, gjør alle tanker blekgrå, hvor alle rifter og sår er åpne under et flortynt klede for å opprettholde forestillingen om beherskelse. Jeg vil helst være uvirksom, bare synke inn i ikke-væren som i en retnings- og meningløs evig flod (…)» Jeg våknet opp etter en usedvanlig lang søvn til meg å være; en drøm som var en reise blant mennesker jeg har kjent og kjenner, noen godt, andre overfladisk,... Les mer
Kommentarer