The Concrete – an UnCapitals Tour 2015 performance

[vsw id=”i-ZTSQd_nYk” source=”youtube” width=”620″ height=”349″ autoplay=”no”]   «In the night, back at our lakeside camp, I make a field recording of Elle Kokkonen together with the musician Ivan Afanasyev of Love Cult. We are standing on a pier by the lake out in the wind and rain. She sings a tune she made inspired... Les mer

Hymne til Ishtar

Vi skuer deg i all din pryd, kun svøpt i himmelens drakt, ditt kjærtegn og din vakre røst som vrenger krigerens makt.   O, til din stjernes rand i øst, vi bærer hver vår fane for Ishtar, prydet morgenrød, vår uskyld å berane.   Som skjenker elskov, skjenker død som vekker løvens hunger, som egger opp og lindrer nid, som taler alle tunger.   Og om din skjønnhet... Les mer

The banks of Wye – William Wordsworth

And I have felt A presence that disturbs me with the joy Of elevated thoughts; a sense sublime Of something far more deeply interfused, Whose dwelling is the light of setting suns, and the round ocean and the living air, And the blue sky, and in the mind of man; A motion and a spirit, that impel All thinking things, all objects of all thought, And scrolls through all things. – William... Les mer

Riss

En rune rød er hun, rød, i hvit hud risset. En stav som stemmer blod, hvis vinkler renser verk. En rune rød som tenner en inste ild som jeg ser skinne tilbake til forn øld. Når mitt blikk når hennes, denne røde rune, ser jeg som gjennom Ishtars port det inste Babylons brev risset som oder og salmer. Hver stav er et brev, et stev kun i kvisten, som skjærer seg gjennom soger... Les mer

Höstgatan

Skogsvandring, trän, inget mål, ingen mening. Doften av en tall penetrerar likgiltigheten, trots kylan och det råa fuktiga under den klarblå himmeln, så känns skogen varm, den är vad den är, frågar inte, svarar inte, små stigar på kors, som försvinner in i buskaset, växter, och rötter, upplöser sig själv i jord och grönt spårlöst. Här är jag igen, känner enbart... Les mer

Det finnes ingen kirkegård for de som drukner

Det finnes ingen kirkegård for de som drukner Havet tar dem Inn og tilbake i seg selv Ingen grav å besøke Ikke noe navn De blir bare borte. Det sies at man ofte kan se omrisset av mennesker som har blitt borte på havet I vannet Akkurat der de forsvant At de ser opp på deg Mot skyene og forbi. (Betyr det at de lengter mot himmelen, lengter opp? At det ikke er handlingene våre... Les mer

Brønnen, et prosadikt

Brønnen er dyp og farlig. Inngjerdet. Omringet av steiner, små busker og lange historier. Om natten er brønnen kald. Nesten svart. En skal vokte seg for brønnen, sies det. En skal passe seg. Ting går alltid litt langsommere i nærheten av vannet. Der det er vann skal en vokte seg. Vannet vokter. Vannet værer seg selv, lik ulven. Kjenner ofte ikke sin egen skjebne, sitt eget... Les mer

Ja visst gör det ont – Karin Boye

  Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger. Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvande... Les mer

NY JORD

  Det gror ikke lenger, denne jorden har blitt skrinn, vinder blåser nye vekster uten røtter, bort og omkring, de blir stående her og der som villnis, som aldri kan høstes, de gror uten mening, uten frukt, jorden som en gang var, en gang gav, en gang ville, vil ikke, som forvillede leter vi etter nye fotfester, men glemmer hvor vi en gang sto og der vi en gang så, lengre... Les mer

Å jage solen

Ikke synk, Sol la meg ennå hvile mine øyne på din vare etterglød. Mens vi begge seiler vest forlenger vide stålseil en gull-blek stund – en evig solnedgang   Av Oda Omholt  Les mer