Gulljakten i Amazonas

justice statue

Jakten på edelt metall i de olympiske sommerlekene i Rio de Janeiro er over. I Amazonas fortsetter imidlertid en annen, mer dramatisk og skjebnesvanger gulljakt.

Av Sven Røgeberg, lektor i filosofi, historie og tysk.

 

«Amazonas viser oss moderniseringens grenser: Det er bare ved å bevare regnskogen og en intakt førmoderne livsform blant de siste indianerne at moderniseringen kan unngå selv å bli et offer for sin egen suksess.»

 

Som de olympiske deltakerne er gullgraverne i regnskogen i Brasil unge og sterke, fulle av optimisme og pågangsmot. Satellittbilder dokumenterer at de illegale gullgraverne, garimpeiros, de siste 25 år har tidoblet antallet miner i randsonene til Amazonas, fra 20 000 til 200 000 (Thomas Fischermann 2015). De bryr seg ikke om grensene til natur- og indianerreservater. Gullgraverne bygger landebaner for småfly og grunnlegger små bosetninger, som i sin tur tiltrekker seg i tømmerhoggerbander, landspekulanter og jordbrukere. Gullrushet utløser en rovhogst rundt gruvebosetningene, som forvandler regnskogen til ørken, kvegbeiter og soyaplantasjer. En femdel av regnskogen i Brasil er blitt ødelagt de siste 40 årene for å rydde plass til produksjon og eksport av tropiske trær, biff og soyamel til USA og Europa.

Rundt 30 prosent av verdens gjenværende regnskog befinner seg i Brasil, og Brasil er det landet som i de siste årene har mottatt mest bistandspenger fra Norge. Norge inngikk i 2008 en bistandsavtale med Brasil, som ble lovet én milliard amerikanske dollar i støtte dersom landet reduserte avskogingen i Amazonas.

I november 2015 opplyste norske miljøvernmyndigheter at avskogingen ligger på et nivå som er 70 til 75 prosent lavere enn hva den var før kampen mot avskoging startet. Det siste året var det derimot en økning på 16 prosent mer skog som ble ødelagt sammenlignet med året før (Klima- og miljøverndepartementet 2015).

I den perioden avskogingen i Brasil avtok drastisk (2004 – 2011) ble landets bytteforhold til utlandet forbedret med en tredjedel, som følge av sterk etterspørsel etter råvarer som metaller, soya og olje. Fra 2011 kollapset råvareprisene, og den økonomiske veksten, som i 2010 var hele 7,5 prosent falt til 2,75 prosent i 2011, 1 prosent i 2012 og null prosent i 2014 (Anderson 2016). Brasil greide dermed å redusere avskogingen så lenge landet hadde en eksportdrevet økonomisk vekst. Uten drahjelp fra Kina og andre land må myndighetene nå forsøke å skape nye vekstimpulser innenlands ved å gi skattelettelser, redusere rentene og devaluere valutaen.

Lokale miljøvernmyndigheter blir satt på sidelinjen når nye områder, med sentralmyndighetens velsignelse, for eksempel åpnes for bygging av store damanlegg. Det må bygges boliger og infrastruktur til titusenvis av arbeidere, og utbyggingen trekker raskt annen økonomisk virksomhet etter seg, både legal og illegal. Når det gjelder den tilsynelatende ustoppelige ødeleggelsen av regnskogen består arbeidet til journalister i å komme for sent så tidlig som mulig. Politikernes oppgave er derimot å overbevise oss så tidlig som mulig om at det ikke er for sent å stoppe ødeleggelsen.

På grunnlag av satellittdata fra det brasilianske romforskningsinstituttet forsvinner fortsatt hvert år ca. 5000 kvadratkilometer regnskog, et område på størrelse med Oslo og Akershus. Den offisielle målsetningen er å bremse farten på ødeleggelsen av regnskogen med ytterligere 5 – 10 prosent. Det vil bety et årlig tap av regnskog på rundt 4000 kvadratkilometer, et område tilvarende nesten hele Østfold fylke.

amazon-ii-gold-mineillegal_gold_mining_amazonas Gullgraving i Amazonas og aksjoner mot illegal gullgraving

Hvor lenge vil det i så fall finnes regnskog i Amazonas? 60 prosent av regnskogen ligger i Brasil, rundt 3,3 millioner kvadratkilometer, nesten 9 ganger Norges areal. Totalt utgjør regnskogen i Amazonasbassenget 5,5 millioner kvadratkilometer. Hvis tapet av regnskog er like stort i de andre statene med regnskog innenfor sine grenser, vil det siste treet i Amazonas felles om 1375 år. Men lenge før den tid vil den kritiske massen med regnskog være så redusert at kampen mot drastiske klimaendringer er tapt.

Regnskogen absorberer ikke bare klimagassen CO2. Amazonas er også en «vannpumpe» som påvirker nedbørsmønstrene i både Latin-Amerika og i andre deler av verden. Fortsetter regnskogen å hogges ned kan konsekvensen bli at store deler av Latin-Amerika omdannes til ørken og kommer til å ligne på Australia (Nobre 2014).

Amazonas viser oss moderniseringens grenser: Det er bare ved å bevare regnskogen og en intakt førmoderne livsform blant de siste indianerne at moderniseringen kan unngå selv å bli et offer for sin egen suksess.

Sjansen for at en slik bevaring skal lykkes er mikroskopisk, fordi vi må sette vår lit til Brasils politiske system, der korrupte folkevalgte har byttet ut en korrupt president med en enda mer korrupt.

Slik tilfellet er i de fleste latinamerikanske land har Brasil en dårlig blanding av europeisk parlamentarisme og amerikansk presidentialisme (Anderson 2016). Spriket og splittelsen mellom eksekutiv – og legislativmakt er midlertid ingen steder større enn i Brasil, fordi landet har det svakeste partisystemet på hele kontinentet. Partiet som stiller presidenten må kjøpslå med et utall partier for å sikre seg flertallet – for tiden er 28 partier representert i Kongressen.

Uten ideologisk program og partidisiplin er partienes primære oppgave å sikre fordeler og begunstigelser fra myndighetene til egne kandidater og deres valgkretser, i bytte mot å gi regjeringen stemmer i den lovgivende forsamlingen.

Aktørene som hogger seg innover i verdens lunge for å dyrke soya og anlegge kvegfarmer inngår i patron-klientsystemer, organisert ut fra lojalitetsbånd til mektige og kjente personer, caciques. Brasils føderative system gjør at de fattigste og mest tilbakestående regionene i Amazonas – i nord og nordvest – med 2/5 av folketallet ikke bare kontrollerer 3/4 av plassene i overhuset – de stiller også flertallet i underhuset. I den brasilianske kongressen er derfor ingen lobby sterkere enn agrarlobbyen.

Motorsager og anleggsmaskiner vil rydde fruktbar mark i Amazonas også etter at Brasil korrupte politiske elite har solt seg i den olympiske glansen.

 

Illustrasjon, foto: Rainforest Rescue

Av samme forfatter: Vannet vi svømmer i

 

Kilder

Thomas Fischermann 2015. «Im Rausch der Zerstörung.», Die Zeit, 10. september 2015. Hentet 12.09.2015. http://www.zeit.de/2015/35/goldgraeber-jacareacanga-brasilien-illegaler-goldabbau-umweltzerstoerung-indigene

Klima- og miljødepartementet 2015. «Nye avskogingstall for Brasil». Hentet 21.06.2016. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-avskogingstall-for-amazonas-i-brasil/id2464591/ Perry Anderson 2016. «Crisis in Brazil», London Review of Books, Vol. 38 No. 8 · 21 April 2016 s. 15-22

Antonio Nobre 2014. «The Future Climate of Amazonia. Scientific Assessment Report.» Hentet 20.04.2016. http://www.ccst.inpe.br/wp-content/uploads/2014/11/The_Future_Climate_of_Amazonia_Report.pdf

 

Relatert

Hva koster bistanden?

Mer vekst = mer ulikhet?

Søppelsivilisasjonen – Vekst skaper søppel

Det postmoderne, Baudrillard og Justin Bieber

Vår tids største utfordring – Befolkningsvekst og forbruk

Monsterprinsesser og andre psykopatar