Kunnskap som fellesgode

readers-leaders

Elsevier og mange andre akademiske forlag forlanger at forskere skal arbeide gratis med å skrive og kvalitetssikre artikler i deres tidsskrifter. Etterpå er de frekke nok til å kreve skyhøy betaling for abonnement på de samme tidsskriftene. Myndighetene i Norge (og andre land) pålegger universitetene å publisere i nettopp disse tidsskriftene (“tellekantsystemet”), og slik driver staten en dobbeltsubsidiering av forlagenes profitt; det betales for forskning og artikkelskriving, og deretter betales det for at forskerne skal få tilgang til sine egne artikler!

Av Øyvind Eikrem, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU og Tor G. Syvertsen, professor i konstruksjonsteknikk ved NTNU

Tanker og kunnskap har blitt gjort til markedsvarer, og derfor har adgangen blitt begrenset, og prisen har gått i været. Dessuten publiseres det over en lav sko fordi det gir “publikasjonspoeng” og dermed skattepenger til universitetene.

Elsevier hadde i 2013 en profitt på £826 millioner av en omsetning på £2,126 milliarder, dvs. en profittmargin på 39%. Alexandra Elbakyan er en kazakhstansk forsker som har funnet en enkel løsning på problemet: Hun har laget Sci-Hub, et nettsted som omgår betalingsmurene til grådige akademiske forlag og har samlet de fleste artikler som har blitt publisert, og gjort dem tilgjengelig for hele verden – helt gratis! Nettstedet bigthink har kalt henne “the Robin Hood of Science“.

Med Sci-Hub legger Alexandra Elbakyan nye premisser for tilgang til kunnskap i form av vitenskapelige artikler. Nettstedet framskaffer vitenskapelige artikler uten hensyn til betaling eller andre irrelevante krav. Det eneste som kreves er at man er kunnskapstørst og vet hva man søker.

Elbakyan forteller at bakgrunnen for at hun utviklet denne løsningen var hennes erfaring med hvordan universitetsstudenter i fattige land var tvunget til å piratkopiere artikler ved bruk av sine nettverk. Hun hevder at Sci-Hub bygger på prinsippene for delingsøkonomi og at resultatet blir både bedre vitenskap og en bedre verden.

Close-up of marble busts and oak shelving, The Long Room, Trinity College Library, Dublin, Ireland

Tanker  har aldri vært handelsvarer, og kan heller ikke være det hvis menneskeheten skal ha noen framtid som er verdt å trakte etter.

Akademiske tidsskrift har i senere år blitt big business, og det er profitt som styrer virksomheten uten hensyn til kvalitet. Tanker og kunnskap har blitt gjort til markedsvarer, og derfor har adgangen blitt begrenset, og prisen har gått i været. Dessuten publiseres det over en lav sko fordi det gir “publikasjonspoeng” og dermed skattepenger til universitetene. Brian D. Earp har diskutert dette problemet i “The Unbearable Asymmetry of Bullshit“.

Den eneste muligheten for å skille skitt og kanel er å lese alt sammen, og millioner av vitenskapelige årsverk går tapt på å studere svada. Vannevar Bush påpekte dette allerede for 70 år siden: “Publication has been extended far beyond our present ability to make real use of the record“. Selv ledende internasjonale universiteter, som Harvard og Cornell, har sagt opp abonnementer grunnet de høye prisene. Studenter og forskere i fattige land kan bare drømme om å skaffe seg legal adgang til sårt tiltrengt viten fra akademiske tidsskrifter.

Elsevier har selvsagt ikke forholdt seg passive til utviklingen av Sci-Hub. De har forsøkt å stoppe nettstedet og lanser erstatningssøksmål i milliardklassen i amerikanske domstoler. Dette søksmålet vil Elsevier etteralt å dømme vinne, ettersom det amerikanske rettsvesen alltid lar profitt gå foran rettferdighet.

Den saksøkte Elbakyan legger ikke opp til et legalt forsvar, hvor tolkning av lovens bokstav er det sentrale. Hun skuer heller til de moralske og samfunnsmessige følgene av det eksisterende systemet: Elsevier har skapt et system hvor de som utgiver tjener store summer på å publisere kunnskap som andre har skapt.

Selv har ikke forlaget skrevet ett ord av det de utgir, men de har skapt et system hvor andre står i kø for å gi ut artikler så forlaget kan tjene mer penger. Hvorfor? Motivet for at forskere vil gi ut hos Elsevier er prestisjen mange av tidsskriftene har og at slike utgivelser er nødvendige for å gjøre karriere på universitetet. Utgivelser i dyre tidsskrifter fra et anerkjent forlag er selve stempel som stjernegris for en forsker.

bird-cage

På tross av søksmål, lever fortsatt Sci-Hub, på samme måte som Wikileaks, i beste velgående. Sci-Hubs visjon er en kunnskapsøkologi hvor alle kan ta det i kunnskapen, hvor det ikke finnes copyright-begrensinger og alt utgis under open access. I en slik verden vil det ikke lett å tjene seg rik bare på å videreformidle det andre har skapt, og det har nok Elsevier forstått.

I “The Historical Origins of Open Science” beskriver Paul A. David hvordan åpen vitenskap ble etablert som en norm for den vitenskapelige revolusjon hvor rask spredning av ny kunnskap ble vitalt for vitenskapelig og teknisk framgang på de fleste områder. Kunnskap blir ikke fruktbar med mindre den er et fellesgode som er fritt tilgjengelig for alle som kan og vil utnytte den. Tanker har aldri vært handelsvarer, og kan heller ikke være det hvis menneskeheten skal ha noen framtid som er verdt å trakte etter.

H.G. Wells sa det slik for 80 år siden: “Menneskets historie er et kappløp mellom utdanning og katastrofe” (vår oversettelse). Kunnskap for profitt ender i katastrofe!

[vsw id=”w8p-B_u7GiU” source=”youtube” width=”620″ height=”349″ autoplay=”no”]

 

Relevant link

Sci-Hub

 

Relatert

Den økonomiske magi

Wikileaks sjefredaktør Julian Assange diskuterer med den slovenske filosofen Slavoj Žižek

Snowdens avsløringer – hvor står vi i dag?

Er livet ei gåve eller ei vare?

David Bollier og gjenreisingen av allmenningene

Modeller for et post-kapitalistisk scenario?