Zenobia – Levantens motstandskvinne

Herbert_Schmalz-Zenobia

Byen Palmyra i Syria, som ble erobret av Daesh [IS] i mai 2015 – og i skrivende stund fortsatt under hodekappernes herredømme –  var en gang styrt av dronning Zenobia, en regent som ikke nevnes ofte i vestlige tekster. I den arabiske verden derimot, har hun lenge vært en heltinne og i nyere tid en inspirasjon for sekulære arabere, så vel som arabiske kvinnebevegelser. Pågående politiske og ideologiske utviklinger i hennes hjemland og Palmyra aktualiserer hennes liv og bragder.

Av Stein Gjendem, statsviter og Magne Stolpnessæter, statsviter og webredaktør i KULTURVERK

Levanten står i fare for å bli en ørken både i landskapet og ånden. Bare tiden vil vise om motstandskreftene holder fortet eller synger de årtusenlange tradisjonenes svanesang.

Etter intense kamper mot regjeringsstyrker inntok Daesh Palmyra i slutten av mai 2015. For arabere er byen kjent under navnet Tadmur, og berømt for sitt fengsel der den syriske regjeringen i flere årtier har straffet og likvidert sine mest gjenstridige motstandere. Men aller mest kjent er byens godt bevarte ruiner. Daesh har siden maktovertakelsen drevet kulturell utrenskning og vandalisering i megaloman skala. Mange av byens oldtidsbygninger og monumenter er sannsynligvis tapte for alltid. Daesh gikk så langt at de halshugget den tidligere museumsdirektøren og forvalteren av Palmyra, Khaled Mohamad al-Asaad.

Men Daesh fikk ikke kun kloen i en viktig del av menneskehetens kulturelle arv, men erobringen skjenket dem også kontrollen over viktige gassfelt og mineralgruver nord for byen. Dette har fratatt myndighetene i Damaskus viktige inntektskilder. Palmyra er (var) nemlig et knutepunkt for utvinning og overføring av praktisk talt alt av Syrias gassproduksjon og prosessering som er viktig for kraftverkene lenger vest. Disse leverer strøm og gass for husholdninger og industri i de deler av landet hvor brorparten av befolkningen bor.

Som Daesh sitt hodekappende inntog viser, beveger ikke historien seg framover i en lineær og progressiv fortelling med rosenrøde horisonter. Til forskjell fra antikkens ulvetider, står det hardt prøvede syriske folk i dag – med hegemoniets de facto passive velsignelse – overfor en total trussel. Legemlig så vel som sjelelig. Levanten står i fare for å bli en ørken både i landskapet og ånden. Bare tiden vil vise om motstandskreftene holder fortet eller synger de årtusenlange tradisjonenes svanesang.

Palmyra

Palmyra før herjingene til Daesh

 

En romersk provins

”Krisen i det tredje århundret” brukes ofte om perioden 235–284 e.Kr i Romerriket. Riket var i tilnærmet full oppløsning. Fra alle kanter og internt ble riket truet av sterke krefter og motstrømninger: borgerkriger, lederstrider, attentat mot keisere, pest og økonomisk nedgang. Flere år med devaluert valuta skapte en hyperinflasjon. Det indre markedet med avanserte handelsnettverk brøt sammen.

Utstrakt sivil ulydighet skremte handelsstanden fra å transportere sine varer innad i riket slik den tidligere gjorde under «den romerske freden» [Pax Romana]. Mange steder i riket begynte regioner derfor å framstille en rekke varer lokalt og det oppstod lokale økonomier. Sentrumshegemoniet ble etterhvert utfordret av en maktforskyvning østover i riket.

I dag er Aurelion byttet ut med nye imperialistiske hauker, hvis stedfortredere har gjeninnført praksisen med henrettelser i Palmyras amfiteatre. Inntrengerne søker å homogenisere alt og alle de underlegger seg.

Levantens motstandskvinne

Det var i rikets østlige periferi at Zenobia (240 e.Kr-275 e.Kr) utfordret Imperiet, som allerede var sterkt svekket etter at det galliske utbryterriket (innbefattet dagens Frankrike og det meste av Storbritannia) etablerte seg nordvest for (det midlertidige) rest-Romerriket. Syria var på det tidspunktet enda en romersk provins.

Zenobia ble født i Palmyra som romersk borger. Hennes romerske navn var Julia Aurelia Zenobia, mens arabiske historiebøker refererer til henne som Az-Zabba. Da hennes ektemann – Lucius Septimus Odaenthus, den romerske guvernøren av Syria – ble myrdet, proklamerte hun sin unge sønn Vaballathus som keiser av Palmyra. Hun oppnevnte seg selv som regent inntil han ble voksen.

Nel Segno di Roma

Filmplakaten til Nel Segno di Roma (1959) hvor svenske Anita Ekberg spiller dronning Zenobia

 

Som regent for sin sønn frigjorde Zenobia ikke bare det syriske folk fra det romerske overformynderi, men også folkene i Egypt, Libanon, Jordan, Irak, Palestina, samt deler av Persia og Lille-Asia (dagens Tyrkia). Hun førte en svært effektiv krig mot overmakten, og i likhet med det galliske riket løsrev hun Levanten fra imperialistene. I løpet av kort tid kontrollerte Zenobia nesten en tredjedel av det romerske riket, inkludert noen av de strategisk sett mest verdifulle territoriene.

For vestlige lesere kan en mektig kvinnelig leder blant det arabiske folk, omringet av evnukktjenere, virke særlig bemerkelsesverdig. Det arabiske samfunnet i dag gir kvinner liten eller ingen sjanse til politisk eller sosial innflytelse. Historien og legender kan imidlertid vise til flere eksempler på mektige arabiske dronninger.

Det er noe ironisk og trist ved at Daesh, med deres forakt for kvinner, nå besitter et sted som er assosiert med en av de sterkeste kvinnene i antikken. Kun Kleopatra var mektigere og mer kjent, men hun måtte også leve i skyggen av Cæsar og Antonius. Zenobia derimot, kastet sin egen skygge over datidens største imperium.

Litteraturen og populærkulturen har portrettert Zenobia som en anti-imperialistisk opprører. Opprøret mot romerske ekspansjonister og undertrykkere ble et symbol for pan-arabismens aspirasjoner om selvbestemmelse i det 20. århundret. Skildringen av Zenobia som urheltinnen i den arabiske verden, og spesielt Syria, og som den første betydelig arabiske pre-islamske statsdanneren har tjent til å befeste Damaskus’ krav til lederskap i Levanten.

Syria – vår tids Stalingrad – er atter verdens geopolitiske brennpunkt og den fremste fronten hvor imperialister, kaoskrefter og antihegemonisk motstand støter sammen i en altomfattende pulveriserende kamp. Nok en gang har det syriske folket reist seg for å slåss mot ødeleggerne utenfra, og de står fremdeles med rak rygg.

Zenobia captured

Et uavhengig Levant

Som en bro mellom Orienten og Oksidenten vokste Palmyra til sitt høydepunkt under Zenobias styre. Palmyra lå langs den viktige Silkeveien og knyttet Kina sammen med Middelhavsregionen. Det ble et unikt handelssenter der kunnskap og kultur ble utvekslet. Berikelsene kom fra innflytelsene som karavanen brakte med seg fra Asia, Arabia og Afrika. Palmyra var hovedsakelig hedensk, men dens toleranse og utbredelse innebar at bl.a. mange jøder og kristne fant tilhold i byen.

Fremgangen i kampen mot Roma skulle imidlertid vise seg å være midlertidig. Keiser Aurelion lyktes i år 273 å mobilisere store nok styrker til å gjenopprette Romas kontroll over Zenobias territorier. Etter Aurelions seier over Palmyra flyktet Zenobia mot Eufrat, men ble tatt til fange av keiserens soldater. Hva som skjedde med henne siden er uvisst. Noen kilder sier at hun ble henrettet, mens andre mener hun ble hentet til Roma og paradert i lenker gjennom gatene.

Aurelions gjenerobring medførte gjeninnføring av religiøs forfølgelse, og dyrking av ham selv som Gud. I dag er Aurelion byttet ut med nye imperialistiske hauker, hvis stedfortredere har gjeninnført praksisen med henrettelser i Palmyras amfiteatre. Inntrengerne søker å homogenisere alt og alle de underlegger seg. Daesh bruker verdens media til å rendyrke sitt barbariske omdømme og rekruttere nye medlemmer til sin eskatologiske voldskult.

Menneskeheten gjeninnhentes stadig av den dyriske nedrigheten som tidvis stiger opp fra den kollektive underbevissthetens ktoniske dyp. Syria – vår tids Stalingrad – er atter verdens geopolitiske brennpunkt og den fremste fronten hvor imperialister, kaoskrefter og antihegemonisk motstand støter sammen i en altomfattende pulveriserende kamp. Nok en gang har det syriske folket reist seg for å slåss mot ødeleggerne utenfra, og de står fremdeles med rak rygg. Der Zenobia måtte gi tapt etter tre år, har Damaskus til nå holdt stand to år lengre enn sin antikke forgjenger.

Som Andre Vltchek skriver: «Livet har en mening, og er verdt å leve, bare om noen grunnleggende vilkår kan oppfylles. En svikter ikke den store kjærligheten – om det er kjærligheten til en annen person, til sitt eget land, til menneskeætten eller til store idealer. Om en gjør det, ville det vært bedre å ikke bli født».

[vsw id=”XeiDu2d4TCg” source=”youtube” width=”620″ height=”349″ autoplay=”no”]

Klipp fra TV-serien Al-ʿabadid der den syriske skuespillerinnen Raghda spiller Zenobia

 

Kilder

Hvidberg-Hansen, Finn O. Zenobia: byen Palmyra og dens dronning (2002).

Stoneman, Richard. Palmyra and Its Empire (1994).

Sæter, Ivar. Dronning Zenobia (1917).

Wright, Lawrence. ‘Homage to Zenobia’The New Yorker, 20.juli 2015.

 

Relatert

Krigen om ikonene

Hymne til Ishtar

Ikonoklaster, Fahrenheit 451 och kulturella folkmord

IS/ISIL, terror, frykt, makt og avmakt

IS og Vestens nøling

Bombeiver og signalpolitikk

Konflikt, lidelse og intervensjon