Ekte nytenkning innen husbygging viser seg nå i Norge og flere land. Huseierne selv står for utforming og bygging av disse konstruksjonene som oppfyller vår tids forventninger til kvalitet og komfort. Ved bruk av naturmaterialer sammen med huseierens tanker og hender innehar disse boligene en hjemlig varme som har gått tapt i moderne nybygg. Naturmaterialer gir et upåklagelig inneklima, og hentet i størst mulig grad fra lokale kilder blir miljøregnskapet det beste. Det som setter to streker under svaret er den revolusjonerende økonomiske forbedringen dette er for den private husholdning.

Av René J. Bakke, redaksjonsmedlem KULTURVERK og økologisk praktiker

Bolig er i dag en betydelig utgiftspost i folks private økonomi, og inngangen til boligmarkedet blir stadig trangere. Boligbygging blir i økende grad en mer komplisert teknisk affære med labyrintisk regelverk og krav om ekspertise, samt kostnader som bare peker oppover. Det teknokratiske samfunnet må stadig søke nye løsninger til problemer som oppstod pga tidligere løsninger. Det er en bevegelse langs en linje av rasjonalistisk tenkemåte hvor man setter forstørrelsesglasset på en liten isolert del av en større sammenheng og jobber bare med dette. Noe helhetlig overblikksperspektiv oppstår ikke. Løsningene blir de som ser bra ut i forstørrelsesglasset.

Å tenke nytt betyr å avlære det vi tror på, for så å begynne med blanke ark om vi ikke har noen kunnskap. Det første naturlige skrittet når man ikke lenger vet noenting vil være å begynne på bakkeplan for å så se seg rundt etter noe å bygge hus av. Det man finner vil være naturlige materialer som tømmer, jord, stein, leire, halm, torv m.m. Det er flere som har gjennomført dette, og disse boligene er inspirerende arkitektoniske nyvinninger.

 

Halmhuset i Wales

Bildene som følger viser en bolig med en grunnflate på omtrent 70 kvadratmeter til rundt regnet 140 000 kroner i Wales. Den inneholder stue-kjøkken, bad, soverom, hems i stua og lagringsrom. Boligen er bygget av naturmaterialene som fantes i området.

• Det er bygget av huseieren selv.
• Det har bærende rammeverk i heltømmer fra lokalområdet.
• Veggene er laget av halmballer stablet oppå hverandre og påført et lag av kalkpuss. Halmballer gir svært god isolering.
• Hele husets grunnflate har innlagt gulvvarme fra en sentral vedfyringsenhet.
• Taket av halmballer med jord og grønne vekster har god isolasjonsevne og gir huset et passende helhetlig utseende.

Stue sett fra sovehemsen

Stue med sentral fyringsenhet og sovehems

Soverom

Kjøkkenbenk

Halmballer legges på taket

 

 

Hobbithuset i Wales

Bildene som følger viser inventaret til en bolig i Wales (foto av fasaden ved begynnelsen av denne artikkelen) med grunnflate på omtrent 36 kvadratmeter og totalt 40 kvadratmeter til oppunder 30 000 kroner. Inneholdende stue-kjøkken og hems i stua. Boligen er bygget av naturmaterialene som fantes i området. Huseieren fant en skråtomt og gravde et hull i bakken med en gravemaskin. Trær fra nærområdet ble brukt til bærende konstruksjon. Stein og sand fra gravingen ble brukt som fundament m.m. Halmballer og mørtel er brukt til vegger. Byggetiden strakk seg over 4 måneder eller 1000-1500 timer i faktisk arbeidstid.

• Det er bygget av huseieren selv.
• Det har bærende rammeverk i heltømmer fra lokalområdet.
• Veggene er laget av halmballer stablet oppå hverandre og påført et ytre lag av kalkpuss. Halmballer gir svært god isolering.
• Taket av jord med grønne vekster har god isolasjonsevne og gir huset et passende helhetlig utseende.

 Stue-kjøkken med hems opp til høyre

 

 Stue-kjøkken med hems

 

Kjøkkenbenken sett fra hemsen

Stue med hems

Tverrsnitt av hobbithus

 

Miljøvern via bolig

I gammel tid var alle hus bygget av naturmaterialer man fant på stedet. I Norge har laftede tømmerhus vært de tradisjonelle naturhusene, dvs. den gang bare kalt hus. Å bygge av naturmaterialer har i dag fått sin gjenfødelse i den nye miljøvernbevegelsen, av noen kalt Den grønne bølgen versjon 2.0. Miljøvern 2.0 går altså ut på å skape nye lokalsamfunn med en ny naturvennlig økonomi, bygget rundt menneskets og naturens behov i gjensidighet. Her er det ikke snakk om å forsøke å endre på utslagene av et system som i sine grunnvoller ikke er laget for annet enn å overbeskatte verden – slik man forgjeves har forsøkt innen miljøvern de siste 30-40 årene – men å bygge noe fra grunnen av med utgangspunkt i menneske og natur, ikke i system eller ideologi.

Kjernepunktet i denne bevegelsen er å danne selvforsynte økologiske lokalsamfunn, gjerne økogrender eller økolandsbyer. Her har selvbygde naturhus en avgjørende rolle. Ved å satse på slike selvbygde naturhus med materialer fra det lokale miljøet til en lav pris oppnås følgende viktige ting:

• Økonomisk frigjøring for individ og familie takket være ingen eller kortvarig boliggjeld.
• Styrket personlig økonomi gir mulighet for mer tid til lokal selvforsyning og kontakt med familie, lokalsamfunn og natur. Eventuell selvforsyning med mat.
• Politisk frigjøring (frigjøring fra det å ha et liv avhengig av politiske beslutninger) – grunnet økonomisk frigjøring og eventuell selvforsyning med mat og andre ressurser, gitt at man er inneforstått med at pengene og kontroll av ressursene styrer samfunnet og folks vilkår.
• Økt lokal selvråderett versus sentralisert statlig makt.
• Langt lavere forbruk av energi og ressurser når det satses mest mulig på lokale ressurser (kort transport gir lave utslipp) og minst mulig industrielt bearbeidede materialer.
• I en verden hvor det globale markedet gjør det umulig å se hvor mye hver enkelt av oss forbruker av naturen, gjør dette det mulig å gjenetablere menneskets balanse med naturen. Ressursene blir igjen lokale og de lokale sosiale relasjoner blir viktige. Det skjer en oppblomstring av natur og menneske i samspill, og man slipper å ha vern av natur som eneste middel.

De interessante prosjektene vi har sett på her viser altså at det er mulig for private individer å sette opp bolig til en betydelig lavere kostnad enn markedet ellers klarer å levere. Dette er et kjernepunkt fordi ingen revolusjon eller gjennomgripende endring i et samfunn har noensinne skjedd uten at det var noe som ikke kunne holdes tilbake og måtte komme. I vår tid spesielt med et pengestyrt samfunn vil kravet til en slik gjennomgripende endring være at det må lønne seg økonomisk for individet, ellers vil det ikke skje. Med disse husene er altså nå muligheten gitt. Dette ansees derfor av mange som spydspissen i  fremtidens naturvern. Ved å fokusere på å forbedre sin egen private økonomi og livskvalitet vil en endring kunne skje også på et samfunnsnivå.

 

Teknisk om naturhus

De lave byggekostnadene til disse boligene kommer av at boligene er så enkle at de kan bygges av eierne selv. Man bruker typisk noen måneder i den varmere delen av året på å sette opp et slikt bygg. Gjerne ikke mer enn fire måneder. Videre brukes det naturlige materialer som stein, tre, halm og leire. Dette er altså naturhus bygget med naturlige og rene materialer som puster og gir godt inneklima. Isolasjonsevnen i en 50 cm tykk halmball tilsvarer 30 cm glava.

Holdbarheten er god. Det er ikke meldt om problemer med fuktighet eller annet. De eldste tilsvarende naturhusene man kjenner til ble bygget av torv og gress på den amerikanske prærien hvor de har holdt i rundt 100 år.

Dersom man gjør en brøler i byggeprosessen og slik legger grunnen for et fuktighetsproblem på sikt, så krever det ikke annet enn at man tar en sommermåned i bruk hvor man kjøper inn høyballer for 5000 kroner, slår ut den ene veggen og bruker 3 uker på å lage ny vegg.

 

Økonomi for individet og samfunnet

Prisen for en bolig i dag er høy. Dette skyldes mye all ekspertisen som ligger bak. Snekkere, murere, arkitekter og andre som må til for å bygge en bolig innebærer at prisen for en bolig må i utgangspunktet settes høyt fordi eksperter og fagfolk tilbringer mange år på skolebenken. Det vil si at viktige år av deres voksne og potensielt økonomisk produktive liv tilbringes uten å konkret produsere noe som kan tas direkte i bruk. Dette innebærer at den tapte inntekten må tas igjen og deres tjenester prises derfor høyt for å ta igjen denne “gjelden”.

I tillegg til denne personlige gjelden kommer det også på en gjeld i forbindelse med kostnadene for å bygge og drifte utdanningsinstitusjonene hvor de får sin utdanning. “Uproduktiv” bygningsmasse som må driftes, profesjonelle lærere og læringsmateriell m.m.  må holdes og all denne “gjelden” er nødt til å tilbakebetales fra hva disse snekkerne, arkitektene med flere rent konkret produserer for samfunnet i sitt nedkortede produktive arbeidsliv.

Dette gjeld-på-gjeld-prinsippet omgås fullstendig med disse naturhusene som kan bygges av huseierne selv uten noen store bakgrunnskunnskaper annet enn det de skaffer seg på fritiden. Resultatet er at det private individets økonomi forbedres og samfunnets produktivitet økes. Naturlig bygging tilnærmer seg oppgavene gjennom miljøvern med et helhetlig perspektiv hvor man via bevisst utvikling søker å skape optimale forhold og er villig til å se på hele temaet fra grunnen av.

Kirke bygget i 1850 av ugress og søle, med et tynt lag murpuss utenpå. Bildet er tatt i 2006.  Kirken ligger i Carrizal Bajo i Chile. Under det store jordskjelvet i 1922 raste andre bygninger på samme størrelse sammen. En konstruksjon med lange strå av ugress innehar en viss fleksibilitet.

 

Naturbarnehage i Norge

I Lunner kommune i Oppland fylke ligger Småtjern Naturbarnehage som er bygget med en helhetlig tankegang for menneske og natur. Barnehagen består av flere mindre innendørs oppholdsenheter og utendørs attraksjoner for barn. Dette gir ideelle forhold for barna som har et romslig skogsområde å leke i med hoppbakke, grønnsakshage, utendørs matlagingssted, værstasjon i trærne, gapahuk m.m. Barna får utvikle seg gjennom lek og utforskning i et naturlig terreng med spennende aktivitetsmuligheter. Ikke bare er dette utviklende for barna på den aller beste måten som finnes, men det legger også grunnlaget for at vi har et forhold til naturen og slik bedre kan ta vare på den.

Konseptet har gjort det mulig å skape fire årsverk på 200 mål skogstomt som man ellers ikke kunne ha brukt til noe. Den første enheten ble bygget for 13 år siden og siden har det blitt flere nye utvidelser i et fint skogsområde. Det er alltid et byggeprosjekt på gang.

Dette er en barnehage ingen bør nøle med å sende barna sine til. Men man må jo spørre om foreldrene har problemer med å få ungene til å komme hjem når de skal hente dem etter endt arbeidsdag? Et mer attraktivt område for barn kan man knapt tenke seg, og barnehagen er den eneste barnehagen i området med venteliste.

Småtjern Naturbarnehage

Dette er en av hyttene eller gammene som er laget av naturlige materialer, med en enkel konstruksjon og byggeprosess, samt tilsvarende lave kostnader.

Her er gangpartiet man møter når man står i ytterdøren og skal inn. Det er gjort smart bruk av takplassen.

Vedfyring for kalde vinterdager med mulighet for matlaging. Eieren av naturbarnehagen, Jørgen Kjørven, viser rundt.

Et greit utstyrt kjøkken med elektrisk komfyr og utslagsvask lenger til høyre på den andre veggen.

Utenfor denne hytta og videre oppover i terrenget er det et nettverk av stier og flere interessante ting i et større uteområde. Dette er også tumleplassen til barna.

En værmålingsstasjon med vindmølle som genererer elektrisitet. Barna kan klatre opp til plattformen og måle været, samt være med på å lage elektrisitet via vindmøllen som står festet på rekkverket.

Vindmøllen sees montert på rekkverket (propellen). Rekkverket er bøyd ved hjelp av en tradisjonell metode som går ut på å varme opp treverket, for deretter å bøye det til en ny form som det holder etter avkjøling.

Veien opp til værstasjonen går via en trapp i trærne. Hele plattformen og trappene er satt på plass i treet uten å bruke spiker eller skruer. Ingenting har gjennomboret treet eller brutt barken til treet. Alt er holdt oppe ved klemming. Naturvernstankegangen er gjennomført i denne barnehagen.

Alt er holdt på plass ved klemming.

Til venstre og ovenfor værstasjonen ligger hoppbakken. Plattformen hvor barna setter utfor står på toppen av en liten bakke som gir perfekte forhold som hoppbakke om vinteren. Uten tvil en stor attraksjon for barna.

Hoppbakken begynner på plattformen. Om vinteren legges en fast lem ned fra plattformen og rekkverket fjernes.

Ved å gå på stiene videre oppover i terrenget finner man en matlagingsplass hvor barna lærer å lage mat utendørs.

Områdets terreng skråner oppover. I bildet sees et av de karakteristiske hobbithusene med torv og grass som tak og vegger. Til venstre for hobbithuset sees også en gammeldags vannpumpe.

På toppen av området ligger det en gapahuk utstyrt med tavle og kritt. Igjen er dette helt gjennomført med bare naturmaterialer som ikke kan avgi noen giftstoffer til omgivelsene når dette utsettes for vær og vind. Treverket er uten impregnering og hellene på bakken er av stein.

Hele gapahuken er bygget med bruk av kun fire metallbolter. Resten av boltingen er gjort med treplugger. Tanken her er ikke å unngå forurensing, men å støtte metallindustrien i minst mulig grad.

Det er en sjelden grad av opplysthet og gjennomtenkthet tilstede i barnehagen. Barnehagen har faktisk kjøpt klimakvoter. Ikke fordi mange tror at det har med å motvirke de negative effekteneav fossile brensler, men for å hindre at andre aktører kjøper dem opp og misbruker dem. Som Kulturverk tidligere har påpekt er det nettopp slik systemet med klimakvoter fungerer: noen kan tjene penger på fiktive løsninger, mens andre kjøper seg fri fra sitt ansvar.

Hobbithus til høyre (pipa kommer opp fra gresstaket) med grønnsakshage til venstre, inngjerdet pga sauene.

Gamle stubber er ikke unyttige. Matplanter kan dyrkes i dem.

Grønnsaksdyrking foregår gjerne på taket av hyttene.

 

Byggeteknikk

Den første hytta eller gammen i Småtjern naturnbarnehage ble satt opp for 13 år siden og har stått problemfritt i alle disse årene . Enheten er på 50 kvadratmeter og den kostet 120 000 kroner å bygge den gangen. Tomta ble gravd ut for hånd. Alle byggematerialer, samt all torven til vegger og tak, ble båret opp manuelt. Det er lagt på 60 tonn torv.

Den nyere innendørsenheten, også på 50 kvadratmeter, ble satt opp for 11 år siden og kostet da 200 000 kr. Inspirasjonen er den nordsamiske byggestilen. Også her er det meste av arbeidet gjort for egen hånd, og grunnen er også manuelt rettet ut og forberedt.

Begge jordgammene er lette å varme opp og holde varme. Torv er meget god isolasjon. Begge har fem cm rockwool (trykkfast) i taket for å unngå kondens.

Konstruksjonen i begge gammene trenger egentlig ikke støttebjelkene som står loddrett flere steder midt på og støtter oppunder tak-konstruksjonen. Hele konstruksjonen er dimensjonert for å bære snø uten disse loddrette bjelkene, men for sikkerhets skyld med tanke på at barn skal være der er de satt inn som ekstra sikkerhet.

Den vanntette membranen er lagt under hele konstruksjonen og går 50 cm opp på ytterveggene rundt det hele. Takpappen går ned til bakken og slutter der som tegningen over viser. Den ytre knottepappen som ligger i kontakt med torven er lagt et stykke ned i grunnen (ca 50 cm) slik at vann må gå under denne dybde på det punktet.

1) Grunnen ble rettet av med pukk og sand (drenering). 2) Membran ble lagt på. 3) Bindingsverket ble lagt direkte på membranen og er 2×4 tommers bjelker i kryss. 4) Isolasjon på 20 cm er lagt i gulvet. 5) Gulvets øvre dekke er av plank.

Med bare 50 kvadratmeters grunnflate ligger konstruksjonen fint av seg selv oppå det drenerte underlaget, og har ikke behov for noen grunnmur eller annen forankring.

Den første jordgammen som ble bygget for 13 år siden.

Inngangspartiet i tradisjonell samisk byggemåte med langsgående stokker

Innvendig i den eldste hytta. Taket er i utgangspunktet selvbærende, beregnet for å holde vekten av torv og snømengder på taket. De loddrette støttebjelkene trengs i teorien ikke, men sammenføyningene må da gjøres veldig nøyaktig og det blir vanskeligere å sette opp bygget. Samtidig gir stolpene bygget et mer tradisjonelt og solid preg, og de bidrar til bæring. Dette gjør at store snømengder ikke er noe problem.

Innvendig konstruksjon

 

Andre naturhus i Norge

Det er allerede bygget vanlige eneboliger av halmballer og leire i Norge. Disse er alle bygget ut fra en interesse for de teknologiske utfordringene og mulighetene materialene la til rette for, i tillegg til å oppnå et godt inneklima og lavere energiforbruk. Målet om å kutte byggekostnadene har heller vært underordnet men det har samtidiig vært en hensikt å oppnå en viss kontroll med dette.

 

Halmhus på Knapstad i Østfold

Halmhuset i fire halvetasjer er i stor grad bygget innenfor fotavtrykket og formen på låven som tidligere stod på tomten. Huset har innvendig eksponert grov bindingsverkskonstruksjon med halmballer lagt på utsiden, pusset utvendig med kalkpuss og innvendig med leirepuss. Utvendig ble huset pusset av polske håndverkere som ut fra sin erfaring anbefalte å forsterke pusslaget med hønsenetting, festet med små  tredybler inn i halmen. Leirepussen på innsiden har tilslag av halmhakkelse og klesfiber fra Ultimatmatter. Finpussen er tilsatt melklister i forholdet 1:15 liter.

 

Lite halmhus på Nesodden ved Oslofjorden

Dette huset ble satt opp i 2002 og har vært vedlikeholdsfritt siden 2004. Den naturlige og ubehandlede leirepussen har holdt seg fint i fjordklimaet. Sjøsprøyten stryker forbi bare få meter unna huset uten å være direkte rettet mot det. Hadde sjøsprøyten vært direkte rettet mot huset ville det ha tæret bort den ubehandlede leirepussen.

Leirepuss på nært hold. Denne er ikke satt inn med noe og har holdt seg fint 12 år i umiddelbar nærhet til fjorden.

Innvendig vinduskarm

 

Leire- og halmhus i boligfelt

Dette huset ligger også på Nesodden, men i et boligfelt.

En masseovn er husets varmekilde. Huseier Fridrik Bertelsen forklarer.

Badeværelse med fliser på nedre del av veggen og leirepuss på øvre del av veggen.  

 

Halmbygging i praksis

I Norge bygges det årlig noen få halm- og leirehus. Det er uvisst hvor mange. Det finnes litteratur å lære av og vi har en norsk halmbyggerforening (www.halmhus.no). Jeg deltok i sommer på kurs i halmbygging på Skuterud Gård hvor Knut Hjelleset holdt kurs for en gruppe lærevillige som i løpet av fem dager satte opp alle veggene i et lite byggverk på 20 kvadratmeter innvendig, med en liten hems. Kursdeltagerne fikk veiledning av Daniel Koot og Yrian Bühler som har erfaring med å sette opp slike hus og som også lar seg leie inn til slike prosjekter.

Reisverket sto klart da kursdeltagerne ankom Skuterud Gård 23. juli.

Taket var isolert med halm fra før av, med liggende halmballer mellom taksperrene med en pustende duk oppå. Det er denne duken man ser litt av i blått her. På taket var det allerede lagt gjenbrukte takstein.

Fundamentet er bare seks enkeltstående punkter som er gravd ned i bakken, med huset stående oppå. Dette er “stabburprinsippet” med fri luft under. Gulvet skal til slutt isoleres med halm mellom gulvbjelkene også. Platen man ser her er satt på for å gi leirepussen et greit grunnlag å feste seg på rundt de ytre gulvbjelkene.

En vegg av halmballer trenger å stives av. Man bruker da dymlinger, tilspissede pinner som går tvers gjennom halmballene. Det slås dymlinger gjennom hvert lag med halmballer slik at hele veggen har avstivning med dymlinger fra topp til bunn.

En rekke av dymlinger er satt klar og den første raden av halmballer kan tres på disse.

Halmballene dunkes på plass med en hjemmelagd treslegge.

Dymlingene sikres med spiker før halmballene kommer på plass.

Halmballen legges så tett mot den forrige halmballen at den blir vanskelig å dytte ned med håndmakt og dunking med treslegga må til. Når det er trangt blir det tett, og da blir det godt isolert. Kuldebroer mellom halmballene unngås slik.

Siste dunk med treslegga faller og halmballen er på plass.

Første rad med halmballer i den første veggen er på plass.

Stramt skal det være. Det er bra hvis én presser samtidig som én sikrer halmballens plassering med en dymling som slås ned i den underliggende halmballen.

Veggen forsterkes ytterligere når skjøtene får hjelp til å holdes tette ved at hver halmball forankres i nabohalmballen med ståltråd. I toppen av dymlingen som står på enden av hver sin halmball knytes det ståltråd som strammes til så hardt man kan. Etterpå dunkes toppene av dymlingene helt ned i halmballene så det blir enda litt strammere.

Neddunket dymling med stram ståltråd som er forankret i en stolpe.

En halmball forankres til reisverket ved at dymlingen knytes til en krampe som sitter i stolpen. Én dytter med beina og en annen strammer så hardt han kan i ståltråden.

Ståltråden er festet og strammet mellom dymlingen og stolpen. Dymlingen slås så ned i halmballen og blir med det strammet enda litt til.

Det er viktig at halmballene står tettest mulig. En person dytter og én person slår ned dymlingene.

Veggene kommer seg opp. Vinduskasse (helt til venstre i bildet) er satt i for vinduet som skal komme. Kassen rett frem er til et pipeutløp.

Veggene reises og en vinduskasse er satt på plass.

Innvendig er bygget 20 kvadratmeter, utvendig blir det nærmere 30 kvadratmeter siden veggene er så tykke. Med større grunnflate blir arealutnyttelsen bedre, men uansett er det avgjørende å planlegge svært lange takutstikk og kloke løsninger for å få et hensiktsmessig resultat.

Veggene skal kles med leirepuss. Dette gjøres i tre lag med forskjellige typer puss. Den første pussen som vi her ser er grunnpuss som skal tjene som hefte til selve hovedlaget av puss som påføres etterpå. Grunnpussen er bare rundt en halv cm tykk. Hovedlaget kalles grovpussen og det er dette som gir tykkelse og struktur til laget av leire, og dette laget er gjerne 3-4 cm tykt utvendig og enda tykkere innvendig. Grovpuss brukes også til å rette ut det som er mulig av bukler i halmveggen slik at det blir en jevnere vegg med en jevnere overflate. Det er ikke mulig å rette det helt ut. Finpussen legges på til sist i et tynt lag og gir overflaten et finere utseende. Dette siste laget er rundt 1 cm tykt, og bør ikke tørke fort for å unngå sprekkdannelse.

Grovpussen (mørk, fuktig) er påført grunnpussen (lysere grå, tørrere). Grovpussen ble pusset sammen med platene som var satt på utpå gulvlaget, så skjøten går helt i ett. Dette kan sees ved å sammenligne med forrige bilde.

Området rundt vinduer kan være utsatt for sprekkdannelser. En glassfibernetting (bildet over) som legges inn i grovpussen bare akkurat rundt vinduene forhindrer dette. Visstnok er trenden i Europa ellers at stadig flere velger å legge glassfibernetting i hele veggen. Fordelen er mer motstandsevne mot sprekkdannelser. Ulempen er at duken koster en del og at det er mer arbeidskrevende. Nettingen avgir ingen gasser og er ikke spesielt energikrevende å produsere.

Et ekte familiehus kan bygges av barn også. Dette til forskjell fra vanlige bolighus hvor man bare har underskrevet et lånepapir i en bank og så fått utlevert et nøkkelsett så man kan låse seg inn i et hus.

Grovpuss er påført innvendig vegg (gjort av artikkelforfatteren). Siste del av denne tas under pipeutløpets veggkasse av en annen kursdeltager. Artikkelforfatteren kan bekrefte at det å bygge hus på denne måten er rett og slett givende og oppslukende arbeid.

En glad kursholder Knut Hjelleset inspiserer. Det begynner å ligne noe.

Grovpuss legges på til venstre. Grovpussen er ferdig lagt på langveggen.

Et gruppebilde med de fleste av kursets deltagere som i løpet av fem dager fikk satt opp alle veggene og påført grunnpuss og grovpuss. Ingen av deltagerne hadde gjort det før. Kvinner og barn hadde ingen problemer med å delta i husbyggingen på like fot med mennene.

 

Blanding av puss

Det er ikke bare bare å lage puss heller. Man skal vite hva man gjør og man må forberede råmaterialene ett helt år i forveien. Man trenger blåleire, sand, halm, hestemøkk og vann. Blåleiren blir lettere å håndtere om den graves opp et helt år i forveien og legges til frysing om seinhøsten, så den sprekker og tørker til små biter der den ligger – selv om dette ikke er absolutt nødvendig. Hestemøkka som ble brukt på kurset var ikke “død” men man antok det ikke hadde noe å si. Med fordel kan man også bruke hestemøkk som har ligget og blitt tørr og ferdig med sine prosesser. Kumøkk av god kvalitet er kanskje enda bedre dersom man har det tilgjengelig. Det er delte meninger om pussblandinger, særlig når det gjelder møkk eller ikke møkk og i såfall hva slags type møkk. Her er erfaring det viktigste av alt, samt å bruke hodet og ikke være altfor kreativ med uprøvde løsninger. Generelt er kanskje den viktigste ingridiensen for et godt pussresultat å ha rikelig med tålmodighet, fint vær og et godt stillas.

Blandingsforholdene for grunnpuss og grovpuss markert på plankene i deler.

Stedet hvor blåleiren var gravd opp et år i forveien. I leirens fravær har vann sivet til og en grønn sump har oppstått.

Blåleiren lå til tørk i ett år på paller for å få luft under, og godt dekket med bølgeblikk for å unngå nedbør. Denne forhåndstørkingen er som sagt ikke nødvendig men det forenkler arbeidet en god del.

Hestemøkk må hakkes opp.

Solide mengder med sand må til. En gul blander står ved siden av. Det ble brukt to slike små blandere på kurset og de gikk så og si kontinuerlig. Bildet over: Den ferdige pussblandingen kommer ut av blanderen. 

Mange bøtter må bæres.

 

Relatert

Å skape byggverk som er på parti med livet

Dei tre skapingstilstandane

Tre velmente råd for de nye natursamfunnene

Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag

 

Aktuelle ressurspersoner til bygging i halm og leire: