Å leve med GMO

GMO_eksperiment

Kronargumentet til de som forsvarer genmodifisert mat (GM), er at amerikanere har spist dette i snart 20 år – visstnok uten varige mén. Debatten om GMO-sikkerhet er over, erklærte nylig magasinet Forbes: etter en billion GM-måltider vet vi endelig at GM-maten er trygg! La oss se litt nærmere på det.

Av Trond Skaftnesmo. Faglig bakgrunn fra biologi (Naturforvaltning, UMB) og filosofi (hovedfag, UiO). Har utgitt seks fagbøker innenfor grensefeltet biologi/filosofi.

Et overveldende flertall av USAs innbyggere har i gjentatte meningsmålinger bekreftet at de ønsker merking av all GM-mat. De fleste sier de vil bruke det for å unngå slike produkter. GM-industrien vet selvsagt hva dette vil bety for deres bunnlinje.

Det store GM-eksperimentet 

Utsagnet om en billion [trillion på engelsk] GM-måltider var nok ment for å berolige oss. [i]  Men det kaster en uhyggelig skygge: hvis det er dette som har avgjort spørsmålet om hvorvidt GM-maten er trygg, snakker vi om det største eksperimentet med menneskers og dyrs helse gjennom tidene. Riktignok gjaldt det her et anslag antall GM-måltider husdyr skal ha inntatt i USA siden 1996. Det gjør ikke saken noe bedre. Heller tvert imot: moderne produksjonsdyr lever korte liv, og ingen av dem har spist GM-mat i 20 år. Det er det kun mennesker som har gjort. Hvilke eventuelle helseskader dette kan ha forårsaket, er ikke enkelt å dokumentere. Men de fakta som foreligger, er slett ikke beroligende.

I USA utgjør GM-avlinger nå rundt halvparten av alt høstet åkerland. Tre store matplanter dominerer: soya, mais og sukkerbete. Siden soya, mais og sukker inngår i svært mange matvarer, finner vi nå GM-ingredienser i 70-80% av all bearbeidet mat i USA. [ii] I tillegg kommer kjøtt, ost og melk, der produksjonsdyrene har fått GM-fôr eller er blitt behandlet med GM-baserte veksthormoner.

monsanto-hero

Giftbruken

Pesticider er en integrert del av GM-dyrkingen: såkorn og gift selges som én pakke. Snart 20 år etter at den kommersielle GM-dyrkingen ble introdusert, dreier den seg fortsatt i all vesentlighet om to egenskaper: herbicidtoleranse og insektresistens. GM-plantene er altså blitt modifiserte til å tåle et eller flere ugressmidler, hvorav Roundup er det mest brukte. Eller til å kunne motstå insektangrep ved at planten som helhet er blitt en insektgift. Over 80% av GM-plantene verden over er genmodifiserte for å tolerere en eller flere herbicider. Resultatet er et stigende innhold av sprøytemiddelrester i GM-maten. [iii] Allerede dette faktum slår beina under påstanden om at GM-maten er ”substansielt lik” all annen mat.

Motsatt av det mange tror, gjelder ingen obligatoriske krav for sikkerhetstesting av GM-mat. Den reguleringsordningen som finnes er basert på det som GM-industrien frivillig legger frem som dokumentasjon for at maten er trygg.

Den pesticidbaserte GM-dyrkingen forsvares gjerne med at ”bønder har kuttet ut en rekke ugressmidler og nå kan bruke noen av de mildeste ugressmidlene som er på markedet.” [iv] Utsagnet inneholder en stabel av myter, som alle er tilbakevist av uavhengig forskning. [v]  Det som er riktig er at Roundup lenge har dominert markedet. Men spredningen av glyfosat-resistent superugress har resultert i at bønder etterhvert må bruke flere herbicider for å kontrollere ugresset. Og GM-industrien har reagert ved å utvikle GM-planter som tåler andre og enda mer giftige ugressmidler, som for eksempel 2,4-D. Dette er en kjemisk og økonomisk tredemølle der bønder, forbrukere og miljø er de store taperne. De eneste som tjener på den er de som selger pesticidene.

GMO-CORN-needles

Roundup er heller ikke et harmløst herbicid. Påviste toksiske effekter inkluderer hormonelle forstyrrelser, kreft og fosterskader. De hormonforstyrrende effektene av glyfosat og Roundup er kanskje mest alarmerende, da de manifesteres ved svært lave doser og først viser seg etter lang tid. Nivået av glyfosat påvist i en fersk studie på soya, var godt over det som ble funnet å ha en østrogeneffekt på brystkreftceller. [iii]

GM-dyrkingen har heller ikke ført til en nedgang i den totale pesticidbruken, men til en økning. En studie basert på data fra Det amerikanske landbruksdepartementet (USDA), viser at den samlede pesticidbruken i USA økte med rundt 183 millioner kg, eller ca. 7%, i perioden 1996-2011. [vi] I kontrast til dette gikk herbicidbruken i Frankrike ned med 82% i perioden 1995-2009. Lignende trender, oppnådd uten bruk av GM-planter, ble funnet i Tyskland og Sveits. [vii]

 

Ingen etterkontroll

Oversikten over det totale GM-konsumet, basert på grove produksjonstall, gir i seg selv ikke grunnlag for en vurdering av GM-matens helsevirkninger. Til det hadde man behøvd en merking av GM-produktene som kunne gi mulighet for å sammenligne grupper som konsumerer mye, litt og (hvis de finnes) ingen GM-mat. Et overveldende flertall av USAs innbyggere har i gjentatte meningsmålinger bekreftet at de ønsker merking av all GM-mat. De fleste sier de vil bruke det for å unngå slike produkter. [viii]

GM-industrien vet selvsagt hva dette vil bety for deres bunnlinje. Og med støtte fra USAs føderale myndigheter har de så langt klart å skyte ned alle forslag om GM-merking. Men mange delstater vurderer å innføre et merkingskrav. Den lille østkyststaten Vermont gikk våren 2014 i front og fattet vedtaket. Industriens søksmål mot delstaten fulgte få uker etterpå. [ix]

Showering pesticides

Påstanden om at ”ingen har så langt tatt skade av GM-mat” baserer seg altså på en strategi kjent som ”ikke se, ikke finne”. Hvordan skulle negative helsevirkninger kunne tilskrives GM-mat, med tilhørende pesticider, så lenge en effektiv etterkontroll er blokkert? Ingen har påstått at GM-mat er akutt toksisk, i hvert fall ikke i de mengder den så langt er konsumert. Det som fryktes mest er langtidsvirkninger i form av allergier, kreft, hormonforstyrrelser, kroniske stoffskiftesykdommer osv.

Såfremt en ikke kan påvise klare forskjeller mellom de som spiser GM-mat og de som ikke gjør det (men ellers spiser og lever likt), kan en alltids legge skylden på andre faktorer. For å kunne påvise slike forskjeller, trengs imidlertid en nøyaktig overvåkning av GM-forbruket over flere år. Og dette krever, som et første steg, en merking av GM-maten.

De som holder seg mest til ferske råvarer som grønnsaker, fisk og kjøtt vil selvsagt ha fått i seg langt mindre mengder GM-produkter enn de som primært holder seg til ferdigmat. Kun GM-merking kunne ha gjort det mulig å kartlegge de helsemessige forskjellene.

Frivillig kontroll før markedsføring 

”Men GM-produktene har jo gått gjennom en rigid testing og sikkerhetskontroll før de ble tillatt markedsført.” Denne innvendingen dukker regelmessig opp i GM-debatten, antakelig fordi det er rimelig å anta at det være slik. Det ville unektelig være opprørende om det ikke var slik. I så fall har vi jo ingen effektiv kontroll hverken før eller etter markedsføring!

Dessverre er dette den faktiske situasjonen. Motsatt av det mange tror, gjelder ingen obligatoriske krav for sikkerhetstesting av GM-mat. Den reguleringsordningen som finnes er basert på det som GM-industrien frivillig  legger frem som dokumentasjon for at maten er trygg. De industristudiene som blir gjort er designet slik at de ikke kan fange opp langtidsvirkninger. Når helseskader likevel dukker opp, blir de rutinemessig forklart som ”ikke biologisk relevante”.

Food and Farm Superweeds

Ved fremleggelsen av en større studie på reguleringen av GMOs i USA, uttalte studiens hovedforfatter, professor David Schubert fra Salk Institute: ”En ting som overrasket oss er at GM-kontrollørene i USA omtrent utelukkende stoler på informasjon fremlagt av bioteknologi-selskapene som har utviklet GM-plantene. Og slike data blir ikke publisert i journaler eller underkastet fagfellevurdering. […] Bildet som oppstår fra vår studie av USAs regulering av GM-mat er en ”godkjenningsprosess” av typen frimerke-stempling. Den er designet for å øke publikums tiltro til GM-mat, men ikke for å sikre at den er trygg.” [x]

Faktisk har USAs etat for matvarekontroll, FDA, åpent frasagt seg ansvaret for sikkerheten ved GM-mat. I sitt strategi-dokument fra 1992, da dagens reguleringsordning ble innført, sier FDA: ”I siste instans er det matvareprodusenten som er ansvarlig for å ivareta sikkerheten.” [xi] Og EUs kontrollmyndighet for matvaresikkerhet, EFSA, har lagt seg på samme linje: ”Det er ikke meningen at EFSA skal utføre slike [sikkerhets-]studier, siden ansvaret for å demonstrere sikkerheten av de aktuelle GM-produktene ligger på søker.” [xii]

GM-industrien har på sin side intet ønske om å ta et slikt sikkerhetsansvar. Philip Angell, Monsantos direktør for korporativ kommunikasjon, sier det rett ut: “Monsanto skulle ikke være nødt til å garantere for sikkerheten til bioteknologisk mat. Vår interesse er å selge så mye som mulig. Å garantere for sikkerheten er FDAs jobb.” [xiii]

 

Helsetilstanden i USA

Sikkerheten av GM-maten blir altså ikke ivaretatt før markedsføring, og den kan ikke bli effektivt undersøkt etter markedsføring. Dette vet selvsagt også de som promoterer GM-maten. Men de vil hevde at kronargumentet – at ingen så langt har tatt skade – likevel står fast: ”Hvis GM-maten virkelig medførte helseskadelige langtidsvirkninger, måtte vel disse snart begynne å vise seg i USA, etter 20 år med GM-mat.” Eller som GMO-apologeten Jon Entine uttrykker det: ”Hvis 80% av maten var gift, ville folk og dyr dø som fluer.” [i]

Der folk ”dør som fluer” snakker vi om akutte forgiftninger. Det er det knapt noen som forventer, i det minste ikke ved de GM-konsentrasjoner vi så langt har erfaring med. At opptil 80% av bearbeidet mat i USA inneholder GM-ingredienser, betyr ikke at amerikanere flest lever på 80% GM-mat. Dels varierer mengden av disse ingrediensene svært mye fra produkt til produkt, og dels konsumerer folk ulik mengde bearbeidet mat.

GMO-FOOD-LABELS-COLORADO

Trenden mot en dårligere helse var der allerede fra 1970-tallet. Og det er ikke vanskelig å finne andre bidragsytere til denne trenden. Allerede det faktum at det er påvist opptil 232 fremmedstoffer (som ikke skulle ha vært der!) i navlestrengblodet til nyfødte i USA, taler et tydelig språk om det

De som holder seg mest til ferske råvarer som grønnsaker, fisk og kjøtt vil selvsagt ha fått i seg langt mindre mengder GM-produkter enn de som primært holder seg til ferdigmat. Kun GM-merking kunne ha gjort det mulig å kartlegge de helsemessige forskjellene. Når dette er sagt: det totale forbruket av GM-mat har steget bratt i USA siden 1996. Det er virkelig et poeng å forvente at det, om GM-maten virkelig representerer en helserisiko, etter hvert må ha oppstått negative helsevirkninger.

De funn uavhengige GM-forskere har gjort, i laboratorieforsøk (in vitro) så vel som i fôringsforsøk, peker mot langtidsrisikoer i form av kroniske sykdommer, allergier, nevrologiske lidelser, hormonforstyrrelser, kreft osv. Har GM-maten hatt slike virkninger, også i GM-eksperimentet med USAs befolkning? I så fall skulle vi forvente en økning i forekomsten av disse sykdommene i USA de siste 20 årene relativt til sammenlignbare land helt eller vesentlig uten GM. Og som en følge av disse helseskadene skulle vi også se en nedgang i forventet levetid.

Har noe av dette slått til? Svaret er at alt dette har materialisert seg siden 1996. Flere rapporter og studier om helseutviklingen i USA, slår utvetydig fast at USA i løpet av de siste tiårene har sakket betraktelig akterut mht. forventet levetid og helse sammenlignet med en rekke andre vestlige land. [xiv] Én studie (a) har tittelen ”The Hurrider I Go the Behinder I Get: the deteriorating international ranking of U.S. health status”, en annen (b)U.S. Health in International Perspective: Shorter Lives, Poorer Health.”

GMO-FOOD

Interessant nok er begge studiene vage i sitt forsøk på å forklare situasjonen. Studie (a) hevder f.eks. at: ”Personlig adferd er ikke en troverdig nøkkelgrunn til den sviktende helsen, til tross for at mange i USA tror sterkt på dette. Studier tyder på at individuell helserelaterte adferd, selv om det er viktig, ikke er en signifikant determinant for helsen i USA.”

Studien drøfter spørsmålet om hvorvidt strukturelle sosioøkonomiske forhold – som dårlig helseforsikring og fattigdom – kan være en mer avgjørende faktor. Og den ender opp med en konklusjon som går i den retningen: ”De primære determinantene til sykdom er vesentlig økonomiske og sosiale, og derfor må botemidlene også være økonomiske og sosiale. Medisin og politikk kan ikke og bør ikke holdes adskilt.” Den konklusjonen er abstrakt nok til at den er vanskelig å tilbakevise. Samtidig er den tydelig nok til å fungere som et partsinnlegg til fordel for Obamacare.

En av de mest anvendte retoriske grepene er rett og slett å erklære at debatten er over, at det nå er full konsensus blant forskere om at GM er harmløst osv. Det koster ikke så mye å formulere slike påstander.

Studie (b) viser til at helseadferden til USAs befolkning på flere områder, som f.eks. tobakk og alkohol, er bedre enn den man finner i mange andre vestlige land. På andre områder er den verre, så som mer bilkjøring og mindre fysisk bevegelse, mindre bruk av bilbelte, mer spontan vold, narkotikabruk etc. Det underslås ikke at disse faktorene har en sosioøkonomisk side.

Kornaks

Studien avviser likevel at dette kan være en nøkkelforklaring på hovedmønsteret i helseutviklingen, idet den viser til at: ”Flere nyere studier tyder på at selv bedrestilte amerikanere – de som er hvite, helseforsikret, høyskoleutdannet og i den øvre inntektsgruppen – har en dårligere helse enn lignende enkeltpersoner i andre land.” Studien ender følgelig opp med en svært løs konklusjon:

”Ingen enkeltfaktor kan fullt ut forklare den generelt dårlige helsetilstanden i USA. […] Mest sannsynlig har den amerikanske helsetilstanden flere årsaker og innebærer en kombinasjon av mangelfull helsehjelp, usunn atferd, negative økonomiske og sosiale forhold og miljøfaktorer, samt offentlig politikk og sosiale verdier som former disse betingelsene.” Og det skulle vel i store trekk dekke alle mulige forklaringer.

Rapportene om helsetilstanden i USA gir altså ikke noen entydig forklaring på utviklingen. Det er viktig å merke seg dette, da fristelsen til å trekke en lettvint forklaring opp av lommen er stor – ikke minst blant de som ikke har spandert så mye som en time på å studere spørsmålet. Som det stod i et kommentarfelt, der grunnen til amerikanernes dårligere helse var oppe til debatt: ”Fordi sofaen er mer behagelig enn tredemøllen. Var det noen flere spørsmål?” Men behagelige sofaer finner vi i alle land, og undersøkelser viser at selv de blant USAs befolkning som foretrekker tredemøllen fremfor sofaen kommer dårligere ut.

 

Korrelasjon og kausalitet

I sin oppramsing av aktuelle årsaker nevner studie (b) også ”miljøfaktorer”. Men den foretar ingen grundig analyse av hvilke(n) faktor(er) det kunne være, som i løpet av de siste tiårene har begynt å ruinere helsen til USAs befolkning. Når det gjelder kvaliteten på maten, nøyer den seg med å referere til ”den vide tilgjengeligheten, distribusjonen og markedsføringen av usunn mat”. Ikke ett ord om elefanten i dagligstuen: det økende konsumet av pesticid- og GM-holdig mat.

Det finnes imidlertid en studie fra 2014 som går inn på dette. [xv] Den oppsummerer også de aktuelle kausale mekanismer – eller årsaksveier – for helseskader av GM-mat, som uavhengig forskning har vist. Studien avdekker tette korrelasjoner mellom økningen av GM-dyrking og glyfosat-bruk i USA siden 1996 og økningen av 22 ulike kroniske sykdommer. Korrelasjonene er aldersjusterte, dvs. korrigerte for bedre medisinsk behandling som tillater folk å leve lengre med disse sykdommene. Som IOM-rapporten (b) viser, gjelder det her ”et langvarig mønster av dårligere helse som er påfallende konsekvent og gjennomgripende for hele livsløpet”.

Korrelasjon alene beviser ikke kausalitet. Det vi imidlertid kan si er at hvis det her foreligger en kausal sammenheng, ville vi finne en slik korrelasjon. Den samlede evidensen indikerer at GM-maten faktisk har ført til helseskader for USAs befolkning. Inntil det er innført merking og effektiv etterkontroll av GM-maten, er det knapt nok mulig å gi noen bedre evidens. Det betyr ikke at GM-maten, med tilhørende pesticider, er eneansvarlig for den skisserte helseutviklingen.

Trenden mot en dårligere helse var der allerede fra 1970-tallet. Og det er ikke vanskelig å finne andre bidragsytere til denne trenden. Allerede det faktum at det er påvist opptil 232 fremmedstoffer (som ikke skulle ha vært der!) i navlestrengblodet til nyfødte i USA, taler et tydelig språk om det. [xvi] Men akselerasjonen av den negative trenden skjer altså parallelt med akselerasjonen av GM-dyrkingen, og de to kurvene følger hverandre tett i de påfølgende årene. Når det gjelder kosthold, finnes det knapt noen sammenlignbar miljøendring med et slikt omfang og en slik tett korrelasjon.

 

Debatten er ikke over

GMO-debatten har to nivåer. Det ene nivået er sakens faktagrunnlag, som er å finne i den evidens som den uavhengige vitenskapelige forskningen kan fremlegge. Det andre nivået er retorikken, der fakta spiller en underordnet rolle og hvor gjelder mer om å bruke ulike former for overtalelser. En av de mest anvendte retoriske grepene er rett og slett å erklære at debatten er over, at det nå er full konsensus blant forskere om at GM er harmløst osv. Det koster ikke så mye å formulere slike påstander. Derimot trengs det ofte et grundig arbeid å tilbakevise dem punkt for punkt, ved å vise til fakta. Men av og til er det nødvendig.

Recombinant DNA technology

I 2013 undertegnet nær 300 forskere og eksperter en erklæring som imøtegikk påstanden om at ”debatten er over”. [xvii] Uttalelsen innledet slik (henvisningene er her utelatt):

”Som forskere, leger, akademikere og eksperter fra fagområder som er relevante for de vitenskapelige, juridiske, sosiale og sikkerhetsmessige aspekter av genmodifiserte organismer (GMO), avviser vi på det sterkeste påstander fra GM-frøutviklere og enkelte forskere, kommentatorer og journalister om at det er en ’vitenskapelig konsensus’ på GMO sikkerhet og at debatten om dette temaet er ’over’.

Vi føler oss tvunget til å utstede denne uttalelsen fordi den påståtte konsensus om GMO-sikkerhet ikke eksisterer. Påstanden om at den finnes, er en villedende og uriktig fremstilling av den aktuelle tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjonen og det brede mangfoldet i oppfatninger blant forskere på dette problemet. Videre understøtter påstanden et klima av selvtilfredshet, som kan føre til mangel på regelverk og vitenskapelig strenghet og en rettmessig forsiktighet, som potensielt kan true helsen til mennesker, dyr og miljø.”

Uttalelsen har ikke stanset GM-lobbyistene fra å gjenta sin påstand, men den har sikkert gjort flere oppmerksomme på hvilken bløff vi har med å gjøre. Det retoriske kronargumentet er imidlertid at ”ingen så langt har tatt skade av GM-mat”. Den 12. november 2014 fikk myndighetene i EU og Storbritannia et brev fra USA, der de ble advart om å ikke gå i GM-fellen. I brevet listes det opp hvilke negative følger dette har fått for amerikanernes helse og miljø. Amerikabrevet hadde 58 millioner avsendere. [xviii] Det er altså ikke alle som er enige i at Amerika har hatt godt av en billion GM-måltider.

Anbefalt lesning

Lite syntetisk kjøtt på beinet

 

Relatert

Vermont og kampen mot GMO

GMOs skyggesider

Makten over maten

Hvor trygg er maten din, egentlig?

Genteknologiens mørke røtter

Hvem skal eie frøet? En kort film om frihet

Hegemoniske krampetrekninger

 

Fotnoter


Alle sitater fra engelske kilder er oversatt av artikkelforfatteren.

[i] Entine J. “The debate about GMO safety is over, thanks to a new trillion-meal study.” Forbes 2014. Om Jon Entines virksomhet: http://gmwatch.org/index.php/news/archive/2013/14800

[ii] Center for Food Safety

[iii] Bøhn T, et al. “Compositional differences in soybeans on the market: glyphosate accumulates in Roundup Ready GM soybeans.” Food Chem. 2014 Jun 15;153:207-15. doi: 10.1016/j.foodchem.2013.12.054

[iv] Heggdal, Ø. “De store GMO-forvirrerne. NRK-Ytring.

[v] Denne forskningen er inngående presentert i kapittel 4.1 i rapporten ”GMO Myths and Truths”(2014): www.earthopensource.org. Rapporten vil publiseres i norsk oversettelse på Paradigmeskifte forlag våren 2015.

[vi] Benbrook C. “Impacts of genetically engineered crops on pesticide use in the US – The first sixteen years.” Environ Sci Eur. 2012;24.

[vii] Heinemann JA. et al. “Sustainability and innovation in staple crop production in the US Midwest.” Int J Agric Sustain. 2013:1–18.

[viii] Poll: Skepticism of Genetically Modified Foods. ABC-News 19.06.2014.

[ix] Augland, L. E. “Vermont og kampen mot GMOKulturverk, 16.10.2014.

[x] Schubert, D. et al. “Safety Testing and Regulation of  Genetically Engineered Foods.” Biotechnology and Genetic Engineering Reviews – Vol. 21, November 2004. (Sitatet ved fremleggelsen av studien, er å finne på: http://environmentalcommons.org/RegulatoryDeficiencies.html)

[xi] US Food and Drug Administration (FDA). “Statement of policy: Foods derived from new plant varieties.” FDA Fed Regist. 1992;57(104):22984.

[xii] European Food Safety Authority (EFSA). “Frequently asked questions on EFSA GMO risk assessment.” 2006.

[xiii] Pollan M. “Playing God in the garden. New York Times Magazine, 25.10.1998.

[xiv] Bezruchka, S. “The Hurrider I Go the Behinder I Get: The Deteriorating International Ranking of U.S. Health Status. Ann. Rev. Pub. Health 2012. 33:157-73

Institute of Medicine: “U.S. Health in International Perspective: Shorter Lives, Poorer Health. Report Brief  Jan. 2013.

[xv] Swanson, N. et al. “Genetically engineered crops, glyphosate and the deterioration of health in the United States of America. Journal of Organic Systems, 9(2), 2014 .

En tilsvarende korrelasjonsstudie på forbindelsen mellom glyfosat, aluminium og nevrologiske sykdommer er også nylig publisert: Seneff,  S.,  Swanson,  N.  &  Li,  C.  2015: “Aluminium and Glyphosate Can Synergistically Induce Pineal Gland Pathology: Connection to Gut Dysbiosis and Neurological  Disease.” Agricultural  Sciences,  6,  42-­‐70.

[xvi] Reuben, S. H. (red.). “Reducing environmental cancer risk, what we can do now.” US President’s Cancer Panel.