“TTIP er ikke bare en handelsavtale. For USA og EU gjelder det også å skape allianser som kan demme opp for asiatisk innflytelse”, skriver Serge Halimi i juni-utgaven av Le Monde Diplomatique  (les her).  Nå er det altså ikke lenge til vi sitter enda mer fast i den amerikanske frihandelens klamme klør. Alt i geopolitikkens navn.   

Av Jan-Tore Berghei, historiker; Knut Jacobsen, statsviter & Magne Stolpnessæter, statstviter og webredaktør KULTURVERK

Akkurat som da eliten i Vesten egentlig ikke ønsket at Sovjetunionen skulle modernisere og demokratisere seg på 1980-tallet, vil nok demoniseringen av Kina øke i styrke jo mektigere landet blir og jo nærmere de er fra å vippe hegemonen av pinnen. Ingenting er mer nyttig enn en innbilt ytre fiende når man selv sliter. Som vi har sett i Ukraina har ikke demokrati så mye å si for USAs offisielle narrativ eller førte politikk. Janukovitsj var valgt i et “fritt” valg, men ble likevel styrtet av vestligsponsede demonstranter som støttet frihandel med EU (og implisitt USA) fremfor tollunion med Russland.

Man kan lure på når teppet endelig skal falle og man åpenlyst innrømmer at tåkeprat om frihet og demokrati bare er ren retorikk man bruker for å fremme den geopolitiske egeninteressen. Man kan umulig tro på det selv lengre. Tony Blairs uttalelser om Irak denne uka f.eks grenser til det latterlig absurde (se “Tony Blair rejects ‘bizarre’ claims that invasion of Iraq caused the crisis”).

Ellers er det interessant å se at USAs forsøk på å skape en frihandelssone på tvers av Stillehavet – som også innbefatter Kinas naboer – inntil videre har strandet. Men den vil muligens bli installert den også. I Latin-Amerika og Afrika møter forsøk på slike avtaler atskillig mer motstand, men der har de likevel gjennom IMF stor påvirkningskraft. Hva er Kinas strategi i møte med disse store frihandelsallianse-prosjektene til USA? Splitt og hersk gjennom å tilby bedre vilkår?

François Fillon – Frankrikes statsminister under Nicolas Sarkozy 2007-2012 – peker på utviklingslandenes vekst som en trussel mot den “europeiske sivilisasjon” i seg selv (og at TTIP skal være en beskyttelse av denne). Det betyr, om man skal ta mannen bokstavelig, at en fredelig maktovergang er umulig all den tid en slik overgang i seg selv sees på som en sivilisatorisk trussel, på tross av at den fryktede endringen skjer gjennom de presumptivt “gode metoder” (produksjon, handel, økonomisk vekst).

En av TTIPs ivrigste tilhengere, Richard Rosecrance (leder av et forskningssenter for forbindelser mellom USA og Kina ved Harvard), inkluderer India som en asiatisk trussel. Han skal i det minste ha ros for sin konsistens ved å påpeke at det primært er veksten til disse landene, ikke indre forhold og ideologi, som er truende. Men det avslører også at tanken om maktovergangsproblemet ville forsvunnet om Kina ble demokratisk er alt for grunn.

Her er det fristende å sitere René Guénon, som allerede på 1920-tallet påpekte hvordan den “moderne verden,” preget av fraværet av alt som kan kalles sivilisatorisk (erstattet med rendyrket materialisme, fullt fokus på “praktisk kunnskap” og kapitalisme) og som for lengst hadde tatt over roret i Vesten (og som det neppe er noen overdrivelse å si at dominerer det aller meste av verden per i dag), inviterer nettopp til selvutslettelse, også når andre sivilisasjoner innlemmes i det samme tankesettet (og dermed på overflaten skulle ha tilrettelagt mer for en fredelig sameksistens, ettersom man står igjen med en langt mer homogenisert verden):

“Det som synes bemerkelsesverdig og selvmotsigende er at disse [østlige] individene som blir vestliggjøringens intellektuelle medsammensvorne […] til tider kommer i forgrunnen som Vestens politiske motstandere…[Men] det ville ha vært helt logisk at idéene som sprees av de vestlige vender seg mot aftenlandene selv, siden de er av en sort som kun kan forårsake splittelse og ruin. Det er gjennom disse idéene at den moderne verden vil gå til grunne på et eller annet vis. Det er av liten betydning hvorvidt dette skyldes splid mellom Vestmaktene – krangel mellom nasjoner – mellom sosiale klasser, eller som enkelte forfekter, via angrep fra “vestliggjorte”  folk fra øst…Uansett, enhver fare Vesten står overfor har sitt utspring i Vesten selv”.

Se også “Former verden i sitt bilde” av Serge Halimi

Relatert

Europas eksistensielle ”de-konstitusjon” – Michael Marder

Foredrag av Pål Steigan: Kampen om jordas energiressurser

Hinsides høyre og venstre: Claudio Gallo intervjuer Alain de Benoist

Apokalypsens fire ryttere – del II

Kaosets metafysikk – Alexander Dugin

FREMTIDENS ONTOLOGI – Alexander Dugin

Hinsides historiens slutt? – del I

Hinsides historiens slutt? – del II

Hinsides historiens slutt? – del III

Bombeiver og signalpolitikk

Mer vekst = mer ulikhet?

Ikke se til Canada

Imperiers syklus – Sic transit gloria mundi

Frykten for Russland

Konflikten i Ukraina og Vestens upålitelige analyseverktøy

Gatas parlament og den usynlige verdenskrigen

Snowdens avsløringer – hvor står vi i dag?

Fuck the EU – NRK Dagsrevyen tatt i sitatfusk om Ukraina

Hva er neoliberalisme?