Hvor trygg er maten din, egentlig?

Alm-ostre

Effektivisering har en pris. Du får det du betaler for. Det meste av innsparinger får du ved å senke kvaliteten. Ved å kutte hjørner, eller øke risikoen. Hvor langt er du villig til å gå i å gamble med folkehelsen ? Hvor langt er du villig til å gå i et beredskapsperspektiv? Hvor mange liv er du villig til å ofre på prisens alter?

Av Lars Granlund, Bonde, foto: Alm Østre biodynamisk gård, A. Viken

«Allerede i dag legger norsk forbruk beslag på over 1,7 millioner dekar andre steder på kloden. Hovedsakelig grunnet kjøttproduksjon som altså er frikoblet fra ressursgrunnlaget vårt. Dette skjer samtidig som matfatet i utmark og fjell gror igjen her på bjerget. Våre minst tilgjengelige arealer går ut av produksjon, Miljø og kunnskap forsvinner ut av enkelte bygder. Våre bynære arealer går ut av produksjon grunnet nedbygging. Her finner vi store etiske utfordringer. Stor sårbarhet. Og stor risiko.»

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sier at maten er trygg. Mattilsynet sier at maten er trygg. Det er godt nok. Hva er godt nok? Ok – du dør ikke av det i morgen! Helsemyndighetene gjør sine risikovurderinger. I Danmark har man i mange år akseptert rundt 10 dødsfall i året grunnet salmonella og e-coli. I nyere tid har vi stor økning av antibiotikaresistente bakterier og det har nå kommet fram at det er 3 dødsfall i Danmark de siste par årene på denne kontoen. Dette er vanlige konsumenter og ikke folk som jobber i farmene. De tidligste vurderingene av risiko rundt dette handlet om at risikoen var størst for de som jobber i kontakt med besetningene. For konsumenter er omkvedet: – det er trygt.  Hvor langt er du villig til å gå for ikke å opprøre befolkningen? Hvor mye informasjon holdes tilbake for at folk skal føle seg trygge? Hva er gjeldende kostholdsråd? Fritt etter hukommelsen ( for her er det viktig med enkle beskjeder – altså hva den vanlige mann husker i hverdagen):  variert kosthold , grovt brød, fisk og lyst kjøtt. Altså kylling og svin.

Ja, det er magre produkter, men kvaliteten er ikke optimal. Det fettet som finnes der har feil sammensetning eller balanse. Dette skyldes i hovedsak bruken av soya i kraftfôret. Bytter man ut soya med en miks av raps og linfrø, vil denne balansen bedres betraktelig. Men det er vel – godt nok. I nyere tid har vi sett hvor feil disse myndighetene tok mht. svineinfluensa og risikovurderinger angående en ikke utprøvd vaksine.

Er det “godt nok”? Hvor står vi når helsemyndighetene bygger ned befolkningens tillit til seg selv? Når de i det ene momentet roper ulv på feil grunnlag og i andre sammenhenger opererer med – godt nok?

En ting er å vurdere risiko for den enkelte konsument i et kort perspektiv. (du dør sannsynligvis ikke i morgen) Et annet moment er at disse fabrikkene er arnestedet for antibiotikaresistente bakterier, Salmonella, E-Coli og svineinfluensa.

Hvor står vi så med tanke på dyrevelferd? Kyllingene og grisen har rettigheter! Det reguleres med hvor stor tetthet de får lov å ha. At de skal ha mat og rent vann. At de skal ha tilsyn og hjelp ved sykdom. Det er regler for hvor langt de kan kjøres til slakteriet. Det er et stort misforhold mellom disse reglene og dyrenes såkalte naturlige habitat. Er det – godt nok? Det har i de senere åra vært avdekket en rekke brudd på regler både i fjøs og slakterier. Er det – godt nok? Finnes det mørketall? Når det gjelder kyllingen Ross 308, hadde den antakelig ikke klart seg lenge i et såkalt naturlig habitat. Til det er den altfor hurtigvoksende og beinskjør.

Hvor mye mat kan jorden produsere globalt og lokalt ( altså kg pr areal) ? Er det et tak eller snakker vi om et tre som kan vokse inn i himmelen. Når jeg hører bedriftsøkonomene snakke høres det ut som det siste. Det står bare på effektivisering. Man snakker ofte om matsikkerhet. De fleste tenker da på om den er sikker å spise ( du dør ikke i morgen). Hvor mange mennesker dør hver dag på grunn av matmangel? Burde det momentet være med i spørsmålet om matsikkerhet? Burde det være med i regnestykket til bedriftsøkonomene? Kan matmangel ha en sikkerhetspolitisk faktor? Øker det faren for krig og terror? Hva er konsekvensene av at de 30 % rikeste i verden legger beslag på mellom 70 og 80 % av jordens dyrkbare areal. Dersom alle mennesker skulle ha en diett som en gjennomsnittlig USA-borger ville det kun være plass til 3 mrd mennesker på jorda. Det norske fotavtrykket mht kjøttforbruk er ikke langt unna. Hadde vi alle hatt et kosthold som i India, ville det være plass til 11mrd. mennesker på kloden. Tankekors? Kjøttsulten? Er det godt nok? Allerede i dag legger norsk forbruk beslag på over 1,7 millioner dekar andre steder på kloden. Hovedsakelig grunnet kjøttproduksjon som altså er frikoblet fra ressursgrunnlaget vårt. Dette skjer samtidig som matfatet i utmark og fjell gror igjen her på bjerget. Våre minst tilgjengelige arealer går ut av produksjon. Miljø og kunnskap forsvinner ut av enkelte bygder. Våre bynære arealer går ut av produksjon grunnet nedbygging. Her finner vi store etiske utfordringer. Stor sårbarhet. Og stor risiko. Vi ser også en økende grad av kolonialisering både med land som leier og ”kjøper” areal utenlands. Og internasjonale selskaper som enten ved patenter eller ”oppkjøp” er med på en grad av kolonialisering.

Dersom vi ser på andre mål for effektivitet enn bedriftsøkonomenes mantra; volum, pris, kapital og arbeidsinnsats, Kan vi se på de ca 20 % av verdens matprodusenter som forsøksvis skaffer mat til 70 % av verdens befolkning. Her finner vi gjennomgående høyere arealutnyttelse, høyere både kvalitet og volum pr da enn i det industrielle landbruket. Du finner lavere miljømessige fotavtrykk. Det som finnes av kjøtt- og melkeproduksjon nyttegjør seg av beiter og annet areal som ikke fortrenger planteproduksjon. Mens gjødsla fra dyra samles for å brukes til planteproduksjon eller er med å forbedre beitene. Ja, det er mere arbeidsintensivt. – Men heldigvis er ikke arbeidskraft en mangelvare her i verden. De gangene deres marked blir konkurranseutsatt. – Som en skipslast med velmenende dumpede varer fra Industrilandbruket, får ikke disse lokale solgt sine varer og må legge ned. Deres areal går ut av produksjon, deres kunnskap forsvinner med dem til byene for å søke arbeid (eller tigge).

«Det er fascinerende å lese Kapital, Finansavisen og Dagens Næringsliv. Når det gjelder biler, restaurantbesøk båter og duppeditter , er det bare kvalitet som teller. Nærmest er mantraet; – Jo dyrere det er, dess bedre er det. Matproduksjon til almuen skal ikke koste noen ting. Her holder det med “godt nok”. Pris er eneste kvalitetsbegrep.»

Så til noen miljømessige utfordringer. Vannforbruk og forurensing. Drenering og rørlegging av bekkefar. Grunnvann som synker. Avrenning og erosjon. Jordpakking grunnet for tungt utstyr. Dersom en skal doble kapasiteten til en traktor og bearbeidingsutstyr mht tiden det tar å utføre oppgaven, får man antakelig 3 ganger så høy vekt, 5 til 6 ganger dieselforbruk og rundt 3- gangen i kapitalbinding/ investering. Man vil i intensive gressproduksjoner øke sprøytemiddelbruken. Få mer monokulturer. Risikoen for sårbare arter som bier og humler øker betraktelig. Risikoen for utarming av jorda øker.

Det er fascinerende å lese Kapital, Finansavisen og Dagens Næringsliv. Når det gjelder biler, restaurantbesøk båter og duppeditter , er det bare kvalitet som teller. Nærmest er mantraet; – Jo dyrere det er, dess bedre er det. Matproduksjon til almuen skal ikke koste noen ting. Her holder det med “godt nok”. Pris er eneste kvalitetsbegrep.

Kan markedsliberalismen svare på disse utfordringene? Eller må matproduksjon ses på som samfunnsbygging? – Et samfunnsansvar? Kultur? Heldigvis har regjeringen oppdaget OPS (Offentlig Privat Samarbeid) Det er på sin plass å si velkommen etter! Dette har Norsk landbruk og Norske myndigheter drevet med siden krigen. Markedsliberalismen som teori for matproduksjon er i beste fall et risikoprosjekt. Bedriftsøkonomiske modeller for samfunnsbygging kan ikke ta med alle faktorer i regnestykket. Så kjære Trygve Hegnar, du som kan tallene og er så god til å regne. – Kan du regne ut svaret på disse utfordringene? Dersom du mener at markedet er svaret, gleder jeg meg til å se den modellen. Dersom du ikke finner svaret vil jeg helst slippe å se deg som såkalt ekspert på samfunnsøkonomi. Du er ekspert på å bygge egen formue (bedriftsøkonomi), men kan ingen ting om matproduksjon og samfunnsbygging.

Matproduksjon krever hånda på rattet politisk. Etikk, miljø og sikkerhet rundt matproduksjon krever politisk handlekraft. Flere hender og fingeren i jorda til å utføre oppgavene og øyne til å se. Må man knuse noen egg for å lage omelett eller hvor går smertegrensen?

 

Relatert

Miljøforsker spiser aldri oppdrettslaks

Trenger vi matproduksjon i Norge?

Motstrømstaten Vermont – det bærekraftige landbrukets tilbakekomst i agroindustriens hjemland

Mens vi venter på et bondeopprør

Såkornet – mythbusters for en ny landbrukspolitikk

Skal vi prøve noe nytt? Hva med en rettferdig pris for maten? – opprop for bondesolidaritet

Allianse for ny landbrukspolitikk sier nei til frihandel

Pengefølelsen – Hvis mat blir en knapphetsvare, har 2500 milliarder symbolkroner ingen verdi

Dagros og Soyaimporten

10 teser for en sultfri verden

Andelslandbruk – mat som viser bondens ansikt