Til skjebnegudinnene – Friedrich Hölderlin
En sommer til er alt hva jeg ber om nå
og så til sist en høst full av moden sang,
og la mitt hjerte så, med større
fattethet skilles fra strengespillet.
I Hades kan en sjel ikke finne fred
som ikke her har vunnet sin guddomsrett,
men har dét en gang lykkes meg, som
ligger meg sterkest på hjertet, diktet,
så la det komme, skyggenes stumme liv,
og også uten sang vil jeg gå dit ned
og uten klage. En gang har jeg
levet, som guder, og mer trengs ikke.
– Friedrich Hölderlin, An die Parzen (1798) –
Relatert
American Beauty – The bag scene
Å møte et barn i blikket – André Bjerke
Husk én ting, barnet mitt (om løgnen)
For Anatole France (om det skjønne)
Passivitetens tidsalder eller hvordan leve bortenfor og med begrepene