Mer vekst = mer ulikhet?
Oxfam publiserte tidligere i år sin rapport, Working for the few – Political capture and economic inequality. Her følger et utdrag fra rapporten.
Av Stein Gjendem, statsviter
Verden har i løpet av de siste 25 år vært vitne til økt konsentrasjon av rikdom blant eliten. Dette globale fenomenet har ført til at den fattigste halvdelen av verdens befolkning eier mindre enn de rikeste 85 menneskene i verden. Slike grove inntektsforskjeller er moralsk tvilsomt, nedverdiger mennesker og multipliserer en hel rekke samfunnsproblemer.
I fjor ble 210 nye dollarmilliardærer medlemmer av den allerede eksklusive gruppen på 1426 individer verden over. I lys av de siste års globale finansielle kriser kan det sikkert virke overraskende for mange at en slik utvikling finner sted. Men krisene har kun skapt forbigående fall i formuen til eliten. Tapene er gjenvunnet, med overskudd, i følge tallene til Oxfam. Veksten i bedrifters overskudd og direktørlønninger viser ingen tegn til avtakelse. Til og med kapitalens årlige syklubb, World Economic Forum, rangerte voksende inntektsforskjeller som verdens nest største problem i de kommende 12 til 18 måneder.
Rapporten til Oxfam skal naturligvis ikke hylles i sin helhet, men den har noen sentrale poeng som bør løftes frem:
- Rundt halvparten av verdens rikdom er nå i hendene på omtrent 1 prosent av verdens befolkning.
- Formuen til verdens rikeste 1 prosent tilsvarer ca. 665.000.000.000.000 norske kroner.
- Til sammen eier den fattigste halvdelen av verdens befolkning det samme som de 85 rikeste menneskene i verden.
- Syv av ti personer i verden lever i land hvor økonomisk ulikhet har økt de siste 30 årene.
I land der man har datagrunnlag fra 1980 til 2012 viser tallene at de rikeste 1 prosent i 24 av 26 land økte sin andel av landets samlede inntekter.
Mellominntektsland er interessante i denne sammenhengen fordi brorparten av verdens fattige bor nettopp der. Mange av disse landene var lavinntektsland med betydelig lavere nivåer av ulikhet for kun noen tiår tilbake. Siden den tid har introduksjon av turbokapitalisme og økonomisk vekst skapt en avgrunn mellom eliten og menigmann (Figur). Enkelte land i Latin Amerika (Argentina, Brasil og Mexico) har klart å reversere denne utviklingen. Fremskrittene er imidlertid så små, og ulikhetene fortsatt så store at det er altfor tidlig å si noe fremtidige trender, hevder Oxfam.
Ikke bare vokser ulikhetene i mellominntektsland, de vokser faktisk i samtlige høyinntektsland i G20, unntatt Sør-Korea. Til og med i det tilsynelatende egalitære og oljesmurte velferdssamfunnet vi bebor vokser ulikhetene (figur). Andelen av totale inntekter som går til den rikeste 1 prosent av befolkningen har økt med svimlende 60 prosent de siste tretti årene. I Sverige har utviklingen vært enda mer pervers, mens utvikling i Danmark ikke har vært like dramatisk.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) publiserte nylig sine tall for 2013. Beregningene viser at lønnsveksten i finanssektoren i Norge var på 6,7 prosent, mens gjennomsnittet for alle lønnsmottakere i Norge var på 3,9 prosent. Institutt for samfunnsforskning har vist at middelklassen i Norge viskes ut av et kappløp mot toppen og bunnen. Yrkene med lavest og høyest lønn i Norge har nemlig hatt størst økning i sysselsetting i periode 1997 og 2006, mens det var nedgang i mellominntekstyrker.
Middelklassen eroderes vekk til fordel for et strengere skille mellom privilegerte og upriviligerte. Antall mennesker i de ni best betalte yrkene i Norge økte med 3,3 prosent i nevnte periode, mens de fire yrkesgruppene med lavest lønn fikk 2,2 prosent høyere sysselsetting. I samme periode falt sysselsettingen med 5,5 prosent i mellominntektsyrkene som ofte innehas av middelklassen.
Relevant link
Trader on the BBC says Eurozone Market will crash
Relatert
Sensurert TED-konferanse: “De rike skaper ikke jobber”
Occupy Wall Street – Rettferdig, men retningsløs systemkritikk
Apokalypsens fire ryttere – del II
Hinsides historiens slutt? – del II
Hinsides historiens slutt? – del III