Tregreningen og det moderne samfunnet – del IV

I denne firedelte føljetongen presenteres et tredje alternativ bortenfor (men ikke nødvendigvis “imellom”) aksen liberalisme-sosialisme. Nemlig Rudolf Steiners tanke om sosial tregrening. Denne visjonen har kanskje blitt betraktet som både halvt født og halvt dødt av ettertiden, men har i etterkant av finanskrisen gjort hevd på en fornyet aktualitet. (Del I, del II & del III)

Av Henning Næss, forfatter

Man kan finne spor av tregrening i moderne samvirkelag, i synet på at samarbeid er viktigere enn makt, og i sivilsamfunnets protest mot ensidig økonomisk tenkning, med påfølgende utbytting av mennesker både i den tredje og i den vestlige verden.

5. OPPSUMMERING

Under ånds- eller kulturområdets sfære, som er frihetens domene, råder den individuelle friheten, oversikten og innsikten, de individuelle overbevisningene og evnene. Her inngår alt det som hører inn under skole, kunst, foreninger og religion. Under det rettsligpolitiske området, som er likhetens sfære, hører demokratiske beslutningsprosesser, lovgivende og utøvende politiske myndighet, inkludert kommune og rettsvesen. Under det økonomiske livs område, som er brorskapet sfære, hører gjensidig hjelp for felles behovsdekning, og økonomisk virksomhet basert på samvirke i ulike samarbeidsorganer.

Som nevnt: tregrening er ikke ment å skulle innføres i morgen, men bør snarere ses på som et bidrag til en stadig diskusjon om hvordan samfunnet bør organiseres best mulig, slik at det på mest rettferdig vis ivaretar menneskets makt, muligheter og rettigheter. Tregrening er en teori som er ment å skulle videreføre de grunnleggende franske revolusjonsidealene, og til å skulle stimulere til nytenkning blant både økonomer og filosofer.

Man kan finne spor av tregrening i moderne samvirkelag, i synet på at samarbeid er viktigere enn makt, og i sivilsamfunnets protest mot ensidig økonomisk tenkning, med påfølgende utbytting av mennesker både i den tredje og i den vestlige verden. Tregrening kan også bidra til å sette miljøspørsmål i et nytt perspektiv. De er også et alternativ til nyliberalismen, som anser frihet synonymt med økonomisk frihet, mens ånds-og rettslivet må lide under denne skjevheten.

Hovedgrunnlaget for tregrening kan man finne igjen i Steiners hovedverk Frihetens filosofi. Setter man denne boken i sammenheng med Steiners tregreningsidé, kan man se med hvilken frustrasjon og kraft Steiner gikk inn i høyst reelle konflikter: at mennesket er et fritt skapende vesen som skaper samfunnet for sin egen skyld. Ikke for å underkaste seg abstrakte prinsipper i utopisk forstand, enten de er kommunistiske eller det liberalistiske.

Tregrening kan bidra til større forståelse for at alle minoriteter i et samfunn bør har rett til å kunne rendyrke sine egne verdier og religiøse behov. Også hvis de går på tvers av landets offisielle religion.

I artikkelen «Ideer til et annerledes samfunn» skriver Peter Normann Waage: «Fra ett synspunkt sett fremstår tregreningen som ett blant mange mislykkede samfunnsmessige reformforsøk, og den er blitt vel plassert som kuriositet i historisk museum, og de sider Steiner så intens forsøkte å bekjempe, har seiret. Men betrakter vi tanken fra en annen side, ser vi at denne seieren er mer enn tvilsom. Ingen kan sies å ha ønsket de samfunnsforholdene som vokste frem etter 1. verdenskrig, det gjelder både for vestens kapitalisme og den tidligere Sovjetunionens sosialisme (…) Steiners utgangspunkt i tregreningen er organiseringen av de samfunnsmessige institusjonene slik at mennesket får anledning til å utfolde sine evner og bevare sin verdighet». (Cogito nummer 24, side 7- 8, 2012). Utgangspunktet er som nevnt Steiners hovedverk Frihetens filosofi.

Det er også et faktum at mange rasekonflikter i verden har sin årsak i nasjonalitetskonflikter, som dermed ligner på de konfliktene som oppsto mellom Tyskland og Polen (angående Oberschlesien). Åndslivet krever en fristilling fra slike nasjonale verdier, den krever å være sine egen virkelighet, uavhengig av all nasjonalitetsdannelse.

Tregrening kan bidra til større forståelse for at alle minoriteter i et samfunn bør har rett til å kunne rendyrke sine egne verdier og religiøse behov. Også hvis de går på tvers av landets offisielle religion. Fri religionsutøvelse bør kunne finne sted blant minoriteter i et land med en annen dominerende religionspraksis.

Man bør også kunne forvente respekt fra den religiøse majoriteten. Denne respekten bør bero på at man ikke bevisst går inn for å håne andre personers religiøse overbevisning. Men man skal selvsagt aldri godta Sharia-lovgivning i Norge.

Ideen om åndsfrihet kan også bidra til å vise at det er mulig å tenke helt annerledes når det gjelder hva penger skal ha for en funksjon i samfunnet, og hvordan vi definerer og verdsetter begrepet «arbeid». Tregreningen kan også gi verdifulle bidrag til spørsmålene rundt konflikter som omhandler tale- og trykkefrihet, og forholdet mellom frihet, toleranse og respekt, som også er spørsmål som Peter Normann Waage har beskjeftiget seg med.

Grunnlaget for dannelsen av Steinerskolene er at Steiner ville skille mellom politikk og pedagogikk. Dette i motsetning til hva som er tilfelle i de skandinaviske landene. Her er vi vant til at staten blander seg inn i samfunnslivet og at staten styrer skolene. I Norge går stadig diskusjonene høyt om hvilken rolle det skal være mellom offentlige og private skoler.

Å nekte alternative institusjoner sin plass i samfunnet, ville for Steiner bety at det beste i den liberalistiske ånden, nemlig friheten, blir fornektet. Og dermed også den enkeltes skaperkraft. Et slikt statlig forbud fører til vår egen umyndiggjøring, hvilket legger til rette for overformynderi. Det vil også bidra til å skape et samfunn der penger eller statlige strukturer er viktigere enn enkeltmennesket.

Steiner ville først og fremst skape et samfunn som tar hensyn til enkeltmennesket, i beste libertarianske ånd. Den norske staten har utvilsomt paternalistiske trekk, og bestemmer for eksempel i mange henseender over hva mennesket skal gjøre og tenke. Men på den annen side må vi huske at Steiners radikale ideer aldri innebar noen tro på at den økonomiske liberalismen skulle være enerådende. Det gjenstår å diskutere hvordan hans økonomiske ideer lar seg forene med hans sosiale utopi.

Nå var Steiner ingen motstander av eiendomsretten. Men han mente at den skulle ha sine begrensninger. På samme måte skilte han også mellom arbeidet og lønnen som kommer av arbeidet. Enkelte vil ha vanskelig for å svelge at han ikke sammenstiller frihet med økonomisk frihet, og dermed ikke gjør seg til talsmann for økonomisk liberalisme til tross for sine klart kulturliberalistiske holdninger.

Dersom noen skulle lure på om Steiner ville vært tilhenger av EU eller ikke, er svaret temmelig opplagt: Han ville ikke vært EU-tilhenger. Det skulle fremgå temmelig klart av tregreningstanken.

For eksempel hevder Lars Frederik H. Svendsen i sin siste bok Frihetens Filosofi – en bok som ikke har noe som helst med Rudolf Steiner å gjøre – at det hittil har manglet en troverdig teori som kan forene politisk frihet og rettferdighet med økonomisk egalitarianisme. Han mener med andre ord at økonomisk liberalisme er en forutsetning for politisk frihet. Han skriver: «Landene med størst økonomisk frihet er også landene med minst økonomisk ulikhet» (118, 2013).

Allikevel må det være lov til å hevde at Steiners blanding av libertarianske verdier og økonomiske egalitetsprinsipper nettopp er denne skissen som Svendsen etterlyser. Man kan like tregrening eller ikke, tro på den eller ikke. Men Steiners strukturmodell gjør det nettopp  mulig å skille samfunnsdelene på en annen måte enn i dag. Noe som innebærer at talent kan belønnes på en annen måte enn gjennom næringslivets pengesekk, og der penger ikke er den eneste målestokken på hvor frie vi er, eller på hvor lykkelige vi kan bli. Den har også bidratt til utviklingen av en mer sosial kunst, hvor Joseph Beuys (1921-1986) har vært den mest markante eksponenten.

I et intervju fra 1982 uttalte Joseph Beuys følgende: «Etter mitt syn er det de menneskelige evnene som utgjør kapitalen, de man meget vagt beskriver med det motepregede begrepet `kreativitet.` Derfor danner utviklingen av menneskelige evner grunnlaget for menneskehetens egentlige kapital, og slett ikke pengene. Pengenes betydning i kapitalismen og kommunismen er et problem for seg, vi vet jo at dype misforhold har sine røtter her. Og det har blitt slik dels fordi det ikke frembringes noe åndsliv ved åndslivets produksjonssteder, og dels på grunn av den stilling pengene har fått – altså de pengene man misvisende har kalt kapital» (62, 2002.).

Dersom noen skulle lure på om Steiner ville vært tilhenger av EU eller ikke, er svaret temmelig opplagt: Han ville ikke vært EU-tilhenger. Det skulle fremgå temmelig klart av tregreningstanken. Dersom man fremdeles tviler, er det kanskje nok med denne ene påstanden fra Tregrening: «Det er en uting å ville organisere de økonomiske kreftene i et abstrakt verdensfellesskap» (17, 2008).

(Del Idel II & del III)

 

Kilder

Agora. Journal for metafysisk spekulasjon. «Nyliberalisme». Nr, 1. 2011.

Hegge, Hjalmar. Frihet individualitet og samfunn. En moralfilosofisk erkjennelsesteoretisk og sosialfilosofisk studie i menneskets eksistens. Antropos forlag 2003

Menendez, Augustin José. «Europas fem dype kriser». Morgenbladet 15. – 21. Mars 2013

Steiner, Rudolf. Tregrening. Vidarforlaget 2008. Oversettelse og etterord av Peter Normann Waage

Svendsen, Lars Frederik H.. Frihetens filosofi. Universitetsforlaget 2013

Waage, Peter Normann. Mennesket, makten og markedet. Rudolf Steiners sosiale ideer i møtet med globaliseringen. Pax forlag 2002.

 

Relatert

Tregreningen og det moderne samfunnet – del I

Tregreningen og det moderne samfunnet – del II

Tregreningen og det moderne samfunnet – del III

Kalasha – en rødlistet kultur

Til min generasjon

Frihetens grenser

Tre velmente råd for de nye natursamfunnene

Fremtiden tilhører småbøndene

Politikkens komplementære natur

Demokrati eller folkestyre, har vi noe valg?

Fra by og land, mann mot mann til visjon 2040 II