Tregreningen og det moderne samfunnet – del III

I denne firedelte føljetongen presenteres et tredje alternativ bortenfor (men ikke nødvendigvis “imellom”) aksen liberalisme-sosialisme. Nemlig Rudolf Steiners tanke om sosial tregrening. Denne visjonen har kanskje blitt betraktet som både halvt født og halvt dødt av ettertiden, men har i etterkant av finanskrisen gjort hevd på en fornyet aktualitet. (Del I, del II & del IV)

Av Henning Næss, forfatter

Man må spørre seg hvorfor Occupy Wall Street-bevegelsen ble oppfattet som så farlig. Er det simpelthen truslene fra det frie folket, altså folket som åndsmakt, som er det farlige ved den? Og er dét den viktigste grunnen til at den har møtt så mye motstand?

3. MENNESKET

Hvilken makt har mennesket i det moderne samfunnet? Samfunnet består bare av enkeltmennesker. Men til sammen utgjør summen av enkeltmenneskene en helhet. Steiner var opptatt av å ivareta enkeltmenneskets rettigheter, men han hadde også øye for helheten. Skal for eksempel staten spille den tunge rollen som oppdrager overfor det norske folk?

Det kan hevdes at den til tider utviser en ganske drøy form for paternalisme. Til gjengjeld har vi i liten grad opplevd ren spekulasjonsøkonomi. Vi har ikke opplevd lignende tilstander i Norge som i USA når det gjelder bankkriser og påfølgende sosiale kriser. Tror man at finanskriser ikke får følger for samfunnslivet, tar man feil.

Man regner da ikke med sivilsamfunnets makt, som i løpet av de siste årene har vist seg som en kraftig samfunnspåvirker. Som belysende eksempel her kan bevegelsen Occupy Wall Street nevnes, som hadde sin opprinnelse i Zucotti park i New York i september 2011. Det som er det mest bemerkelsesverdige med Occupy Wall Street er ikke bestrebelsen og dens uklare ideer, men motstanden den har møtt gjennom utallige politiaksjoner fra den dagen bevegelsen ble skapt.

Man må spørre seg hvorfor Occupy Wall Street-bevegelsen ble oppfattet som så farlig. Er det simpelthen truslene fra det frie folket, altså folket som åndsmakt, som er det farlige ved den? Og er dét den viktigste grunnen til at den har møtt så mye motstand?

Politiet viste brutal fremferd mot demonstrantene, som ble fjernet med vold og bruk av pepperspray, hunder og strips. Folk ble bakbundet og noen til og med banket opp og fengslet for kortere eller lengre perioder. Dette må igjen ses på bakgrunn av de såkalte «Patriot Act-lovene» i USA, etter at Senatet vedtok å kunne deportere alle statsborgere som ble mistenkt for terrorisme eller planlegging av terrorisme. Ifjor vinter ble det vedtatt enda en lov: «National Defense Authorization Act», som åpner for kontroll av egne statsborgere, ved at de kan arresteres uten lov og dom, også innenfor USAs egne grenser.

Man kan forstå lovene som en del av kampen mot terrorisme, men man kan også lett tenke at kampen mot terrorisme brukes som et stedfortredende argument mot en annen trussel: Sivilsamfunnets makt. Uansett forteller dette helt tydelig noe om hvilken trussel sivilsamfunnet utgjør overfor statsmakten og næringslivet. Farlig blir sivilsamfunnets makt først når den grupperer seg og danner forgreninger som protesterer mot statens retningslinjer, og mot dens kobling mellom næringslivsinteresser og statlige interesser. Sivilsamfunnets makt går under det vi tidligere har benevnte som åndslivsmakten i samfunnet.

Som det mest markante eksempelet på en som har beskjeftiget seg aktivt med tregrening de siste tredve årene, er det naturlig å trekke frem Nicanor Perlas (født 1950) fra Filippinene: «En altomfattende bærekraftig utvikling må utgå fra premisset om at det finnes nøkkelinstitusjoner som representerer tre forskjellige samfunnsområder, og derfor i prinsippet hele det sosial livet. Disse tre institusjonene vil utvikle perspektivene som samsvarer med det området hver av dem representerer. Forretningslivet vil være opptatt av økonomiske spørsmål. Regjeringer vil være opptatt av politiske spørsmål. Sivilsamfunnet vil være opptatt av åndelige spørsmål. En altomfattende bærekraftig utvikling vil derfor se flere nye aspekter ved utviklingen: patriotisk, kulturelt, enn si sosialt, økologisk, menneskelig og åndelig» (196-197, 2002).

Nicanor Perlas er en betydelig tregreningsorganisator. Han er ingen revolusjonær, men vil på en langsom måte bidra til en rettferdigere fordeling av verdens ressurser. Han har blant annet engasjert seg i fattigdomsproblemer på Filippinene, ved aktivt å hjelpe fattige mennesker til å bli låntagere. Dette for at de kan starte sine egne forretninger og bedrifter. Eller bare å skaffe seg et økonomisk løft, uten at bankene tenker på dem som ulønnsomme låntagere. Han var med på å starte Life Bank, som har spesialisert seg på å låne penger til fattige mennesker.

Ideen bak tregreningen er overraskende moderne, men ikke ment å skulle innføres en gang for alle: Den er snarere en idébank for hvordan enkeltmennesket kan virkeliggjøre sine egne ideer og få sikret sine rettigheter i det moderne samfunnet, uten å bli overkjørt av økonomiske eller statlige interesser. Det vil sikre at det enkelte mennesket i best mulig grad kan leve med sine inderligste overbevisninger, uten at disse reguleres eller overkjøres av statens interesser.

Hvordan skal religiøse minoriteter kunne ivareta sine interesser i et globalt samfunn, når staten bestemmer over menneskers åndsliv? Og hvor går grensen mellom retten til fri religionsutøvelse, og undertrykkelse av andres frie religionsutøvelse?  Slike spørsmål kan bare avgjøres rettslig. Åndslivet skal være fritt, og der hvor den enes frihet fører til overtramp over den andres, må rettslivet tre inn og avgjøre uenigheten. Men uklare forhold mellom de tre samfunnsmaktene gjør samarbeid vanskelig.

 Mange åndsmennesker og intellektuelt anlagte har, fordi de ikke føler seg nyttige, trukket seg helt tilbake fra samfunnet, og hevder at de bare skriver for seg selv.

4. MAKTEN

Steiner tregreningsimpuls fremkom i en svært vanskelig tid for for Europa, og ikke minst for Tyskland. Steiner visste at i næringslivs- og markedssammenheng blir alt betraktet som vare. Dette er et faktum. Men ved å sikre at næringslivsinteressene ikke blir definert bare av næringslivet, og blir en del av en global produksjonsstimulering, men begrenses med tregreningsimpulsen som grunnlag, får både næringsliv, åndsliv og rettsliv sitt eget område. På den måten unngår man at verdier som i utgangspunktet ikke tilhører næringslivsinteressene, blir slukt av disse. En utvikling som blant annet Karl Marx advarte mot. I det moderne samfunnet blir alt til vare. Også mennesket, skrev han. Steiner la til at mennesker ikke bare blir til vare for seg selv, men også for andre.

Selv om Steiner mente at brorskapet eksisterer i næringslivet som grunnleggende struktur, betyr ikke dette at han var motstander av den private eiendomsretten. I Tregreining skriver han med brodd mot datidens sosialister: «Selv om den private eiendomsretten historisk er et resultat av maktbruk og erobringer, er den like fullt også et resultat av de individuelle ferdighetenes sosiale skaperkraft. Ikke desto mindre er dagens sosialister av den mening at dens undertrykkende virkning bare kan avskaffes om den forvandles til felles eiendomsrett. De stiller følgende spørsmål: `Hvordan kan den private eiendomsretten til produksjonsmidlene opphøre, slik at den undertrykkelsen av de eiendomsløse den fører med seg, kan avskaffes`? 

En av den sosiale organismens livsbetingelser består i at den personen som kan tjene allmennheten gjennom sin personlige kyndighet, ikke må fratas muligheten til å gjøre det ut fra sitt eget, frie initiativ.» (84, 2008.) Men han legger til: «På det nåværende stadium er det ikke mulig at den enkeltes evner og kyndighet kan tjene økonomien på et fruktbart vis uten fri forvaltning av kapitalen. Skal produksjonen bære frukter, må den forvaltes fritt, ikke fordi det tjener enkeltmennesker eller gjør en gruppe mennesker en fordel, men fordi det er hva allmennheten er best tjent med  – forutsatt at det skjer med en forankring i sosial forståelse» (85, 2008).

Han forsvarer altså ikke det frie initiativet ut fra en tenkning om at samfunnet er bygget på konkurranse, men fordi det er denne formen for næringsliv som på det nåværende tidspunkt vil kunne fungerer best ut fra en sosial forståelse av hva som tjener samfunnet og enkeltmennesket. Det siste er uhyre viktig for å kunne forstå Steiners tregrening.

Ingen spurte etter Goethes Faust før verket ble skapt. Vi kan derfor ikke sidestille majones med bøker. Majones kan masseproduseres. Det kan også bøker. Men ikke åndsinnholdet i bøkene, som er fremkommet gjennom den enkeltes frie skaperkraft. Det kan man ikke si om majones.

Mange åndsmennesker og intellektuelt anlagte har, fordi de ikke føler seg nyttige, trukket seg helt tilbake fra samfunnet, og hevder at de bare skriver for seg selv. De overlever på statlige subsidieordninger, og slike ordninger ville Steiner vært skeptisk til. Han var helt klar på at dersom du ikke kunne leve av dine åndslivspodukter, måtte du være villig til å ta annet, lønnet arbeid ved siden av. Han var ingen tilhenger av tanken om at staten skulle fungere som mesen for fattige kunstnere.

Men hvorfor er åndslivet blitt trengt opp i et hjørne? Hvorfor må den leve et kunstig liv? Dette kan være et resultat av at åndslivets kraft er så til de grader skrumpet inn i vår tid. Vi har fått en situasjon der skapende mennesker bortforklarer og bagatelliserer sine åndsprodukter. Slik har det ikke alltid vært. Vi kan bare tenke på hvilken enorm betydning åndslivet hadde i de kommunistiske landene før kapitalismen satte inn. Mye går tapt når pengemakten blir altomfattende. Det samme gjelder kanskje arbeid.

Varer kan defineres som «størknet kapital», som materialisert ånd. Da er arbeidet som gir lite økonomisk avkastning mindre verdifullt enn annet arbeid, selv om arbeidet ellers er meget samfunnsnyttig. Det vil si  skapende på en annen måte enn rent økonomisk. Selvfølgelig må det være en sammenheng mellom tilbud og etterspørsel. Men vi etterspør sjelden et konkret åndsverk. Dette fordi vi ikke vet hva verket dreier seg om før vi sitter med det i hendene. Åndsverket tilhører fremtiden.

Ingen spurte etter Goethes Faust før verket ble skapt. Vi kan derfor ikke sidestille majones med bøker. Majones kan masseproduseres. Det kan også bøker. Men ikke åndsinnholdet i bøkene, som er fremkommet gjennom den enkeltes frie skaperkraft. Det kan man ikke si om majones. Dets verdi må vurderes på en annen måte. Men spørsmålet er hva arbeidskraft kan oppleves som, og hvordan vi skal oppfatte begrepet «lønnsomt arbeid».

For å sikre sivilsamfunnets rettskraftighet i den næringslivsmessige sammenhengen, ønsket Steiner at det skulle bli nærmere kontakt mellom forbrukere og produsenter. Dette skulle skje gjennom assosiasjoner. Assosiasjoner vil sikre et nærmere forhold mellom forbruker og produsent. Som nevnt er vi alle er avhengige av hverandre innenfor næringslivets sfære. Vi produserer som kjent ikke ting bare for oss selv.

Ikke engang åndsmennesker kan for alvor hevde at de bare produserer sine produkter for seg selv, all den stund de faktisk ønsker å publisere sine bøker eller stille ut sine bilder på et galleri. Sosial kunst har for eksempel vært en viktig del av kunstlivet siden avantgardens fødsel.

Her i Norge er det særlig Hjalmar Hegge og Peter Normann Waage som har interessert seg for Steiners tregrening. I sin doktorgradsavhandling Frihet, individualitet og samfunn (1988) tar Hjalmar Hegge opp teorien om tregrening, og setter den i en både sosio-økonomisk og filosofisk kontekst.

I kapitlet «Samfunnets tregrening og selvstyring» skriver Hjalmar Hegge blant annet: «Poenget med friheten er at den er meningsløs, så lenge den ikke  innebærer sosial integrering, for næringslivsinteressene blir egoistiske så lenge den ikke tar broderskapet for øye, og rettslivet blir eneveldig og ensrettet så lenge den ikke har friheten og likhet for loven for øye.»

Ideen om desentralisering hører også inn under Steiners paraply. Frihet og likhet blir sett på som to grunnleggende forskjellige verdier i vårt samfunn. Her ser vi gjerne en tendens til politisk deling, hvor sosialistene legger større vekt på likhet, mens høyresiden legger større vekt på frihet.

Sosialistene tenker at likhet sikrer rettferdighet, mens de konservative og liberalistene tenker at den økonomiske friheten er en betingelse for den politiske og sosiale friheten. Men så lenge man velger likhet eller frihet som en fundamentalverdi i kampen om den politiske makten mellom høyre og venstre, blir det en maktkamp mellom det liberalistiske frihetsbegrepet og den sosiale likhetstanken.

Men problemet for begge disse to retningene er at de plasserer enten frihet eller likhet som eneste verdimålestokk for samfunnet. Dette fører igjen til at vi blir tvunget til å velge mellom frihet i det økonomiske liv eller ingen frihet i det hele tatt. Begge deler fører til strukturelle skjevheter, da likhet bare hører inn under rettslivet og frihet bare hører inn under åndslivet. Begge retningene fører til at åndslivet blir lidende, da det enten oppnår å bli styrt av det økonomiske livet, som under liberalismen. Eller av det statlige brorskapsidealet, som under sosialismen.

Men egentlig har både likhet og frihet sine røtter i den menneskelige individualiteten. Og man kan heller si at frihet er nødvendig for at likeverdige individer skal møtes i det offentlige rommet, slik at de skal kunne dyrke sine private interesser til det beste for allmennheten. Frihet og liker er dermed to sider av samme sak.

Del fire vil bli publisert i nær fremtid.

 

Kilder

Agora. Journal for metafysisk spekulasjon. «Nyliberalisme». Nr, 1. 2011.

Hegge, Hjalmar. Frihet individualitet og samfunn. En moralfilosofisk erkjennelsesteoretisk og sosialfilosofisk studie i menneskets eksistens. Antropos forlag 2003

Menendez, Augustin José. «Europas fem dype kriser». Morgenbladet 15. – 21. Mars 2013

Steiner, Rudolf. Tregrening. Vidarforlaget 2008. Oversettelse og etterord av Peter Normann Waage

Svendsen, Lars Frederik H.. Frihetens filosofi. Universitetsforlaget 2013

Waage, Peter Normann. Mennesket, makten og markedet. Rudolf Steiners sosiale ideer i møtet med globaliseringen. Pax forlag 2002.

 

Relatert

Tregreningen og det moderne samfunnet – del I

Tregreningen og det moderne samfunnet – del II

Apokalypsens fire ryttere – del II

Hva er neoliberalisme?

Til min generasjon

Occupy Wall Street – Rettferdig, men retningsløs systemkritikk

Frihetens grenser

Tre velmente råd for de nye natursamfunnene

Fremtiden tilhører småbøndene

Politikkens komplementære natur

Demokrati eller folkestyre, har vi noe valg?

Fra by og land, mann mot mann til visjon 2040 II