Marsjen mot Monsanto og kampen for naturmangfoldet
25. mai marsjerer og aksjonerer tusener av mennesker globalt mot Monsanto, patent på frø og GMO (genmanipulerte organismer). I Norge stiller i tillegg til flere miljøvernorganisasjoner, alle bondeorganisasjonene seg bak . På Alm Østre biodynamiske gård har man i dag en såaksjon for frøets og det giftfrie landbrukets fremtid.
I Norge er GMO enn så lenge forbudt, men protesten i Norge ha sin rot i at Mattilsynet nå ønsker å lempe på dette ved å tillate genmodifisert mais. I tillegg er oljefondet massivt inne i Monsanto.
Forskeren Thomas Bøhn ved forskningsinstituttet GenØk advarer mot GMO-mais på bakgrunn av urovekkende funn (les kronikk hos bioteknologinemnda her).
Det ligger mer enn helsebekymringer bak den massive protesten med utgangspunkt i amerikansk-baserte March Against Monsanto. At Monsanto er pekt ut som hovedmål, betyr ikke at de alene er formålet for marsjen. Formålet med marsjen er i hovedsak todelt:
Først å påvirke beslutningstagere til å ikke tillate at giganter som Monsanto monopoliserer frømarkedet gjennom patenter og derigjennom tvinger bønder til å kjøpe overprisede frø. Her ligger og en prinsippsak, nemlig at ingen skal ha rett til å ta patent på liv, og dermed gjøre mennesker avhengig av globale industrigiganters og instanser i sine daglige liv. Enten man er knyttet til jordbruk, havbruk eller rette og slett som alle mennesker er, avhengige av mat. Den andre like viktige delen er kampen mot GMO, handler og kampen for biomangfold. GMO benyttes aktivt for å gjøre bl.a. kornsorter, mais og soya resistente mot planteverns- og sprøytemidler som det velkjente Round up, for slik å kunne sprøyte avlingene intensivt. Jordbruket basert på giftsprøytning har ført til en drastisk reduksjon av i biomangfoldet/humusen i landbruksjorden. Dette påvirker og andre livsnødvendige prosesser for et bærekraftig landbruk, og biedøden er en sannsynlig konsekvens av dette.
I tillegg er konsekvensene av GMO, det vil si manipulasjonene av organismer på sitt beste uavklart og usikkert, på sitt verste viser forsøk at det kan være kreftfremkallende og sterkt skadelig. Uansett, det å påvirke enorme økosystemer har alltid konsekvenser, og det finnes ikke ett område i naturen hvor man ikke har opplevd drastiske negative konsekvenser gjennom snarveier. Oppdrettsindustrien hvor for fra GMO-produksjon faktisk er tillatt er et skrekkens eksempel på hva som skjer når man ut fra profitthensyn endrer økosystemer og dermed kystnaturen og marint liv for alltid.
Monsanto kontrollerer sammen med Du Pont og Syngenta over halvparten av verdens såfrømarked, og får mulighet til å hevde sitt globale monopol med beslutningstageres velvilje og bønders og vanlige folks motvilje.
Fra såfrøaksjon på Alm Østre 2012
Kampen mot patent på frø handler om helse og sunnhet, men og om naturmangfold, matsuverenitet, matmakt, ja bønders og folks rett til selv å forvalte markens grøde i pakt med egen kultur og natur. Dagens patentlovgivning som ble vedtatt i samsvar med EUs patentdirektiv som tillater patent på dyr og planter i 2004, begrenser retten til å benytte frø som er i samsvar med det egne naturgrunnlaget tuftet på velprøvd tradisjon. Det har gjort forkjempere for urkorn tilpasset hjemlige forhold, som Johan Swärd, til lovbrytere (les artikkel om Johan Swärd i DN, og omtale her i KV).
I Norge marsjerer man under følgende begrunnelse:
Hvorfor marsjerer vi?
• Vi ønsker trygg, giftfri mat, uten GMO
• Vi ønsker å informere den generelle befolkningen om dette alvorlige temaet; hvilken effekt dette har på helse, jordbruk, dyre- og planteliv etc.
• Vi ønsker boikott av Monsanto- og andre GMO-produkter
• Vi ønsker full åpenhet og merking av maten, inkludert offentlig informasjon om Monsanto og andre GMO-produkter på det norske markedet; samt tilstedeværelse av dette i importert mat og dyrefôr
• Vi ønsker Oljefondet ut av Monsanto, og Monsanto ut av Norge på alle måter.
Så kampen som føres er i dypeste forstand en uavhengighetskamp. Vi i KULTURVERK stiller oss fullt og helt bak denne protesten som fortjener betegnelsen grasrotbevegelse. Frøene vi sår, handler faktisk om fremtidens liv, både bokstavelig og symbolsk.
Redaksjonen
Les en velfundert artikkel fra Bygdekvinnelaget her
Relatert
Bier og blomster, bønder og business…and I think about love
Aksjonerer for GMO – fri matproduksjon i Norge og verden
