Jakt med skjønnhet og ånd – jakt på naturens egne premisser
[vsw id=”826HMLoiE_o” source=”youtube” width=”620″ height=”349″ autoplay=”no”]
I dette korte filmklippet med kommentar av Sir David Attenbourough opplever vi hvordan jakten en gang var et gjensidig forhold mellom dyr, natur, menneske – og ånd.
Av René J. Bakke
Dyr og menneske møter hverandre på rettferdige vilkår hvor dyrets fysikk prøves mot menneskets fysikk. Dyret får kjempe i kraft av hva det er, i motsetning til å bli plukket ned som et slakt på lang avstand av intet annet enn overlegen våpenteknologi.
Jegeren viser oss hva et fullt utviklet menneske er. Han jakter med empati. Han har et åpent hjerte og lider med dyret, i motsetning til å ha et lukket hjerte og hevde sin triumf over et nedlagt objekt.
Han ønsker dyret vel videre i den neste verden og gir den hjelpen han kan. Denne åndelige delen av det hele er for de fleste i vårt samfunn i dag vanskelig å sette seg inn i, men den er vår sanne naturtilstand som finnes slumrende i vår egen genetikk. Tilstanden vår i dag med totalt fravær av tro eller åndelig tilnærming er bare et ubetydelig punktum i menneskets historie, og det får oss til å innse at den moderne sivilisasjon ikke er livsdyktig.
Framtiden og håpet finnes i de få som er våkne.
Et stammemedlem av det nomadiske San-folket på vei over Kalahari-ørkenen sammen med en temmet gepard. Et kull geparder ble tatt opp i stammen etter at deres mor ble drept av krypskyttere som jakter ulovlig.
Relatert
Å leve med ulv – Shaun Ellis eller mannen som lever med ulver
David Attenborough og vitenskapsfolk advarer mot befolkningskatastrofe
