Gammelnorsk sauerase gir lykkelige dyr og bedre mat

Gammelnorsk spælsau er en urgammel norsk sauerase som er tilpasset norsk natur og klima. Kjøttet fra denne er verdsatt som en delikatesse. Ved å sette fokus på riktig rase for bedre dyrevelferd oppnår vi også bedre mat for oss mennesker. Samtidig åpner vi for å gjenskape en økologisk balanse med lokal natur. Ved å handle direkte med bonden slipper vi fordyrende og naturbelastende mellomledd.

Av René J. Bakke (les gjerne hans eventyrlige beretning Fem år som bonde i Chile blant oliven og hester)

Økologisk jordbruk har ønskede fordeler for natur, tamdyr og menneske. Naturen forgiftes ikke og vi slipper at kjøttet vi spiser er tilsatt kreftfremkallende gift, hormoner, andre kunstige vekststimulerende stoffer og medisiner. Økologisk jordbruk er helhetlig og vektlegger dyrevelferd, og vi nyter også godt av dette. Vedvarende dårlige leveforhold gjør at smaken og kvaliteten på kjøttet endres til det dårligere. Harmoniske dyr derimot har bedre kjøttkvalitet og smak.

Økologisk jordbruk og kjøtt har vi hatt på timeplanen i ganske mange år nå. Likevel er ikke jordbruket lagt om til en storstilt dyrevennlig affære. Det som alltid setter en stopper for at en bedring skal skje er lommeboka til folk, det vil si det blir ikke noe av det hvis det blir dyrere. Det kan bare bli noe av noe nytt hvis det blir samme pris som før, eller helst billigere. Det regnestykket er enkelt og vi forstår det.

Så hva kreves?

Det krever regelrett handling hvor folk egenhendig begynner å reise ut på gårdene og hente ferskt økologisk kjøtt selv. Ved å reise ut på gårdene fjernes kostnader fordi kjøttets vei innom supermarkeder ikke er gratis. En helt annen kjøttproduksjon blir da muliggjort.

Et eksempel på praktisk økologisk mathandling:

Selv reiser jeg ut en gang i året og henter et slaktelam av rasen gammelnorsk spælsau på Søndre Hegg Gård. Disse sauene har en høyt verdsatt kjøttkvalitet som kommer av selve rasen og det dyrevennlige holdet som følger med. På Søndre Hegg velger de selv å tilbringe dagene utendørs og nettene innendørs, uansett vær og årstid. Om vinteren stortrives de og ruller seg i snøen selv når det er 25 kuldegrader. De store utearealene med variert landskapstype oppleves som stimulerende for sauene. Innearealet deres er romslig med mykt underlag som er rent og tørt. Samboerparet som holder sauene bryr seg om dem og sauene har som følge blitt tillitsfulle og nysgjerrige på folk.

Dette er veldig forskjellig fra vanlig sauedrift hvor dyrene er permanent innendørs fra senhøstes og gjennom hele vinteren. De blir da gjerne gitt små binger å oppholde seg i. De er faktisk også permanent utendørs hele sommeren uten mulighet til å gå inn.

Nøkkelen til å kunne velge en slik dyrevennlig driftsmåte som med gammelnorsk spælsau ligger i selve rasen. Den er hardfør og tåler å gå ute hele året. Den er liten og lettbeint og beiter helst blader, og er en glimrende krattbekjemper for den som vil gjenopprette et gjengrodd kulturlandskap.  Denne rasen er altså mye mindre i størrelse og har en annen ull enn vanlig produksjonssau som brukes i Norge i dag. Den gir samlet sett, basert på ull og kjøtt, ikke like gode priser for forbruker og produsent, hvilket er grunnen til at norsk sauehold ikke er basert på gammelnorsk spælsau med fri utegang.

Kjøttet jeg henter koster meg allikevel det samme som hvis jeg hadde kjøpt lammet på Kiwi. Grunnen er at jeg tar turen selv og henter et helt lammeslakt om gangen.

Framtiden – en verden i balanse?

Framtiden vi går mot viser en verden med en økende mengde mennesker som kommer til å ta for seg av en begrenset mengde ressurser. Internasjonale storselskaper og investorer vet det utmerket godt og er allerede godt i gang med å kjøpe opp den harde valutaen som blir gjeldende i årtiene framover. Det kjøpes opp vannrettigheter og jordbruksland overalt hvor man kan få tak i det. Mange land, deriblant Norge, har per i dag ikke et jordbruk som gir selvberging. For slike land som Norge betyr det avhengighet av andres betingelser. Man mister kontrollen over matens sunnhet, kvalitet og forsyning. Det er å ikke være herre over egne livsbetingelser.

Det å hente økologisk mat selv i lokalmiljøet gir oss dermed ikke bare mat av høyeste kvalitet og god velferd hos dyrene. Vi setter også i gang og gjenoppretter vår egen balanse med de lokale ressursene. Det vil si at mengden mennesker er i samsvar med matressursene på stedet.

En god begynnelse for å bringe orden i det hele kan altså være å ta med ungene på tur til en gård i området der man bor. La dem få hilse på en flokk gammelnorske spælsauer eller andre hardføre raser som skotsk høylandsfe med fri utegang og innegang året rundt. Og så er det mulig å høre med bonden om å bestille et slakt.

Kontaktinformasjon til Søndre Hegg Gård i Vestfold for bestilling av kjøtt (sauene på bildene er fra deres gård):

leif@cedar.no og kristin.romstad@gmail.com

Informasjon om rasen gammelnorsk spælsau

 

Relatert

Kortreiste berikelser

SPIS SØRLANDET – et skritt mot en bedre matkultur

Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

Matstreif – norsk matfest

Lokalmatseminar – fremtidens landbruk er foredling