Tomatslaveriet – Hvor lite menneskeverd er billig mat verdt?

Matproduksjon er noe som alltid har det lokale og organiske som opprinnelig utgangspunkt, men som i moderne tid har blitt en grenseløs foreteelse med nærmest eksponensielt økende kynisme og grådighet: Verdens matproduksjon vandret fra sin vugge, den ble global og industriell.

Av Oda Omholt, skribent KULTURVERK

I gårsdagens Aftenposten kunne man lese om Europas tomatslaver som blir utnyttet på groveste vis, de blir umenneskeliggjort til verdiløse skruer i et globalt distrubusjonsmaskineri for stadig økende forbruk og grådighet. I dette tilfellet er det «blodtomater» som dyrkes frem, hvor utenlandske arbeidere lever i kummerlige forhold under hælen til griske bakmenn, i tilnærmet ulønnet arbeid på store tomatplantasjer i Italia.

Dette er nok en negativ bieffekt av at mennesker utnyttes som handelsvare i en stadig mer globalisert verden, hvor mennesker importeres gjennom en solidaritets- og godhetspolitikk, men ender opp som ansiktsløs arbeidskraft. Uten annen fremtid enn å tilhøre en etnisk underklasse av arbeidere i et stadig mer proletarisert Europa, tjener de europeere som er blitt for utdannede og dyre i drift til å gjøre sine egne jobber for å tilfredsstille sine egne behov.

De jordløse, de uten eget eierskap til jorden de dyrker; antallet øker, selv der hvor folk har eid sin jord og berget seg i uminnelige tider. Matjord i fattige land kjøpes opp av gigantselskaper med uedle hensikter, odelsbonden gjøres til utskiftbar arbeider. Enten det er sikring av et annet lands mattilgang, eller tilfredsstillelse av overflødige forbruksbehov, har globaliseringen av matfatet og alle andre områder i samfunnet tragiske konsekvenser.

Afrikanske slaver i USA fra en tid som kanskje er mindre anderledes enn vår samtid enn hva vi liker å tro at den er.

Overflodsvarer («cash crops») som kaffe, kakao, bananer, appelsiner, sukkerrør, bomull og palmeolje til de rike dyrkes i tropiske strøk enten i stedet for ekte mat til lokalbefolkningen eller på bekostning av natur og ikke-menneskelig livsutfoldelse. Tilsvarende med blant annet mais, sukkerrør, soyabønner, hvete, raps – alt sammen egentlig menneskeføde eller dyrefôr – som dyrkes over hele kloden på fruktbar matjord til symbolpolitisk «grønt» biodrivstoff. «Grønn energi» hvor selve produksjonen bruker oljebasert kunstgjødsel og drivstoff til produksjon og transport, og kun tjener som samvittighetsdråper som ikke erstatter bruken av fossilt drivstoff,  men mater økende vekst.

Det er ingen makthavende som aktivt hindrer økende globalisering, pengemakt og forbruksvekst, det man ser er snillistiske plaster på såret i form av gode hensikter og symbolpolitikk. Sår så infiserte og dype at det er nærmest blitt en uhåndterlig størrelse. Gift og ekstremsprøyting, grov undertrykkelse av en gang verdige mennesker, industrialisering og nedbygging, demontering av tradisjon og kultur, utryddelse av arter, avskoging, monokultur, utarming og erosjon. For å nevne noe.

Dine tomater – ikke fullt så fristende som du trodde?

En økning i bærekraftig, rettferdig matproduksjon er et lys i den tunge skyggen av de vanvittige arealene av klodens fruktbare jord som voldtas daglig. Å handle lokalt og økologisk er solidaritet, natur- og kulturvern i praksis. Et grenseløst matfat gagner i helheten hverken bønder eller arbeidere, penger går foran menneskeverd og natur, og konsekvensene av dette vil gjøre både undertrykker og undertrykt skadelidende til slutt.

Verdens fattige trenger ikke penger, som stort sett betyr å bli en slave av vestlig kapitalsterk hunger etter forbruksvarer, enten det er i en fabrikk eller på et jorde. Det de trenger er lokale, bærekraftige systemer hvor kretsløpet foregår innenfor grenser, ikke på tvers av dem. Mennesker som eier sin jord og sitt arbeid føler ansvar for naturgrunnlaget og fremtiden, det er dem vi trenger, ikke et nytt globalt proletariat.

 

Relatert 

Kommentar: Jordbruket under proletariatets diktatur i skyggen av 1. mai

Allianse for ny landbrukspolitikk sier nei til frihandel

Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

Biodynamisk jordbruk og respekten for naturen – En dansk film

Mens vi venter på et bondeopprør

FN – rapport konkluderer med at økologisk jordbruk kan øke avkastning fra jordsmonnet med 100%

Permakultur – Levedyktig kultur for fremtiden