Matstreif – årets matbegivenhet

Igjen var det duket for nasjonalt langbord med det beste av søtt, salt og syrlig fra Norge under årets Matstreif. Matkultur handler om mer en bare sunn mat, den handler om møte mellom mennesker og det å dele matglede i fellesskap med andre.  

Av Oda Omholt og Alexander Viken, skribenter KULTURVERK 

«Mennesker blir ikke bare hva de spiser, mennesker er hvor, hva og med hvem de spiser.»

Tusener tok igjen turen til Rådhusplassen denne høsthelgen i september for å kunne ta del i det nasjonale og lokale matfatet: Her møtes bønder, byfolk og oppfinnsomme produsenter for gjensidig glede og nytt. Det handler om det mest basale for ethvert menneske: mat, men derfor er og mat et av de sterkeste og viktigste kulturuttrykk. Sjømat, kjøtt, grønnsaker, drikker, oljer, oster, mat som er speket, røkt, saltet, dampet, raket, kokt, stekt, modnet, tørket, mørnet, alt samlet på ett og samme sted. Store konvensjonelle og industrielle aktører som Gilde og Tine er og representerte, men heldigvis har de en birolle denne gangen. Det er småskalaprodusentene som har hovedrollen, det er de som tiltrekker folk og gjør Matstreif til en begivenhet. Økologiske matvarer blir det aldri for mye av, men det er positivt å se at så mange i praksis tilbyr økologiske kvalitetsprodukter i en slik sammenheng. Bondens Marked som blir stadig mer populært er tyngst representert med tilbydere fra lengst nord til lengst sør i landet. Mange mennesker er tegn på suksess for et konsept, man kan kanskje føle at det blir vel trangt om plassen her, men om man setter pris på lokal, kortreist mat, så er oppslutningen omkring den lokale matkulturen avgjørende for dens overlevelse. I den forstand er Matstreif et flaggskip for en norsk selvforsyning og landbruksnæring som handler mindre om kvoter og subsidier, men mer om innovasjon, kvalitet, tradisjon, stolthet – og nevnte glede.

Tross trengsel er det likevel ikke vanskelig å finne tid til å slå av en prat med produsentene eller andre som deler matgleden; folk tar seg den tiden som behøves for å svare på spørsmål om sitt produkt, fortellingen og den gode samtalen er viktig og smilene sitter løst. Nytenkningen har heldigvis ikke gått utover autensiteten. Merkevare og identitet er her mer enn kalkulert branding. Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis er eksempelvis akkurat dét, herlig passe saltet kjøtt og skinke som smelter i munnen, fra Namdalen, som kontrast til det oversaltede masseproduserte som tilbys folk flest i hverdagen (økologisk er den og!). Det å se oslofolk i lange baner køe for nystekte sveler er en udelt glede for de av oss med hjerte for Vestlandet. God mat har aldri gått av moten, den har bare blitt fortrengt stegvis fra kjøpedisken og fra hjemmet som en gang tok sin egen husholdning på alvor som noe mer enn bare en bigeskjeft.

Selv dro jeg hjem med velfylt sekk, og fangsten innebar bl.a. lammepølser fra Tjore, kålrot fra Toten, namdalskinke, nøtteroser fra Grini hjemmebakeri og ikke minst flerfoldige kilo med saltfiskball fra Smøla og mye mer. I tillegg kommer alt det man la i seg mens man vandret fra bod til bod i eget tempo, befriende fritt for nevrotiske mathysterikere, derimot fullt av smaker som kan engasjere den mest matleies gane.

I matkulturen møtes menneske og natur gjennom den mest opprinnelige foredling, mangfoldet av ulike lokale levesett og tradisjoner setter det i en meningsfull sammenheng. Mennesker blir ikke bare hva de spiser, mennesker er hvor, hva og med hvem de spiser. Man kan håpe at slike arrangement blir stadig mer vanlige i byer og tettsteder, ikke bare som en happening, men som et fast innhold i en stadig rikere matkultur som er i ferd med å finne tilbake til seg selv.  Det er på tide vi tar matglede på alvor.

 

[easyrotator align=”left”]erc_9_1347888592[/easyrotator]

 

Relatert

Matstreif – norsk matfest 2011

Kortreiste berikelser

Norge, det nye matlandet?

Lokalmatseminar – fremtidens landbruk er foredling

SPIS SØRLANDET – et skritt mot en bedre matkultur