Kanskje er vi ikke født grådige. Kanskje er vi blitt sånn gjennom det økonomiske systemet vi deltar i. Flere parallelle pengesystemer får fram flere sider i oss.  

Av Kari Bu, samfunnsdebattant og kulturredaktør for =Oslo, hun skriver jevnlig på sin blogg Karibua.

Der folk har tid og arbeidslyst, er det liten grunn til å gå til grunne. Det som trengs, er et rettferdig system for utveksling av ressurser. Hvem sier at verden bare kan ha ett økonomisk system? Helt siden de første pengene ble oppfunnet, har ulike systemer eksistert side om side. Eksempelvis ett for handel med ukjente lang unna, og et annet innad i lokalsamfunnet. Det er god grunn til å skille de to: Å handle med folk vi kjenner er noe ganske annet enn å handle med fremmede.

Såkalte gjensidige kredittsystemer har vist seg å fungere godt på lokalt plan. Alle som deltar i systemet får en startkreditt, uten at grådige banker skal ha gevinst. Når noen gjør noe, blir kreditten verdt noe som byttemiddel. Jeg betaler for dine ytelser, og du kan kjøpe av andre i systemet. Det lønner seg ikke å bli sittende på pengene. Tvert imot kan negativ sparerente innføres, hvis det trengs for å holde valutaen og aktiviteten i omløp. Et datasystem kan holde orden på saldoene. Med god administrasjon går det også an å trykke pengesedler.

Helten i en slik økonomi er ikke den grådige, men den aktive. Pengespekulasjon er umulig, og trengs heller ikke. Systemets hensikt er ikke å få store bedrifter på beina, men å skape et lokalsamfunn med mennesker som drar nytte av hverandre. Et økonomisk system som ikke belønner grådighet, får fram andre sider i oss. I USA er såkalte Time Dollars skattefrie, fordi de beviselig skaper sosiale verdier. Valutasystemet brukes i over 50 amerikanske lokalsamfunn. Flere steder tar lokale butikker valutaen, og henter markedsandeler fra de store kjedene.

I New Zealand anses komplementære valutaer som et verktøy for å redusere arbeidsledighet uten å skape inflasjon i den nasjonale valutaen. Her bidrar lokale myndigheter med hjelp til oppstart. I fattigstrøket Palmeiras i Brasil har innbyggere startet en lokal kredittbank, med hjelp fra frivillige organisasjoner. Valutaen heter palma, og har skapt 1200 nye arbeidsplasser lokalt. Folk får penger fra Banco Palmas ved å gjøre noe i lokalsamfunnet, og enhver lokal business aksepterer valutaen. Kredittbanken gir også lån til svært lav rente. En vanlig kommersiell bank krever langt høyere rente enn det koster å administrere systemet.

Valutaekspert Bernard Lietaer kaller det integral økonomi. Den globale konkurranseøkonomien skaper fortsatt finanskapital, mens den lokale kooperative økonomien skaper sosial kapital. Folk jobber mindre i den «offisielle» økonomien og mer i nærmiljøet. De får mindre behov for «offisielle penger», da mange varer og tjenester kan kjøpes med lokal valuta. Folk får betalt for sin arbeidskraft uten å måtte kjempe seg inn på et trangt proffmarked, som ofte innebærer fremmedgjørende flytting til storbyen. De som jobber lite i den nasjonale økonomien blir ikke tapere, men skapere av sosiale verdier.

Les mer om smarte valutasystemer i boka The Future of Money av Bernard Lietaer. Papirutgaven er nesten utsolgt, men digital versjon ligger her.

Les mer om Ithaca hours lokale valutasystem

Reportasje om Chiemgauer, en tysk regional valuta  

[vsw id=”6_Bf85tX9YE” source=”youtube” width=”600″ height=”335″ autoplay=”no”]

Relatert

Penger for en ny tid

Hva er penger? – del I – del II og del III

Pengefølelsen – Hvis mat blir en knapphetsvare, har 2500 milliarder symbolkroner ingen verdi

Fem år som bonde i Chile blant oliven og hester

Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig

40 år siden Nixon droppet gullstandarden