BARE DU OG JEG, BEIBE

 

David henger som en engel i lufta

Det sminkede, skrå blikket gjør meg sky

Han sier liksom ”Bare du og jeg, beibe!”

”bare du og jeg!”

 

Håret er nygredd

– 50-talls sveis –

han er større enn vanlig

ruver over meg naken til livet

henda festa i et grep rundt trusa

liksom for å si at jeg trekker’em av meg

”for deg beibe, bare for deg!”

 

Hva er det han ser på

som gir blikket det påtrengende erotiske uttrykket

Jeg har lyst til å snu meg bort:
Vi ekke alene her akk’rat.

 

Trusene buler av manndom

Er det polstra, kanskje?

For at jeg skal stirre i lyst og vemmelse

over min egen mangel på finfølelse:
Man stirrer ikke slik på folk!

 

Men der henger’n

Som en engel i lufta

Det sminkede, skrå blikket får meg til å rødme

Tatt på senga liksom.

”Bare du og jeg, beibe!”

”Bare du og jeg!”

 

Av Hanne Herrman

 

Relatert 

Ufullendte vers, skisser og delsetninger – Edda d.y.

Sex som dogme

Masteferd i Hardanger – Et kvad

DIKT: Løvemannen

DIKT: Pussebilen – Per Lønning Aarø

Dagdrømmens poesi