Historieløshet på operaen

Nye institusjoner kommer og går, noen består og noen får nye navn, hvilket skaper begrepsforvirring og glemsel omkring nasjonale institusjoner, selv blant de som burde vite bedre

Av Henning Høholt, sjefredaktør av Kulturkompasset.com og medlem av: Presse Musicale Internationale (PMI), Paris

Med stor glede leser jeg om det planlagte gjestespill som Den Norske Opera & Ballett skal gjennomføre kommende sommer til Savonlinna – operaen i Finland. Med stor sorg registrerer jeg den manglende historiske viten som fungerende operasjef Anne Gjevang gir uttrykk for i hennes kommentar til saken i mandagens Aftenposten, morgennummer:

«Det er første gang vi har fått denne type invitasjon og det er selvsagt en ære».

Det er absolutt ikke første gangen operaen eller balletten har fått en slik type invitasjon.  Tillat meg å remse opp:

Først en oppklaring: Aftenposten – og andre medier – skriver stadig om forestillinger og konserter som finner sted i Den Norske Opera og Ballett. Det er feil. Forestillingene finner sted, som det står på baldakinen foran inngangen – i OPERAEN. Huset heter Operaen. Det er det også styrevedtak på. FIRMAET og arrangøren heter Den Norske Opera og Ballett.

Den Norske Opera, når begrepet står alene, er dessuten avskaffet, forstå det den som vil. Det heter nå Nasjonaloperaen, som ingen bruker, samtidig som det heter Nasjonalballetten, som noen flere har fått med seg.

Historieløsheten fortsetter i mandagens utgave av Aftenposten, der fungerende operasjef Anne Gjevang uttaler at «det er første gang at Operaen har fått denne type invitasjon».

Glemt er tydeligvis suksessrike gjestespill til operafestspillene i Wiesbaden (bl a med «Anne Pedersdotter» og Bibalos «Macbeth»).  Til selveste Deutsche Staatsoper i Berlin (med
«Elektra» og «Anne Pedersdotter», til den europeiske kulturby Santiago de Compostela (med «Ariadne auf Naxos») for ikke å snakke om det gigantiske gjestespillet til England med hele fire operaer ( Wagners «Ringen») i 1997, som avstedkom en bunke presseklipp i engelske aviser og til og med et par notiser i norske.

I sin tid ble operaen også invitert til å åpne den nye operaen i Shanghai  med Wagners «Ringen», at det ikke kunne la seg gjennomføre, det er mindre viktig i denne sammenhengen, men operaen reiste siden med en halv – scenisk produksjon av «Peer Gynt» med Toralv Maurstad  i hovedrollen. To utsolgte hus! En produksjon som også var i Minneapolis, Murmansk, Beograd, Praha, Stockholm, St, Petersburg (White Night – festivalen).  Sist, men ikke minst med en meget omtalt produksjon av «Fidelio» i Cape Town, Syd Afrika.

Operaen har lenge hatt en invitasjon til Savonlinna, det passet bare ikke under bygging og innkjøring av det nye operahuset.

Når det gjelder balletten, så opplyser ballettsjef Espen Giljane at man lenge har hatt en meget fornem invitasjon til å gjeste Opera de Paris med forestillinger i Palais Garnier, hvor verdens fremste ballettkompanier blir invitert, i høst var det Bolshoisballetten, i januar Den Kongelige Danske Ballet med Napoli, dette har man så langt dessverre ikke klart i passe inn i programmet.

Videre er det ikke tale om at operaens ansatte «ofrer» sommerferien sin. Det gjør de ikke. De flytter den.  Til en tid da de skulle spilt forestillinger i Bjørvika, som må avlyses. Operaen har fortsatt ikke flere forestillinger på hovedscenen enn på Youngstorget.

Men gratulerer med Savonlinna, ikke den første invitasjonen, men en fornem invitasjon blant mange.

Med beklagelse må jeg konstatere at det virker som om operaen i dag tilsynelatende «glemmer» fortiden og kun ønsker å fokusere på sin egen dyktighet!