Heimskringla.no – Verdens største ressurs for norrøne tekster
Heimskringla.no er verdens største ressursside på nett for norrøne tekster på skandinaviske språk. Det samnordiske prosjektet er drevet av ihuga ildsjeler for den norrøne kulturarven og har uten noen form for statsstøtte nylig vokst til over 3000 originaltekster som er gjort tilgjengelig for allmennheten. For de av oss som ikke har råd eller tar oss tid til å spore opp kildetekstene i bokform i diverse antikvariater, så er det en ganske betydelig kulturgjerning som er gjort. Her finnes flere gjengivelser av såvel eddadikt som skaldediktning og ikke minst den rike sagalitteraturen, men og tidlige nøkkeltekster om den norrøne kulturhistorien.
Heimskringla.no er et nettsted under stadig utvikling og nye tekster legges stadig inn i det etter hvert omfattende nettbiblioteket. Om man er ny på nettstedet kan en idé være å begynne med akkurat Snorres Heimskringla fra omkring 1220 (fra «Kringla heimsins» som har betydningen «den runde jordskiva»), populært kjent som «Kongsagaene» som beskriver de norske kongeslektene og aristokrati med utgangspunkt i et indoeuropeisk guddommelig opphav.
Fra Ynglingesoga (oversatt av Steinar Schjøtt 1900)
Jordskiva, som menneskja bur paa, skjer de mange vikar inn i; store hav gjeng fraa den ytre sjøen inn i landi. De er kunnugt, at de gjeng eit hav fraa Norvasund (1) og alt ut til Jorsalaland (2). Fraa dette have gjeng de ein lang havsbotn i nordaust, som heiter Svartehave, og skil jordbolkane fraa kvarandre. Austanfor heiter lande Asia, men vestanfor kallar sume Europa, men sume Enea (3). Nordanfor Svartehave ligg Store-Svitjod (4) eller de kalde Svitjod. Store-Svitjod segjer sume er ikkje mindre enn Store-Serkland (5); sume liknar de med Store-Blaaland (6). Nørdste luten av Svitjod ligg ubygd av frost og kyld, sameleis som synste luten av Blaaland ligg i øyde av solsteik. I Svitjod er mange storbygdir, der er mange slag folk og, og mange maalføre: der er de kjempur, og der er de dvergar, og der er de blaamenn og, og der er de mange slag underlege folk og dyr og fælande store drakar. Nordantil dei fjelli, som ligg utanfor der folk bur, renn de ei aa gjenom Svitjod, som med retten heiter Tanais (7). Fyrr kalla dei ho Tanakvisl eller Vanakvisl; ho kjem til sjøen inne i Svartehave. Lande i Vanakvisline (8) kalla dei Vanaland eller Vanaheim. Denne aai skil millom jordbolkane. Austanfor heiter Asia, men Vestanfor Europa.
2. Lande austanfor Tanakvisl i Asia kalla dei Aasaland eller Aasaheim, men hovudborgi, som var i lande, kalla dei Aasgard (9). I borgi var de ein hovding som heitte Odin, og der var ein stor blotstad. De var skikk der, at tolv hovgodar (10) var dei fremste; dei skulde raada for blotingi og døma mannemillom. Desse vart kalla diar (11) eller drottnar (12); deim skulde alt folke tena og lyda. Odin var ein stor her-mann og var mykje vidfarin, og lagde mange rike under seg. Han var so sigersæl at han hadde yvi-take i alle slag, og de kom til de, at mennane hans trudde at sigeren var han viss i kvart slag. Han hadde for skikk, naar han sende mennane sine til strid eller i andre ærendir, at han fyrst lagde hendane paa hovude deira og velsigna deim; dei trudde, at daa vilde dei hava lukka me seg. Soleis var de med mennane hans og, at kor dei kom i naud, paa sjø eller land, kalla dei paa hans namn, og dei totte jamnan dei fekk hjelp utav de. All si lit sette dei til honom. Han fór tidt so langt burt, at han var ute på ferdi mange aar.
Relatert
Sagaen om Kormak – en fortelling om kjærlighet og krig
Wessobrunner Gebet – Oldhøytysk bønn med røtter til førkristen tid