Menneskeskapte klimaendringer er et reelt problem
Erling A. Christiansen tar opp svært viktige problemer i sitt innlegg «Nyliberalt dukketeater – Jordsmonnet ofres globalt i skyggen av klimaendringer og forbruksvekst» av 18. oktober. Han har dessverre rett i at begrepet klimakrise er plukket opp av nyliberalister og styresmakter som bekjenner seg til nyliberalistenes vekstideologi. Dermed har begrepet blitt «businessifisert». Dette er derimot ikke synonymt med at klimaendringene ikke vil få katastrofale konsekvenser.
Av Lars Eivind Augland, Stipendiat, Institutt for Geofag, UiO
I sin kommentar hevder Christiansen at «dagens idealister løper ufrivillig vekstmaskineriets ærend» og han avfeier nærmest klimaendringene som narrespill fremført for å avlede oppmerksomheten fra de virkelige problemene menneskeheten står overfor. Snarere enn å gi nyliberalister og veksttilbedere anledning til å profittere på klimaendringene gjennom finanstransaksjoner og spekulasjoner kamuflert som klimaforbedrende tiltak (f. eks. CO2-kvoter), må det jobbes for å avsløre den totale selvmotsigelsen i dette utslaget av nyliberalismens undertrykkende ideologi. Det at kapitalister benytter profittmulighetene frykten for klimaendringer representerer, betyr ikke at klimaendringene ikke er reelle.
Christiansen mener tilsynelatende at mennskeskapte klimaendringer ikke er blant hovedutfordringene menneskeheten står overfor. Det han anser som hovedproblemene kan oppsummeres i følgende punkter: i) utarming av jordsmonn på grunn av monokulturer og bruk av kunstgjødsel; ii) forørkning og sårbarhet for ras som følge av flatehogst, svijordbruk og nevnte utarming av jordsmonn; samt iii) svekkelse av biologisk mangfold som følge av sprøytemiddelbruk, utslipp av kjemikalier og overhøsting av biologiske ressurser. Han har utvilsomt rett i at det er fundamentalt viktig å finne løsninger på disse problemene for å kunne sikre en livskraftig matproduksjon og en jordoverflate som er beboelig både på kort og lang sikt. Men han tar dessverre helt feil i sin avfeining av klimaendringene som problem per se. Selv med alle mulige forbehold mot usikkerhet i observasjoner og tolkning av data, synes resultatene å være skremmende entydige (se referanseliste under). En overveldende mengde forskningsresultater viser at klimaet endres hurtig som følge av økte drivhusgasskonsentrasjoner i atmosfæren (hovedsakelig CO2) og at en dramatisk forsuring av havene pågår som direkte følge av økte CO2-konsentrasjoner. Dette er realiteter som ikke kan avfeies med at «vi har alltid vært og vil alltid være produkter av klimaendringer». Hastigheten i klimaendringene og dagens demografi gjør at vi sannsynligvis er mer sårbare nå enn noensinne tidligere i menneskets historie.
Den siste gjennomgangen av isavsmeltingsdata fra Grønland og Antarktis viser at vi nå har en årlig havnivåøkning på ca. 1,4 mm fra isavsmelting. I tillegg utvides vann når det varmes opp (termal ekspansjon), slik at den totale årlige havnivåøkningen fra smeltevann kombinert med termal ekspansjon, er på over 3 mm. Prognoser indikerer at opp mot en meter havnivåstigning er sannsynlig innen år 2100, noe som vil få dramatiske konsekvenser for mennesker som bor og driver jordbruk i lavtliggende områder rundt om på jordkloden. Også en betydelig nedgang i havis er observert. Dette får naturligvis førsteordens konsekvenser for biodiversitet i polare strøk, samtidig som det kan fremme utslipp av den kraftige drivhusgassen metan fra områder med permafrost på grunn av økt absorpsjon av solinnstråling i isfrie havområder (albedoeffekt: is reflekterer og mørkt hav absorberer solinnstråling). Metanutslipp fra regioner med permafrost og fra havbunn i arktiske strøk er observert som direkte følge av varmere klima i Arktis. Dette er en prosses som vil virke tilbakekoplende, med mer utslipp jo varmere det blir. Når det gjelder drivhusgassutslippenes påvirkning av havene, tyder de siste observasjonene på at den gjennomsnittlige pHen har sunket med 0,11 enheter, hvilket er betydelig siden pH måles på logaritmisk skala. Projeksjoner viser at havene kan forvente en forsuring på opp mot 0,5 pH enheter innen år 2100. Dette er en endringsrate som er minst 100 ganger høyere enn det som er observert de siste 800 000 år.
«Og sist, men ikke minst, jordas økosystem(er), som mennesket selvfølgelig er en del av (selv om det kan være vanskelig å svelge for en del hardbarka, teknologioptimistiske erkehumanister), vil blir varig endret. Dette vil blant annet føre til store folkevandringer og en ekstremt tilspisset ressurssituasjon, hvis konsekvenser kan overgå de verste mareritt.»
De fatale konsekvensene dette vil få for en rekke arter som produserer kalkskall (mollusker, koraller osv.) er godt dokumentert. Christiansen hevder i sitt innlegg og i påfølgende kommentar at Naturen er robust og at arter tilpasser seg, men de pågående klimaendringene er så hurtige at buffringsegenskapene til naturlige systemer ikke har mulighet til å holde følge. Dette gjelder både for økosystemer og arter på landejorda og i havene. Innen 2050 vil vi sannsynligvis oppleve temperaturer som i gjennomsnitt er høyere enn mennesket som art noen gang har opplevd. Dette vil få dramatiske og vidtrekkende konsekvenser for en rekke arter, inkludert menneskene. Det er for eksempel dokumentert hvordan temperatursensitive arter migrerer mot polene og opp i høyden, noe som fører til konkurranse med andre arter og minkende habitat (fjell har mindre areal på toppen enn ved foten). Dette kan i verste fall føre til utryddelse av de immigrerende arter eller av invaderte arter. Det kan være verdt å minne om at de fleste masseutryddelser gjennom de siste 500 millioner år har vært assosiert med store klimaendringer og/eller store endringer i atmosfære- og havkjemi.
Hvilke konsekvenser vil så det ufrivillige eksperimentet klimaendringene representerer få for mennesket som art? Mye er selvfølgelig uvisst, det er eksperimentets natur. Men at store, viktige jordbruksområder i lavereliggende strøk (for eksempel deltasletter) vil bli ufruktbare og ubeboelige som følge av havnivåendringer synes uunngåelig. At ørken vil spre seg som følge av endrede nedbørsmønstre og høyere temperaturer er også å forvente. I tillegg virker det rimelig sikkert at kystnære områder vil oppleve mer ekstremvær og flommer. Og sist, men ikke minst, jordas økosystem(er), som mennesket selvfølgelig er en del av (selv om det kan være vanskelig å svelge for en del hardbarka, teknologioptimistiske erkehumanister), vil blir varig endret. Dette vil blant annet føre til store folkevandringer og en ekstremt tilspisset ressurssituasjon, hvis konsekvenser kan overgå de verste mareritt. Jeg skal ikke begi meg inn i videre dommedagscenarier her, men bare understreke at de mennskeskapte klimaendringene er noe vi så definitivt bør ta høyde for i en kamp for fremtida til mennesket og andre arter på Jorda.
Jeg er forøvrig helt enig med Christiansen i at problemene han skisserer er særdeles viktige å ta tak i. Utarming av jordsmonn som følge av industrilandbruk, og ras og ørkenspredning som følge av flatehogst og svijordbruk, er ikke isolert fra klimaendringene. Tvert imot blir disse problemene forsterket av klimaendringene. Derfor må det jobbes for både riktig arealbruk og naturforvaltning, og drastisk reduksjon av drivhusgassutslipp så raskt som mulig. Problemene Christiansen skisserer og konsekvensene som følger av de antropogene klimaendringene er sammenvevde og har sin årsak i de samme mekanismene, nemlig grov utnyttelse av de begrensede ressursene planeten vår besitter. Alt i den kortsiktige profittens tjeneste. Det er her skoen trykker; det er den grådige, fullstendig utålelige utnyttelsen av ressurser (og mennesker) gjennom det kapitalistiske system som må bekjempes. Utdefinering av reelle problem gjennom «guilt by association» er en dårlig strategi som kun fører til fragmentering av det som bør være en felles front for å bekjempe en felles fiende. Den fienden er det kapitalistiske system og ideen om evig vekst.
Anbefalt litteratur
Abbasi og Abbasi, 2011. Ocean Acidification: The Newest Threat to the Global Environment. Critical Reviews in Environmental Science and Technology, 41: 1601-1663.
Jones og andre, 2009. Committed terrestrial ecosystem changes due to climate change. Nature geoscience, 2: 484-487.
Anbefalte lenker
Publikasjoner ved Hadly Lab, Stanford
Relatert
Nyliberalt dukketeater – Jordsmonnet ofres globalt i skyggen av klimaendringer og forbruksvekst
Nedbygging av norsk natur redder ikke verdens klima
Biologisk mangfold – et begrep, ikke bare et uttrykk for festtaler
Permakultur – levedyktig kultur for fremtiden
Om ei budstikke, befolkningsvekst og ansvarsbevissthet
Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig