Masteferd i Hardanger – Et kvad
Hardanger!
La meg kveda til deg
Ven er du
i steikende fjellsol
leikende loger
rislende bekker
og flommende fosser
Ven er du
fuglesangen
fra li til li
regnets sildring
mot lavvoduken
himmelens velsignelse
når den bryter igjennom
skydekket
røykåpningen
Bruden sitter i båten
Vugger på bølgene
Hennes mor
hennes mors mor
og hennes mor igjen
har alle staket ut ferden for henne
Vugget på de samme bølgene
På den samme fjorden
Mellom de samme fjellene
Mennesker og natur
Uløselig knyttet sammen
Hun er på vei
mot sitt livs viktigste valg
sin vakreste lovnad
å velge kjærligheten
vie seg til den
for resten av sitt liv
ovenfor sin guds åsyn
sin mor
sin mors mor
og hennes mor igjen
den siste fra det høye
Båten vugger
bølgene klukker
felespillet akkompagnerer
naturens symfoni
menneskenes samspill
med livskreftene
uforstyrret
gjennom hundrevis av år
Hennes datters
datterdatter
skuer vidt utover
fjellheimen
kan ikke lenger høre
felespillet
menneskenes samspill
med livskreftene
Hun kan se hvordan
menneskenes inngrep
skjærer gjennom landskapet
Gjennom hjertet
Fela er knust
båten er veltet
Hun kan se sin oldemor
ligge halshogget mot vannflaten
synkende dypere og dypere
ned i mørke
ned i glemselen
søljene bivrer
som morild
Hun holder ikke ut
går til kamp
mot selvforakten
fornektelsen
ødeleggelsen
av alt som virkelig betyr noe
har en verdi
høyere og renere
enn den som kan måles i penger
Av Elise Scheele – en Hardangeraksjonist
Relatert
I kamp mot monstermaster – på tur med Hardangeraksjonen