Hva er penger II – Om sedlenes opphav

Man kan ikke sånn helt uten videre gi folk lapper av papir med trykk på, fortelle dem at de har verdi og få dem til å gi deg varer og tjenester. Dette fenomenet har utviklet seg over tid. Sedler har opphav som verdipapirer, som garanti for at en egentlig bakenforliggende vare skal bli utbetalt, men slik er det ikke lenger.

KULTURVERK fortsetter sin artikkelserie om pengevesenet, les del I her, av Anders Asphaug

Gull har som kjent vært penger i Vesten i uminnelige tider. Dets spesielle fysiske og estetiske egenskaper gjør det ettertraktet blant annet som smykkemetall. I forhold til andre varer som kunne fått pengefunksjon har gull mange fordeler. Det tar liten plass i lommen, forringes ikke over tid, og kan lett deles opp i standardiserte enheter, mynter og barrer. Det har imidlertid også sine ulemper. Gull er et tungt metall som det er upraktisk (og risikabelt) å transportere rundt, for eksempel ved større oppkjøp. Juridisk bindende garantier om å overlevere gullet ved en senere anledning løste dette problemet.

Slike garantipapirer oppstod i første omgang som kontrakter mellom enkeltpersoner, person A garanterte gjennom en skriftlig kontrakt at B ville få overlevert så og så mye gull ved en senere anledning. Etter hvert fikk garantiene imidlertid en mer upersonlig art, og ble dermed overførbare: den som besatt papiret fikk rett på den bakenforliggende varen. Slik kunne selve papirene brukes som penger, noe som selvsagt har mange fordeler.

I lang, lang tid var det imidlertid en selvfølge at det ikke var papiret i seg selv som var verdifullt, men den varen det ga en rett på. Dagens penger fungerer som betalingsmiddel, men er ikke lenger knyttet til noen reell bakenforliggende verdi. Systemet fungerer rett og slett som en følge av lang tids tilvenning og tilsløring av den opprinnelige orden. Uten tillit til at systemet fungerer, vil det ikke fungere. Det er derfor en av de viktigste oppgavene dagens stater og banker har rett og slett å tilføre systemet legitimitet.

Moderne penger – betydningen av tillit

Papirpenger uten noen kobling til en faktisk verdi som gull kan kanskje best forstås som en fordring på staten. Staten står som garant for at pengene som utstedes har verdi. Imidlertid er det jo slik at stater er institusjoner som ikke har som funksjon å produsere verdi. De omdistribuerer verdier, sørger for infrastruktur, forsvar av territoriet og så videre. Med andre ord er staten avhengig av en produktiv befolkning, og en velfungerende økonomi som er preget av tillit til systemet man opererer innenfor.

Om staten skulle føre en uholdbar politikk, for eksempel ved å trykke opp for store mengder penger, vil tilliten til systemet falle. I en situasjon hvor en stadig økende mengde penger skal betale for en konstant mengde varer vil man oppleve prisstigning; inflasjon. Dette er i prinsippet en helt standard tilbud-etterspørselmekanisme. Penger er grunnleggende sett altså en vare, hvor tilbudet relativt til andre varer i og med statens pengetrykking nå har økt betraktelig, og dens verdi synker i henhold til dette. Tilliten til pengene som en trygg bærer av verdi vil dermed synke, siden folk erfarer at pengene deres mister verdi. Den ekstreme versjonen av dette er hyperinflasjonen, som kjennetegnes ved at tilliten til pengene kollapser. Kombinasjonen av at man er fullstendig avhengig av penger i hverdagen og at de stadig taper verdi oppleves som særs stressende. Etter hvert vil man søke alternative byttemidler, og når denne prosessen er fullført, vil verdien av valutaen være lik null. Dette har skjedd i mange tilfeller oppgjennom historien. Kanskje mest kjent i Europa er 20-tallets hyperinflasjon i Weimar-republikken. Senest hendte det i Zimbabwe, hvor man blant annet så at desperate landsbyboere i mangelen av en fungerende valuta ble gullgravere for å betale for de varer de trengte.

Moderne penger er slik sett litt av et fenomen. De oppfører seg til dels som om de ennå var en faktisk vare, men uten at de har noen egentlig verdi uavhengig av det systemet som gir dem legitimitet. I neste del skal vi se nærmere på fenomenet inflasjon, hva det er, hvorfor det ikke er en bra ting, og hvorfor vi likevel har det.

 

Relatert

Hva er penger? – del I

40 år siden Nixon droppet gullstandarden

Apokalyptisk likegyldighet eller funderinger i en undergangstid

Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig

Slavoj Žižek kritiserer veldedighet