THE UNICORN MAN – En presentasjon II
Fremfor alt er The Unicorn Man et verk som søker mot det absolutte, og det ved å varme opp alle tendenser mot sine yttergrenser slik at de peker mot noe utenfor, en impuls som også lå bak Arthur Rimbaud og Georg Trakls poesi, men som trenger et ulikt uttrykk i ulike tider. Sammenligner vi med en annen dikter som portretterte enhjørningen; Rainer Maria Rilke, finner vi hos Vox Anon en villere, mer eksplosiv, offensiv tone; en stil som liksom søker å samle alle elementer mot ett siste eskatologisk sluttpunkt, mens vi hos Rilke finner stillere, mer mystisk, avrundet, ventende tilnærming:
«Beauty in art, architecture, & anatomy have been pursued at all cost. Every risk & precaution has been taken to translate this epic ballad, folk tale & world poem from it’s original form. One Word.»
– Vox Anon, fra forordet til The Unicorn Man
Enhjørningen
Den er det dyr som aldri har vært til.
De visste ikke dét, men deres sinn
har elsket denne holdning, disse trinn,
dens hals, dens blikk av stillhet og av ild.
Vel var den ikke. Men den ble holdt så kjær
at den ble dyret selv. Et rom ble skapt,
og i den uutfylte klarhet der
løftet den hodet lett og trengte knapt
å være. Ingen næret den med korn,
men kun med muligheten: at den var.
Og dét gav dyret kraft. Så stor ble denne
at den skjøt ut av seg et pannehorn.
Slik kom den til en jomfru, hvit og klar,
og var i speil av sølv og var i henne.
– Rainer Maria Rilke, gjendiktet ved André Bjerke
Dette diktet hørte hjemme i en tid da det fortsatt fantes enkelte steder på kloden der man ikke konstant ble bombardert av oppløsende, vulgære og oppmerksomhetskrevende inntrykk, rene områder for kontemplasjon der slike dikt sakte men sikkert kunne vokse uforstyrret og forandre en livsverden. I dag holder denne stilen knapt, i dag må det vaskes med ild, slagget kan ikke lenger unngås, det må brennes opp.
Mens Rilke tar for seg muligheten for at enhjørningen kan være ved at den blir gitt et mulighetsrom utenfor den tilblitte forgjengelighets strøm, leser jeg også Vox Anons tekster som en ambisjon rettet mot Værenspolen, men med andre midler.
«For the vanity of all my searching for the origin of beauty, the location of the soul & a theory on everything i lost myself. This book will privy the reader to an unbecoming. Belief is not required. My love.»
– Vox Anon, fra forordet til The Unicorn Man
Det handler ikke som hos den religiøse om å tro rent og fromt nok, og det er heller ikke en i utgangspunktet stabil væren satt opp mot en omskiftelig vorden; på engelsk being mot becoming, men om unbecoming, i en aktiv overvinnelse av en omskiftelig inntrykksverden, av kaos. Og man identifiserer seg selv med dette overvinnende prinsippet i syntesen mellom mann og enhjørning; The Unicorn Man, i stedet for som hos Rilke å ha enhjørningen som noe utenfor seg selv. I alminnelig bruk peker ordet unbecoming mot det som ikke bekommer seg, det som ikke passer inn ut fra en mer eller mindre uttalt konsensus. Bevegelsen mot værenspolen er en voldsom bevegelse mot strømmen, og Vox Anons vers kan leses som ulike tilnærminger til denne utfordringen. Den gullspente tonen i Vox Anons «apocryphallus» er nærmest motsatt av den vi finner i Rilkes sølvspunnede meditasjon, selv om samme vesen står i sentrum av begge:
apocryphallus
how many halos
make a saint
how many horns
made this beast i am
the x & y
the ray of light
the golden triangle
coming from my
forehead spirals
glory out of control
all sick & beautiful
my one pointed star
is a millstone now
the trinity eyed ideal
id ego & superego glow
from medieval gold to
van gogh disease is primeval
machismo alchemical hate
radiates holier than thou
undisciplined power
of she my princess now
how many virgins make a bride
how many temples twiced
that veil i am
the apocryphallus
the holy grail she is
the shape of a girl
all syntax & error
how many crosses
make a tree
how many crowns
made this thorn mine
Utgangspunktet for enhjørningmannens metamorfoser er ikke den religiøse kontemplasjon, men den åndelige virilitet; en mannlig kraft som elsker henne i høyeste potens; «the holy grail she is», men ikke naivt og passivt; «the shape of a girl, all syntax & error». Hun, som verden er blitt et sett kvalitetsløse tegn kodet inn i gal rekkefølge, gal syntaks, en automatisme som må brytes opp og få ny mening. Hun, som kan bli prinsesse, er makt, men «undisciplined power». Vi leser at «machismo alchemical hate radiates holier than thou» for ut av dette, og en «primeval van gogh disease» ligger det en grunnleggende vilje til formskapede transcendens. Møllesteinen gir skarpheten tilbake, og ut av den dorske livmorsdvalen stiger en «one pointed star». Halos, horns, crosses, crowns – symbolene må potenseres igjen, få igjen sevje, glans, sine ladede og genererende potensial.
Den absolutte Kvinnen må vekkes i all sin absolutte prakt og gru; det er utgangspunktet for den absolutte Mann, som fra sin vekkede lengsel og vrede må overvinne dyret i kampen for den absolutte Kjærlighet. I denne kampen finnes det ingen andre instruksjoner enn de som er skrevet med de stridendes eget blod, og de kan ikke leses av den som mangler den innviddes sår – adelsmerket i pannen. At Vox Anon har ekte blod å skrive med, at han har erfaringer, er det liten tvil om. The Unicorn Man er neppe noe for de mange, men for metafysiske geriljakrigere på utkikk etter åndelig medisin og rhizomatisk forvandling av det altformenneskelige kan dette være akkurat det som trengs.
princess syndrome
she came to me
in a dream
dressed for wedding vows
crowned with smiles
the longest veil
could not disguise
the pink is gone
the red was blood
the white has come
here comes the bride
there is no one like you
in this world of
fairytales fables myths &
nursery rhymes
where angels host &
animals lust
your kingdom came
queen for a day no
you deserve more
than life has to give
i gave you everything
love in any language
is still the same
you imagine more
than transformation or
metamorphosis more
than can be acquired or
achieved no
she is everything
wonderful lovely &
natural she is she
beyond heaven & earth
beyond make believe
Relatert
THE UNICORN MAN – En presentasjon
Essay: X-Men Origins: Wolverine
