DIKT: Løvemannen

 

Opp fra jordens fuktige katakomber
Eksploderer sommerens selvmordsbomber
Lett som lyset selv han sprenger
Seg ned gjennom asfalt, ut over enger

Det er den villvoksne løvemannen
Som utfolder våren i verdensbrannen
Det blinker blidt i hans brøletenner
Mot lekende barn og løvevenner

For løvemannen er av solens ætt
Han overstråler, han er overmett
Han knipser med en tommelfinger
Og flyr gjennom himlene på gudevinger

Og ender sitt liv som fallskjermhopper
Over gispende grønne kastanjetopper
Med drømmende lekenhet gir han seg hen
For han vet han skal dø og våkne igjen

En fakkelbærer som flyr og flammer
Og rammer deg gyllent i ditt hjertekammer
For vandrer du på solstrålens smale sti
Kan du leve som hver dag var sommerfri

Av Per Lønning Aarø

 

Relatert

Pussebilen – Per Lønning Aarø