DIKT: Løvemannen
Opp fra jordens fuktige katakomber
Eksploderer sommerens selvmordsbomber
Lett som lyset selv han sprenger
Seg ned gjennom asfalt, ut over enger
Det er den villvoksne løvemannen
Som utfolder våren i verdensbrannen
Det blinker blidt i hans brøletenner
Mot lekende barn og løvevenner
For løvemannen er av solens ætt
Han overstråler, han er overmett
Han knipser med en tommelfinger
Og flyr gjennom himlene på gudevinger
Og ender sitt liv som fallskjermhopper
Over gispende grønne kastanjetopper
Med drømmende lekenhet gir han seg hen
For han vet han skal dø og våkne igjen
En fakkelbærer som flyr og flammer
Og rammer deg gyllent i ditt hjertekammer
For vandrer du på solstrålens smale sti
Kan du leve som hver dag var sommerfri
Av Per Lønning Aarø
Relatert