Bokanmeldelse: A Manual of Political Anticipation av Marie-Hélène Caillol

 

I det som synes å bli en stadig mer turbulent verdenssituasjon kan man nok ønske seg en krystallkule for å se om det er noe man bør forberede seg til. Det er selvsagt et utall av personer, og noen få institusjoner, der ute som tilbyr sine forutsigelser basert på nåværende trender. En av de få institusjonene som har utmerket seg er den politisk uavhengige tenketanken LEAP/Europe 2020 (European Laboratory of Political Anticipation), som ble etablert i 1997 med det formål å analysere og forutsi globale trender fra et europeisk perspektiv. Jernteppets fall, dollarens kollaps og den globale systemiske krisen (som utfolder seg i disse dager) er eksempler på hendelser som dette miljøet skal ha forutsett (miljøet har åpenbart eksistert lenger enn selve tenketanken).

Av Anders B. Asphaug

«Political anticipation is based on the knowledge that all systems are mortal. Thus, no decision allows the past to be recreated or to create an everlasting ideal world, trends inescapably shape the world around the clock. In the case of the change in the monetary system, the United states, as a matter of course, obstructs any possibility of change in this direction and, in so doing, completely loses control of the future…»

Marie-Hélène Caillol – A Manual of Political Anticipation

LEAP har publisert en rekke studier om sitt tema, og har siden 2006 utgitt den månedlige GlobalEurope Anticipation Bulletin (GEAB). Med denne boken utgir altså LEAPs leder Marie-Hélène Caillol en manual for de som ikke vil ut med de 200 euro som et årsabonnement av GEAB koster, og mener de kan gjøre det bedre selv.

Boka har et meget beskjedent omfang (om lag 50 sider tekst i et format som lett går ned i innerlomma på jakka), og en heller uelegant engelsk oversettelse. Den tilbyr forøvrig en kortfattet og grei oversikt over hvordan tenketanken jobber. Viktige stikkord er tverrfaglighet, flerspråklighet, erfart virkelighet (ikke bare akademisk synsing) og «reell kunnskap» om de land og regioner som beskrives (det vil si perspektiver som er uavhengig av elitens synspunkter).

LEAPs metoder går videre på å identifisere trender som man så sammenstiller med mikrotrender, mottrender, og bevisstheten om at et brudd i utviklingsretningen nødvendigvis må skje på ett eller annet tidspunkt. Mens andre prognosemakere oftest nøyer seg med å forholde seg til en kvantifiserbar trend som man så forlenger ut i framtiden, er LEAPs metode mer kvalitativt orientert.  Man ser på hvordan forskjellige faktorer innvirker på hverandre, og man ser på virkningene av politiske beslutninger. Dette med vektleggingen av kvalitative vurderinger er trolig et av de mest signifikante poengene. Det å kun forholde seg til kvantitative fremgangsmåter som baserer seg på en modell av virkeligheten som ikke makter inkorporere reell endring er i dag alt for begrenset.

«Reality is a complex subject which it is futile to try to grasp completely. The researcher in political anticipation studies the facets of this subject which make sense from his/her point in time and space. Being aware of this point is therefore essential to the quality of the anticipation and the name given to the study.»

Vektleggingen av den kvalitative vurdering betyr imidlertid ikke at man ikke søker å eliminere subjektive faktorer, for det gjør man. Rent praktisk er organiseringen av tenketanken slik at man har et relativt stort antall informasjonssankere (30–40 personer), som jobber uavhengig av hverandre. Disse innhenter bredspektret informasjon om det forhåndsbestemte temaområdet fra flere språk og flere politiske ståsteder. Informasjonen behandles og analyseres ut fra vanlige kildekritiske betraktninger, på jakt etter reell kunnskap. Man holder seg ikke for god til å utforske blogger og skribenter som befinner seg langt utenfor konsensus, men bruker disse primært som en slags idébank. Slike ideer må så sammenstilles med det man har av data for øvrig. Selve integreringen av all denne informasjonen foretas imidlertid av kun en til to personer, noe som virker fornuftig.

«The work carried out by LEAP since 2006 has always been very clear on the fact that it was a specifically European outlook on the planet’s economic and financial situation.»

Tross dens språklige svakheter og minimale omfang bidrar A Manual of Political Anticipation med interessante og åpenbart fornuftige ideer rundt informasjonsbehandling og det å forutse framtidige begivenheter. LEAP må for øvrig også berømmes for det motet det krever å stadig sette eget rykte på spill ved å komme med slike forutsigelser. Slikt ser man svært sjelden i for eksempel akademiske eller finansanalytiske kretser, hvor ryktet jo er den viktigste karrieremessige faktoren. Dette må beskyttes mot predatorisk latterliggjøring, og det blir dermed tryggest å la en selv drive med strømmen og å repetere gruppetenkningens automatreaksjoner. Å lytte til de som med suksess gjør det motsatte fortoner seg i hvert fall for denne anmelderen som en god idé.

10×15 cm
60 sider
€ 10,00

Boken kan kjøpes her

Relatert

Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig