Sinn og kosmos – Thomas Nagels bidrag til et paradigmeskifte

Filosofen Thomas Nagel er en fritenker av den sjeldne sorten. Han er en erklært ateist, som tenker angstfritt. Det gir et oppsiktsvekkende resultat: I en nøyaktig gjennomtenkning av vitenskapens manglende evne til å omfatte bevisstheten, blir han nødt til å felle det treet som ateismens frukter gror på; materialismen. Dette skjer i boken Sinn og kosmos (2013). Av Trond Skaftnesmo. Faglig bakgrunn fra biologi (Naturforvaltning, UMB) og filosofi... Les mer

Genteknologiens mørke røtter

Genteknologien kan bedømmes så vel etter dens frukter som etter dens røtter. Om fruktene er det skrevet mye, om røttene langt mindre. De rekker imidlertid ned til Francis Bacons teknokratiske utopier, hvis idealer genteknologien nå sikter seg inn på å realisere. Av Trond Skaftnesmo. Har bl.a. utgitt en bok om “Genparadigmet” i 2005, faglige bakgrunn fra biologi (Naturforvaltning, UMB) og filosofi (hovedfag, UiO). Har utgitt fem... Les mer

Hva er menneskets naturgitte potensiale?

Bruker vi mennesker vårt fulle potensiale, eller er det sider ved oss som ennå ikke er utviklet? Psykologen Erik Hoffman hevder at vi har ubrukt potensial i hjernen som vi evolusjonært har utviklet som gir en balanse mellom tekniske ferdigheter og det vi kan kalle menneskelige ferdigheter knyttet til empati, mentalt overblikk og meningsverdi. Om dette har noe for seg så kan vi sannhet snakke om en potensiell bevissthetsevolusjon. Av René J.... Les mer

Ja, ja Gundersen! En kort kommentar til «Snåsakoden»

Kristian Gundersens har skapt debatt med sin nye bok Snåsakoden som kritiserer alternativ medisin. Gundersen har vært sterkt kritisk tidligere til den positive oppmerksomhet Joralf Gjerstad beste kjent som Snåsmannen har fått i media. Av Lars Granlund, massør Forståelse og søken etter forståelse. Viktige redskaper for en forsker. Jeg er selv en skeptiker og tilhenger av vitenskap. Jeg er utdannet massør og dermed plassert som alternativbehandler.... Les mer

Essay: Språk og geni

I et drøyt århundre har det i vestlig åndsliv vært et sterkt eksplisitt fokus på språk. At språk er viktig har man alltid visst, en viten som har vært styrende for tenkning og handling som noe selvfølgelig, så når man med økt intensitet det siste århundret begynte å reflektere og problematisere om språket som om det var blitt noe fremmed kan dette tolkes som et symptom på språkets forfall. Da den instinktive tilliten til språket... Les mer

Biologisk mangfold – et begrep, ikke bare et uttrykk for festtaler

De fleste av oss setter pris på alle fuglene som synger om våren og vi fryder oss over alle de spektakulære livsformene som flommer ut av skjermen når David Attenborough går amok i regnskogen i Brasil, og vi lar oss fascinere av det store mangfoldet som finnes i livets ytre trekk. Det viser seg imidlertid stadig hvor viktig det er å ikke nøye seg med å forstå naturen overflatisk. De fleste mener at det er viktig å ha et biologisk mangfold.... Les mer

Jorden vil få to soler

Når den røde kjempestjernen Betelgeuse 640 lysår fra jorden eksploderer og blir en supernova vil man på jordkloden kunne oppleve en dobbel solnedgang og konstant dagslys flere uker i strekk, ifølge fysikeren Brad Carter ved University of Southern Queensland i Australia. Avstanden tatt i betraktning vil dette være ufarlig for eventuelle levende vesener på kloden når dette skulle inntreffe, noe som kan skje snart. Visse har selvfølgelig utpekt... Les mer

Mammuten kan gjenoppstå

En barndomsdrøm ikke helt ulik den mange opplevde i Spielberg-filmen «Jurassic Park» kan bli virkelighet om fire år. Forskeren Dr. Akira Iritani står bak et prosjekt som har til hensikt å forsøke å klone frem mammuten gjennom cellematerial fra bløtvev som har vært nedfrosset i den sibirske tundraen. Kjempen som vandret på den nordlige halvkule ble utryddet for ca. 10 000 år siden, men en mindre rase levde så sent som 1700 før vår tidsregning... Les mer

Naturvitskap og mytar

Stephen Hawking er ute med ei ny bok i haust «The Grand Design» der han mellom anna freistar å avliva myten om ein skapargud. Gud er ikkje naudsynt for å skapa universet, hevdar han, sidan universet gjennom dei etablerte naturlovene ville ha skapt seg sjølv uansett. Ein veikskap med ein slik teori er sjølvsagt at desse lovene som er ansvarlege for inflasjonsekspansjonen som han talar om, er på førehand gjevne. (Til samanlikning kan ein notera... Les mer