Vårvind
Snøen har blitt skittengrå, den trekker seg tilbake, åpenbarer lukten av råtten jord og dødt gress; naturens likstank, borer seg inn i nesen som edel parfyme, duften av forråtnelse og silo spres av friske vinddrag fra Vest; Nord og Øst, der noe dør er det noe som lever; veien er dekket av støv som virvles opp, jeg minnes hvordan støv og jord smakte fra da jeg knapt var en meter høy, og var i ett med omgivelsene, hvor det å ligge ned på... Les mer
DIKT: Løvemannen
Opp fra jordens fuktige katakomber Eksploderer sommerens selvmordsbomber Lett som lyset selv han sprenger Seg ned gjennom asfalt, ut over enger Det er den villvoksne løvemannen Som utfolder våren i verdensbrannen Det blinker blidt i hans brøletenner Mot lekende barn og løvevenner For løvemannen er av solens ætt Han overstråler, han er overmett Han knipser med en tommelfinger Og flyr gjennom himlene på gudevinger Og ender sitt liv som... Les mer
Ostara – Vårhilsen
Ostara eller Eostre – Øster eller Auster her i Norge – den gamle gudinnen som ga sitt navn til denne lys- og vårfesten vi siden gjennom kristendom har lært å kjenne som påske, er nå her. Dette er en tid for offer og gaver, gjennom verdsettelse av de krefter og det liv som våkner til under solen. Fruktbarheten og det nyfødte symboliseres i egget. Nye muligheter er gitt, det er opp til oss å gripe dem. Vi i KULTURVERK er nå spredt omkring... Les mer
Kommentarer