Da Odin møtte Mefistofeles

Jeg ser i den norrøne mytologien en enorm melankoli. Den norrøne kosmologien er nemlig et drama, en pågående krise, en guddommelig tragedie. For gudene er utilstrekkelige, men det er ikke bare det: de er dømt til utilstrekkelighet. Hvis mennesket ligner og stammer fra gudene, hva sier det da om oss? Hvilken lærdom kan den moderne leser ta av dette verdensbildet, rent åndelig og filosofisk? Av Eirik Storesund, norrønfilolog Den vestlige sivilisasjonen... Les mer

Dedikasjon og ekstase

Opprinnelig skrevet for bloggen Innover, mot pyramiden i 2010. Omarbeidet og fornyet for Kulturverk. Av Eirik Storesund, norrønfilolog Søker man inspirasjon i det absurde, surrealistiske og lekne har man dessuten større sjanse for å utvikle en original eller interessant idé, enn dersom man skulle arbeide helt mekanisk med et flatt og klarlagt indre landskap. Dette er den absurde, ekstatisk-kontemplative kunstens kjerne. Å være esoteriker er... Les mer

Germina Germana – Dugin og Neutzsky-Wulff, radikale stemmer for en ny tid?

  To spesielle bøker ble gitt ut i fjor, som på hver sine måter kan være av stor verdi for den som søker tyngre intellektuell skyts i kampen for fundamental endring. Den første boken; Alexander Dugins The Fourth Political Theory var en gedigen syntese av antimoderne og antiliberalistisk tenkning, en bok som satte de ulike kulturers rett til egenart opp mot globaliseringens monokulturalisme og den liberalistiske antropologis letzte Mensch. Rundt... Les mer

Verdens ender – en sykkelreise fra Ushuaia til Nordkapp – Norge, et giftermål og reisens ende

[easyrotator align=”left”]erc_50_1357337484[/easyrotator] Våre reisende har kommet frem til siste etappe: Norge. De har tilbakelagt en strekning på 23620 kilometer. I denne delen sykler de gjennom forbrukets og og det mytiske  naturriket Norge, og sannelig gifter de seg også på veien. Siste del av en reise fra sør til nord. Gjennom Sør-Amerika, USA, Canada, Europa til reisens slutt Nordkapp, har den selverklærte vagabonden og... Les mer

Essay: Einherjer

I Oslo er det en herre i førtiårene som av og til kler seg i fløyelsdress av kongepurpur, og som med glidende bevegelser og dirigerende høyrehånd flanerer gatelangs til en bakgrunnsmelodi som ingen rundt kan høre. Jeg iakttok ham en dag på Karl Johan, og fulgte etter ham på en viss avstand der han selvsikkert seilte nedover forbi mennesker som tross sin heterogenitet ellers alle unngikk å ense ham, som om han var usynlig — jeg fulgte etter... Les mer