Romanen er den gudsforlatte verdens heltediktning

Romanen er den modne mandighets form: dens dikter har mistet all poesis strålende ungdomstro “at skjebne og sinn er betegnelser for samme begrep” (Novalis), og jo mer smertelig og dypt den nødvendighet har slått rot i ham at denne vesentligste trosbekjennelse i enhver diktning må stilles til livet som en fordring, desto smerteligere og dypere må han lære å forstå at den bare er en fordring og ingen virksom realitet. Av György Lukács... Les mer

Dypøkologien redux

Var dypøkologien – lansert av Arne Næss (1912–2009) og videreført av flere andre tenkere – halvt død før den fikk tatt steget fra idé til konkret handling? Spørsmålet er ikke mindre presserende i dag, hvor stadig flere mener at vi har trådt inn i den menneskeskapte geologiske tidsalderen antropocen, der urbaniseringen tiltar, mens rurale samfunn avvikles i økende tempo – i alle fall enn så lenge. Av Magne Stolpnessæter, statsviter... Les mer

Da Odin møtte Mefistofeles

Jeg ser i den norrøne mytologien en enorm melankoli. Den norrøne kosmologien er nemlig et drama, en pågående krise, en guddommelig tragedie. For gudene er utilstrekkelige, men det er ikke bare det: de er dømt til utilstrekkelighet. Hvis mennesket ligner og stammer fra gudene, hva sier det da om oss? Hvilken lærdom kan den moderne leser ta av dette verdensbildet, rent åndelig og filosofisk? Av Eirik Storesund, norrønfilolog Den vestlige sivilisasjonen... Les mer