Hvorfor tingene forsvinner: Heideggers åndelige testament

Kan tingene forsvinne uten at noen legger merke til det? Har det allerede skjedd? Denne tilsynelatende absurde tanken står sentralt i filosofen Martin Heideggers siste verk, der han gjør sitt ytterste for å skildre en verdensundergang vi ikke er i stand til å se. [i] Av Trond Skaftnesmo. Forfatter, naturforvalter (NMBU) og filosof Atombomben er realsymbolet på vår nye evne til å ødelegge verden. Hva kunne være mer forferdelig enn atomkrigens... Les mer

Heidegger og den iranske revolusjonen

I dette essayet tar Mohammed Rafi for seg Martin Heideggers innflytelse på den iranske revolusjonen. Teksten stod på trykk i tidsskriftet Telos 19.april 2013 under tittelen ”Re-working the Philosophy of Martin Heidegger: Iran’s Revolution of 1979 and its Quest for Cultural Authenticity”. Opprinnelig ble essayet presentert på den 7.årskonferansen til Telos 15/2-17/2 2013 i New York. Rafi er PhD-student i tysk ved Universitetet i California,... Les mer

Alain Badious endetidsfilosofi

Kali Yugas ende er som Guénon påpeker kvantitetens herredømme, der alt fast, kvalitativt løses opp i piskende strømmer av løsrevet informasjon, virtuell kapital, handelsvarer, og rotløse fragmenter av mennesker. Rasjonalitetens forherdede murer slår sprekker og mister troverdighet i møte med flere og flere traumatiserende begivenheter den ikke forstår, men som den forsøker å verge seg mot ved å kalkulere trygghet i et mangfold av disipliner. Av... Les mer

Evolusjonen og tidens gåte – del I

Evolusjonen – livets utvikling – utfolder seg i tiden. Enhver evolusjonist burde altså reflektere litt over tidens gåte. Men biologer flest regner slike ”filosofiske” spørsmål som spissfindige og lite matnyttige. Da en biolog – Christoph J. Hueck – nylig tok tak i denne tematikken [i], kom det imidlertid et overraskende resultat ut av det: Et evolusjonsbilde som må regne med fire kilder for evolusjonære hendelser. (Del II)  Av... Les mer

Kaosets metafysikk – Alexander Dugin

I denne teksten retter den kontroversielle tenkeren Alexander Dugin et kritisk blikk mot konseptet logos som fundament for europeisk filosofi og tenkning, og etterlyser et nytt blikk på kaos som et vitaliserende perspektiv til erstatning for et åndsliv uttømt for livskraftig meningsinnhold.   Av Alexander Dugin, oversatt av Jo Hammerstad  «I dag har all denne logosentriske filosofien kommet til et endepunkt, og vi må finne en annen vei for... Les mer

Jegeren

I den australske filmen The Hunter fra 2011 møter vi den opera-elskende yrkesjegeren og einstøingen Martin David (spilt av Willem Dafoe, kjent for roller i Platoon, American Psycho, Spiderman-filmene og Antichrist). Filmen er basert på en roman av samme navn, skrevet av den australske forfatterinnen Julia Leigh. Av Magne Stolpnessæter, statsviter, redaksjonsmedlem KULTURVERK Handlingen starter på et sterilt flyplasshotell utenfor Paris, der... Les mer

Revolt mot den postmoderne verden – Alexander Dugin

Alexander Dugin er en av Russlands mest kjente samtidige skribenter og er en russisk tenker og geopolitiker som nå er aktuell med sin siste bok «The Fourth Political Theory» (se lenke til boken her). I dette verket forsøker han nærme seg en ny ideologisk forståelse av verden, væren og ikke minst geopolitikk, som går bortenfor universelle ideologiske diagrammer som begrenser menneskelig og kulturelt potensiale. Som et alternativ til det unipolare... Les mer

FREMTIDENS ONTOLOGI – Alexander Dugin

Aleksandr Dugin er en av Russlands mest kjente samtidige skribenter og er en russisk tenker og geopolitiker som nå er aktuell med sin siste bok «The Fourth Political Theory» (se lenke til boken her). I dette verket forsøker han nærme seg en ny ideologisk forståelse av verden, væren og ikke minst geopolitikk, som går bortenfor universelle ideologiske diagrammer som begrenser menneskelig og kulturelt potensiale. Som et alternativ til det unipolare... Les mer

Essay: Språk og geni

I et drøyt århundre har det i vestlig åndsliv vært et sterkt eksplisitt fokus på språk. At språk er viktig har man alltid visst, en viten som har vært styrende for tenkning og handling som noe selvfølgelig, så når man med økt intensitet det siste århundret begynte å reflektere og problematisere om språket som om det var blitt noe fremmed kan dette tolkes som et symptom på språkets forfall. Da den instinktive tilliten til språket... Les mer