John Michael Greer: Verden som representasjon

  KULTURVERK publiserer i samarbeid med John Michael Greer en serie på fem artikler, der han på en underholdende og pedagogisk måte viser hvordan det finnes et erkjennelsesmessig samsvar mellom noen av de eldste nedtegnede menneskelige innsikter i tilværelsens innerste natur og det univers våre mest ambisiøse, moderne naturvitenskaper beskriver, med spesielt den tyske filosofen Arthur Schopenhauers arbeid som dialektisk sparringspartner.... Les mer

How do you define “real”? – De filosofiska inspirationerna till The Matrix

Sedan filmen The Matrix kom ut 1999 har den fått många beundrare. Att säga att man befinner sig i ”the matrix” har blivit synonymt med ett tillstånd av osäkerhet, av okunskap om tingens egentliga tillstånd. Men hur många är det som reflekterar över filmens mer subtila innehåll, vad the Matrix egentligen representerar och vad den är inspirerad av, denna filosofiskt mättade slöja som har dragits över människornas sovande ögon? Av... Les mer

Skolen i Athen, nøkler til et mysterium – del I

Et adventsmysterium: Freskomaleriet “Skolen i Athen” er et av Rafaels mest gåtefulle og kjente verk og en kilde til mange ulike tolkninger. Dette essayet ser nærmere på den første tolkningen som ble gitt – at maleriet tematiserer foreningen av kristendommens mysterier med førkristen filosofi og hvordan denne tanken er blitt tatt opp igjen og fordypet i nyere tid. Av Trond Skaftnesmo. Forfatter, naturforvalter (NMBU) og filosof.... Les mer

Fri natur og forutsetningene for vårt folkekjære friluftsliv

I Norge deltar 9 av 10 i friluftsliv – 1 av 2 søker “naturens mystikk”, naturens kvaliteter! Nordmenns enestående begeistring for å ferdes i fri natur har vokst med urbaniseringen.  Siden mellomkrigstiden, da arbeiderbevegelsen, anført av Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen, også kom med for fullt, er hele folket med. Det er derfor en utilgivelig mangel ved lovgivningen for vind- og vannkraftanlegg at den frie naturens kvaliteter... Les mer

Genteknologiens mørke røtter

Genteknologien kan bedømmes så vel etter dens frukter som etter dens røtter. Om fruktene er det skrevet mye, om røttene langt mindre. De rekker imidlertid ned til Francis Bacons teknokratiske utopier, hvis idealer genteknologien nå sikter seg inn på å realisere. Av Trond Skaftnesmo. Har bl.a. utgitt en bok om “Genparadigmet” i 2005, faglige bakgrunn fra biologi (Naturforvaltning, UMB) og filosofi (hovedfag, UiO). Har utgitt fem... Les mer