Den uvirkelige virkelighet

Mennesket har i vår tids sivilisasjon avsondret seg i den grad det kan fra smerte. Der tidligere generasjon hadde som mål, formering, familiens og slektens fortbestand og utvikling samt det å strebe etter det som er høyere, opplever man nå en interessant kulminasjon i jakten på velvære mens man fantaserer om farer, tabu og forbud som ikke lenger eksisterer. Av AUTONOM, bildet øverst er fra filmen Inception (2010)   «Det viktigste for... Les mer

Politikken er død, flertallet drepte den

Politikken er død. Når døde politikken? Politikken døde når den skjulte seg, og ble sirkulasjon av en og samme makt. Forskjellige masker, men samme kjerne. De samme impotente, lidenskapsløse og perverst kjedelige gjennomsnittpersonligheter er maktens håndhevere. «Idéen om at alle skal stemme og at politikken derfor er legitimert, fritatt for ansvar og konsekvenser bare fordi mennesker uten innsikt har puttet en papirlapp i en boks, er en... Les mer

Vårvind

Snøen har blitt skittengrå, den trekker seg tilbake, åpenbarer lukten av råtten jord og dødt gress; naturens likstank, borer seg inn i nesen som edel parfyme, duften av forråtnelse og silo spres av friske vinddrag fra Vest; Nord og Øst, der noe dør er det noe som lever; veien er dekket av støv som virvles opp, jeg minnes hvordan støv og jord smakte fra da jeg knapt var en meter høy, og var i ett med omgivelsene, hvor det å ligge ned på... Les mer

Stockholm, mitt Stockholm

Stockholm är den stad i Norden som står mig närmast som stad, ja som stad överhuvudtaget. Här har jag upplevd det mesta vad det mänskliga registret har att erbjuda av gott och ont, kärlek och hat, glädje och sorg ,men mest glädje, och vissa underbart fina människor.   Oavsett, staden har en speciell plats i mitt hjärta och kommer alltid att ha det. Söders krogar och hak, Östermalm, museumskvarteren, Skeppsholmen, Kungsholmen, skärgården,... Les mer

DET NYE LANDET

  Ingen gråtoner her, bare sort og hvitt, jeg reiser inn i det nye landet, det gamle bak meg er glemt, minnene om det er gjemt til en fremtid som ligger foran meg. Ruinene som var meg kjære, rester fra andres slag og andres kamper, ruiner som jeg sov blant, levde i som var de store palass med voldsomme søyler som løftet store tak, en dag våknet jeg, jeg så de som de var; gjengrodde, ett med marken, ett med jorden. Marmor og granitt var... Les mer

NY JORD

  Det gror ikke lenger, denne jorden har blitt skrinn, vinder blåser nye vekster uten røtter, bort og omkring, de blir stående her og der som villnis, som aldri kan høstes, de gror uten mening, uten frukt, jorden som en gang var, en gang gav, en gang ville, vil ikke, som forvillede leter vi etter nye fotfester, men glemmer hvor vi en gang sto og der vi en gang så, lengre enn noen makter å gjøre nå.  Ugress vokser vilt, vi forveksler... Les mer

Vårofferet – solens martyrer

Våren gjenføder det slumrende liv, men våren er ikke bare lys; som all fødsel finnes det en smerte som et nødvendig onde for at det nye og friske skal slippe frem. Mennesket har alltid ofret, seg selv eller andre; for sitt eget eller et større gode. Der hvor det passive offer er negativt; er det aktive offer en viljeshandling som legger grunnen for all ideell utvikling, regenerasjon og fornyelse. Dette er prinsipper som gjenfinnes i både Kristus-... Les mer