En henrettelse i Bergen

Av John Paulsen (1851-1924), skrevet i 1876 Fra det tidligste Morgengry, medens det endnu var halvmørkt, begyndte Folkevandringen udover til Exekutionsstedet paa ‘Nordnæs’. Ældgamle hexeagtige paa Stokke humpende Koner med tændte Lygter i Haanden, ‘Signekjærringer’, der vilde have fat i den Dødes Blod for dermed at gjøre Underkure, vaklende, affældige Mænd, sælsomme... Les mer

Parsifal

                            Av Jens Bjørneboe (1920-1976) Dere vet at Adam hadde en sønn som het Kain. Han slog sin bror ihjel, og han fikk mange sønner selv. Disse sønnene het Jabal Kain, Jubal Kain, og Tubal Kain. De lærte menneskene å bygge hus og templer, fløyter og strengespill, verktøy og våpen.... Les mer

Romanen er den gudsforlatte verdens heltediktning

Romanen er den modne mandighets form: dens dikter har mistet all poesis strålende ungdomstro “at skjebne og sinn er betegnelser for samme begrep” (Novalis), og jo mer smertelig og dypt den nødvendighet har slått rot i ham at denne vesentligste trosbekjennelse i enhver diktning må stilles til livet som en fordring, desto smerteligere og dypere må han lære å forstå at... Les mer

PATRIOTISME – når døden er mer levende enn livet

  25. november 1970 begikk Yukio Mishima, japans store etterkrigspoet, kunstner og iscenesetter, seppuku, rituelt selvmord. Det var et veloverveid og gjennomregissert høyde- og endepunkt i en mangslungen kunstnerkarriere som synes egentlig å ha vært skjebnebestemt for denne enden. Novellen og filmen Patriotisme – et ritual i kjærlighet og død forteller historien om... Les mer

Ode til essayet – tileigna Georg Johannesen

  Som frigjeven ramn er du komen or det store myrkret. Attende til undringa. Og sidan alltid attende til undringa; til einaste buret du let tankane lukkast inn i. Du er det tjuefemte teiknet i den gamle runerekkja; skriven på ramnen sin hud under fjørbusken på strupa. Kritisk krinsande om kva du har sett, ser, vil og ikkje vil sjå. Allveg og stendigt søkjande etter kva... Les mer

10 møter med Dylan

Dylan hører ikke blant dem jeg oppsøker, hverken i musikken eller poesien, i leten etter visdom eller sannhet eller gudommelig inspirert estetikk. Men likevel har han alltid vært der. Og han har, i flere tilfeller enn det jeg kanskje er klar over, stadig vært en rytme som jeg har kunnet fargelegge med emosjoner som det har passet meg, ja, et slags utløp for akutt melankoli... Les mer

Simone Weil: Partier dreper sannhet og rettferdighet

«Partiene er organismer som både offentlig og offisielt konstituerer metoder for å drepe sannheten og rettferdigheten sjelelig», mente Simone Weil i sitt essay «Notat om den generelle avskaffelsen av politiske partier» (Note sur la suppression générale des partis politiques), skrevet i 1940. Død 30 år gammel, den 24 august 1943, kom hun aldri til å få oppleve kulminasjonen... Les mer

Draumane våre

Det finst draumar som gjev oss ein smak av den første morgonen Adam møtte. Vi spadevender jorda, set frø og stiklingar nedi, nokre månader etter knaskar vi jordbær og sukkererter i ein varm solvegg. Så finst det større draumar. Litt for store planar som som gjev oss år med strev, motløyse og vakenetter, før vi står i blodrus og lurar på om det verkeleg er sant: Er vi... Les mer

MACAU MADNESS

Galskap. Kan man finne på å si i møte med Macau, verdens tettest befolkede jordlapp og nå også verdens største gamblingsentrum, seks ganger større enn Las Vegas. Her eksisterer hyperrealiteten, illusoriske verdier, rikdom og drømmer om rikdom vandrer hånd i hånd med hard kapital og skuffelser.  Realiteten forstått som noe håndfast og autentisk spiller liten rolle,... Les mer

I ørkenen overlever ingen

Det var saba saba, syvende i syvende, og vi feiret frigjøringen sammen med de lokale, John og jeg. Paraply-akasie i blodrød solnedgang, mbira-toner, leirbål og fengslende rytmer. Nyama Choma og bananøl. Særlig det siste og ganske så mye. Da jeg våknet var det fortsatt mørkt. Det var John som vekket meg. «Strømmen har gått!» El-verket feiret tydeligvis også. Man kunne... Les mer