Ode til essayet – tileigna Georg Johannesen

  Som frigjeven ramn er du komen or det store myrkret. Attende til undringa. Og sidan alltid attende til undringa; til einaste buret du let tankane lukkast inn i. Du er det tjuefemte teiknet i den gamle runerekkja; skriven på ramnen sin hud under fjørbusken på strupa. Kritisk krinsande om kva du har sett, ser, vil og ikkje vil sjå. Allveg og stendigt søkjande etter kva... Les mer

10 møter med Dylan

Dylan hører ikke blant dem jeg oppsøker, hverken i musikken eller poesien, i leten etter visdom eller sannhet eller gudommelig inspirert estetikk. Men likevel har han alltid vært der. Og han har, i flere tilfeller enn det jeg kanskje er klar over, stadig vært en rytme som jeg har kunnet fargelegge med emosjoner som det har passet meg, ja, et slags utløp for akutt melankoli... Les mer

Simone Weil: Partier dreper sannhet og rettferdighet

«Partiene er organismer som både offentlig og offisielt konstituerer metoder for å drepe sannheten og rettferdigheten sjelelig», mente Simone Weil i sitt essay «Notat om den generelle avskaffelsen av politiske partier» (Note sur la suppression générale des partis politiques), skrevet i 1940. Død 30 år gammel, den 24 august 1943, kom hun aldri til å få oppleve kulminasjonen... Les mer

Draumane våre

Det finst draumar som gjev oss ein smak av den første morgonen Adam møtte. Vi spadevender jorda, set frø og stiklingar nedi, nokre månader etter knaskar vi jordbær og sukkererter i ein varm solvegg. Så finst det større draumar. Litt for store planar som som gjev oss år med strev, motløyse og vakenetter, før vi står i blodrus og lurar på om det verkeleg er sant: Er vi... Les mer

MACAU MADNESS

Galskap. Kan man finne på å si i møte med Macau, verdens tettest befolkede jordlapp og nå også verdens største gamblingsentrum, seks ganger større enn Las Vegas. Her eksisterer hyperrealiteten, illusoriske verdier, rikdom og drømmer om rikdom vandrer hånd i hånd med hard kapital og skuffelser.  Realiteten forstått som noe håndfast og autentisk spiller liten rolle,... Les mer

I ørkenen overlever ingen

Det var saba saba, syvende i syvende, og vi feiret frigjøringen sammen med de lokale, John og jeg. Paraply-akasie i blodrød solnedgang, mbira-toner, leirbål og fengslende rytmer. Nyama Choma og bananøl. Særlig det siste og ganske så mye. Da jeg våknet var det fortsatt mørkt. Det var John som vekket meg. «Strømmen har gått!» El-verket feiret tydeligvis også. Man kunne... Les mer

DET NYE LANDET

  Ingen gråtoner her, bare sort og hvitt, jeg reiser inn i det nye landet, det gamle bak meg er glemt, minnene om det er gjemt til en fremtid som ligger foran meg. Ruinene som var meg kjære, rester fra andres slag og andres kamper, ruiner som jeg sov blant, levde i som var de store palass med voldsomme søyler som løftet store tak, en dag våknet jeg, jeg så de som de... Les mer

Konsumkarma & Metamorfose

Til å begynne med lå det der nede i det ubevisste og jeg var lykkelig uvitende. Så kunne det kanskje anes. Av og til. Et lite ubehag, en liten dissonans. Dette lille ubehaget opptrådte så sjelden at jeg ikke bet meg merke i det og på ingen måte anerkjente det. Den første tiden undret jeg meg derfor aldri over dets opphav. Av V. Maro,  uavhengig skribent og vitne i tid... Les mer

Höstgatan

Skogsvandring, trän, inget mål, ingen mening. Doften av en tall penetrerar likgiltigheten, trots kylan och det råa fuktiga under den klarblå himmeln, så känns skogen varm, den är vad den är, frågar inte, svarar inte, små stigar på kors, som försvinner in i buskaset, växter, och rötter, upplöser sig själv i jord och grönt spårlöst. Här är jag igen, känner enbart... Les mer

Dagon – Lovecraft på høgnorsk

Av Howard Phillips Lovecraft. Skrivi i juli, 1917 og fyrst prenta i The Vagrant, No. 11 i november, 1919. Umsett til høgnorsk av Stig Andresen Eg skriv dette under verkeleg mentalt press, då eg etter i kveld ikkje kjem til å vera meir. Eg er pengelens og tom for det rusmidlet som åleina gjer livet uthaldeleg. Difor taklar eg ikkje lengjer denne torturen, og aktar kasta meg... Les mer