Vårvind

Snøen har blitt skittengrå, den trekker seg tilbake, åpenbarer lukten av råtten jord og dødt gress; naturens likstank, borer seg inn i nesen som edel parfyme, duften av forråtnelse og silo spres av friske vinddrag fra Vest; Nord og Øst, der noe dør er det noe som lever; veien er dekket av støv som virvles opp, jeg minnes hvordan støv og jord smakte fra da jeg knapt var... Les mer

Ode til essayet – tileigna Georg Johannesen

  Som frigjeven ramn er du komen or det store myrkret. Attende til undringa. Og sidan alltid attende til undringa; til einaste buret du let tankane lukkast inn i. Du er det tjuefemte teiknet i den gamle runerekkja; skriven på ramnen sin hud under fjørbusken på strupa. Kritisk krinsande om kva du har sett, ser, vil og ikkje vil sjå. Allveg og stendigt søkjande etter kva... Les mer

Draumane våre

Det finst draumar som gjev oss ein smak av den første morgonen Adam møtte. Vi spadevender jorda, set frø og stiklingar nedi, nokre månader etter knaskar vi jordbær og sukkererter i ein varm solvegg. Så finst det større draumar. Litt for store planar som som gjev oss år med strev, motløyse og vakenetter, før vi står i blodrus og lurar på om det verkeleg er sant: Er vi... Les mer

I ørkenen overlever ingen

Det var saba saba, syvende i syvende, og vi feiret frigjøringen sammen med de lokale, John og jeg. Paraply-akasie i blodrød solnedgang, mbira-toner, leirbål og fengslende rytmer. Nyama Choma og bananøl. Særlig det siste og ganske så mye. Da jeg våknet var det fortsatt mørkt. Det var John som vekket meg. «Strømmen har gått!» El-verket feiret tydeligvis også. Man kunne... Les mer

DET NYE LANDET

  Ingen gråtoner her, bare sort og hvitt, jeg reiser inn i det nye landet, det gamle bak meg er glemt, minnene om det er gjemt til en fremtid som ligger foran meg. Ruinene som var meg kjære, rester fra andres slag og andres kamper, ruiner som jeg sov blant, levde i som var de store palass med voldsomme søyler som løftet store tak, en dag våknet jeg, jeg så de som de... Les mer

Milarepas sanger fra snøfjellet

Tiden hvor natur og ånd sto i felles ledtog mot forfengelighetens og grådighetens barbariske spill, er forbi. Joda, den finnes fremdeles i enkelte bortgjemte lommer her på kloden, men som en kraft å regne med har denne koalisjonen utspilt sin rolle for lengst. Av Ivar Sagbakken, filosof og skribent, redaksjonsmedlem KULTURVERK Begrepet hellig betyr opprinnelig “det som bringer... Les mer

The Concrete – an UnCapitals Tour 2015 performance

  «In the night, back at our lakeside camp, I make a field recording of Elle Kokkonen together with the musician Ivan Afanasyev of Love Cult. We are standing on a pier by the lake out in the wind and rain. She sings a tune she made inspired by the day in Apatity, the concrete, the grey matter, it is like a howl in the wind, strong and vulnerable at the same time. The lyrics... Les mer

Hymne til Ishtar

Vi skuer deg i all din pryd, kun svøpt i himmelens drakt, ditt kjærtegn og din vakre røst som vrenger krigerens makt.   O, til din stjernes rand i øst, vi bærer hver vår fane for Ishtar, prydet morgenrød, vår uskyld å berane.   Som skjenker elskov, skjenker død som vekker løvens hunger, som egger opp og lindrer nid, som taler alle tunger.   Og om din skjønnhet... Les mer

The banks of Wye – William Wordsworth

And I have felt A presence that disturbs me with the joy Of elevated thoughts; a sense sublime Of something far more deeply interfused, Whose dwelling is the light of setting suns, and the round ocean and the living air, And the blue sky, and in the mind of man; A motion and a spirit, that impel All thinking things, all objects of all thought, And scrolls through all things. – William... Les mer

Riss

En rune rød er hun, rød, i hvit hud risset. En stav som stemmer blod, hvis vinkler renser verk. En rune rød som tenner en inste ild som jeg ser skinne tilbake til forn øld. Når mitt blikk når hennes, denne røde rune, ser jeg som gjennom Ishtars port det inste Babylons brev risset som oder og salmer. Hver stav er et brev, et stev kun i kvisten, som skjærer seg gjennom soger... Les mer