Metoo-toget: hvor går ferden?

“Menn passer dårlig i maktposisjoner”, skrives det av en kvinne i kommentarfeltet under Sigrid Bonde Tusviks kronikk på NRK Ytring 7. januar. Hva hadde skjedd hvis en mann hadde sagt noe slikt om kvinner? Han hadde så å si blitt steina. Og kvinner av begge kjønn ville ha sletta ham som Facebook-venn. En masse.
Av Lars Birkelund, musikant
Så spørsmålet er også hvilke saker som fortrenges mens denne dominerer. Jfr. norske politikeres “humanitære” krigføringer i andre land, som tross katastrofale følger ikke har fått noen konsekvenser for så mye som ÉN politiker.

Hvor/hva er endestasjonen for dette toget, som inkluderer sexistiske og ekstreme generaliseringer som “menn passer dårlig i maktposisjoner”? Matriarkatet? Iallfall er det meg bekjent bare menn som har blitt rammet av metoo så langt. At Trine Schei Grande har sluppet så billig unna sammenlignet med sine mannlige kolleger føyer seg inn i dette bildet. I Grandes tilfelle aner man tvert imot at noen synes at hun var tøff som forsynte seg av lammekjøttet uten å beklage noe som helst.

Jeg mener for all del ikke at det ligger en bevisst kvinne-konspirasjon bak. Spørsmålet er bare hvor dette, som beskrives som revolusjonerende, skal ende. Ingen vet det. Men vi vet at veien til helvete er brolagt med de beste forsetter. Eller som Morten Traavik sa til Aftenposten i går: “Metoo er som de fleste revolusjoner, den startet med at noen svin fikk som fortjent, men ender som en heksejakt på annerledes tenkende”. Så kanskje på tide å dra i bremsen?

Man aner også en eim av puritanisme, som også Catherine Deneuve var inne på. At SV ifjor innførte kjønnssegregerte formøter på landsmøtet sitt får med dette en ny betydning. Går vi mot ny-viktorianske tider over hele Vesten? Og hvem var i så fall de egentlige pionerene? Hijab/burka-bekledde kvinner og deres menn?

La oss iallfall slå fast at det vil gå dårlig med menneskeheten hvis ingen noensinne tar initiativ til seksuell omgang. Noen vil sikkert innvende at menn ikke lenger er nødvendige for forplantning. Men jeg tror de fleste kvinner og menn vil foretrekke “gamlemåten” også i overskuelig framtid, mindre byråkratisk og mye morsommere som den er. Dessuten er det jo et spørsmål om hva samfunnet skal bruke ressurser på. Personlig mener jeg at det allerede brukes for mye offentlige midler på det som, inntil videre, kalles kunstig befruktning. Hvis ikke det begrepet allerede er avleggs?

Jeg ser et mønster, riktignok ikke entydig, når det gjelder metoo/Giske-saken. Og det er at de som gladelig godtar at Norge dreper og herjer i fremmede land, går i fistel for saker som dette, dvs. ufrivillig kyssing osv.

Men: hvis vi legger til grunn at initiativ er nødvendig for seksuell omgang må vi også akseptere at det i hovedsak er menn som tar slike initiativer. Kvinners “way” er mer å oppmuntre mannen til å komme med et initiativ, med hjelp av smil, rosende ord og, i mange tilfeller, en “tilfeldig” berøring. Ja, også i måten de kler seg på, la oss være såpass ærlige. Jeg tror disse kjønnsforskjellene for det meste skyldes biologi. Men igjen: ingen regel uten unntak.

Og hvis vi aksepterer dette, noe jeg tror det er stor enighet om, er det faktisk ikke mulig å unngå at enkelte av mennenes framstøt også i framtida vil bygge på feilvurderinger av det smilet eller de rosende ord som nettopp ble avgitt, slik Trond Giske etter alt å dømme har gjort seg skyldig i, bortsett fra når han sjekka opp Haddy. Selv har jeg erfart begge deler, både at jeg ikke har oppfattet kvinners invitter og at jeg, grunnet vennlighet fra kvinner, har trodd at jeg har hatt “draget” når jeg ikke har hatt det.

Livet er ikke så lett som avholdsfolk tror, som Odd Børretzen sa. Men han kunne kanskje like gjerne ha sagt feministene? Og hva skjedde med tilgivelse?  Er det ikke lenger mulig å legge ting bak seg? Skal man dyrke gammel urett i stedet for å tilgi? Er vi på vei mot de krenkedes tyranni, hvor en (anonym) anklage er tilstrekkelig for å sette en mann i gapestokken? Jeg er ikke sikker på om jeg vil leve i et slikt samfunn. Det Giske og hans nærmeste har gjennomgått er dessuten minst ti ganger verre enn det noen av hans “ofre” ble utsatt for, hvis vi skal tro det som har kommet ut om varslene.

Man blir uunngåelig utsatt for vrangtolkning i saker som dette. Men jeg håper allikevel at jeg blir misforstått rett når jeg mener at Giskes klumsete/tafsete tilnærmelser er noe som på sett og vis gjør ham folkelig, menneskelig. De kan forsåvidt bare ha vært utslag av ensomhet, at han var kjærlighetssyk. At Giske tør å blottstille seg i offentligheten på denne måten kan, slik jeg ser det, like gjerne bety at han har mindre å skjule enn andre politikere.

Lastenes sum er konstant, som det heter i et gammelt ordtak. Jeg har iallfall vanskelig for å se for meg Tajik og Støre på en snurr på en brun pub, slik jeg opplevde Giske for en del år siden, da han forøvrig oppførte seg helt eksemplarisk, uten å hevde seg på noen måte.

Metoo har nå pågått i snart fire måneder i alle medier uten at man ser noen ende på det. Så spørsmålet er også hvilke saker som fortrenges mens denne dominerer. Jfr. norske politikeres “humanitære” krigføringer i andre land, som tross katastrofale følger ikke har fått noen konsekvenser for så mye som ÉN politiker. Jeg ser et mønster, riktignok ikke entydig, når det gjelder metoo/Giske-saken. Og det er at de som gladelig godtar at Norge dreper og herjer i fremmede land, går i fistel for saker som dette, dvs. ufrivillig kyssing osv.

Giske har vært “klengete”, ja, slik mange menn dessverre er. Men det har ikke noe med hans evner som politiker å gjøre. I så fall var John F. Kennedy historiens verste president. Det snakkes om at enkelte kvinner har trukket seg ut av politikken pga Giskes oppførsel. Men hvis de ikke tåler såpass og ikke tør å ta til motmæle mot slik oppførsel (og heller ikke aksepterer en unnskyldning) passer de ikke i politikken uansett.

 

Relatert
Hat er den nye sexen
Sex som dogme
Ensomhetens kjølige tidsalder
Til ærens forsvar: Et forsøk på å gjenopprette et oversett ideal
Essay: En mann, et liv og et luksushotell