Et kongerike for en hijab

Kan et hodeplagg true en kultur? Eller redde en kultur? Om man skal tro intensiteten på debatten som går omkring hijab får man inntrykk av at norsk kulturelle selvbevissthet står og faller med om ungjenter går i hijab eller ikke.

Av A. Viken, redaksjonsmedlem KULTURVERK, bildet øverst fra Fuldesign.se

«Det er med andre ord individets manglende frihet som kritiseres samtidig som hun mener at unge jenter som uttaler at de bærer hijaben med stolthet ikke er reflekterte nok grunnet ung alder. Men unge prepubertale jenter med g-strenger, trutmunn og sminke verdig profesjonelle i verdens eldste yrke, de har altså kommet frem til sitt stilvalg ut fra moden refleksjon og fri vilje?»

Det finnes mange måter å projisere avmakt på, en av dem er å koble hijab med norsk identitet. Det vil si, hijaben er nå oppløftet til å være det «norskes» antitese. En hellig krig for kommentarproletariatet og den stadig sterkere liberale reaksjon mot en forment islamsk trussel. Men hva er det egentlig som truer? Er det flokker med hijabkledde jenter som har erodert det som en gang var en norsk kultur de siste tiår til å bli en kollektiv amerikanisert markeds- og underholdningkult med visse lokale innslag?

Er det islamske tradisjonelle verdier som er toneangivende i et stadig mer sekularisert og ateistisk land hvor kirke og religion er henvist til å være bakteppe for individuelle behov for å markere seg selv uten røtter til tradisjon eller noe som kan smake av ånd?

Kilometervis med spaltemetre er skrevet om hijaben hos de islamkritiske nettstedene som Document.no og HRS, og det nye liberale innvandringskritiske nettstedet Resett.no følger i samme spor i en kommentar av Kari-Anne Aarvåg:

«Slik bagatellisering av det religiøse plaggets makt og kontroll, er ikke en trussel bare for de jentene som tillegges en identitet de gjerne skulle vært foruten, men også et hån mot vår prisgitte kvinnenebevegelse som kjempet for frigjøring og likestilling i etterkrigstiden. Ikke minst et respektløst stikk til alle de kvinnene der ute som ved politisk lovverk risikerer døden om de vekker erotisk begjær hos menn ved å ikke dekke seg til. Lukter det ikke flerkulturell skilsmisse stinkende av apartheid og etiske skillelinjer satt av religiøse overbevisninger lang vei?»

Les resten her

Det er med andre ord individets manglende frihet som kritiseres samtidig som hun mener at unge jenter som uttaler at de bærer hijaben med stolthet ikke er reflekterte nok grunnet ung alder. Men unge prepubertale jenter med g-strenger, trutmunn og sminke verdig profesjonelle i verdens eldste yrke, de har altså kommet frem til sitt stilvalg ut fra moden refleksjon og fri vilje? De er altså ikke produkt av et massivt forbruksmaskineri som konstant forteller deg at du er en vare på utstilling, at sex selvsagt selger og at det handler om å bruke de fordelene du har ved å øke din markedsverdi, din sex-appeal. Alle barn er produkter av samtidens hegemoniske kulturuttrykk og produkter av sine foreldres kulturbakgrunn – eller mangel på sådan. Det finnes ingen «fri» barndom, spesielt ikke i en tid som er gjennominstitusjonalisert fra du er et spedbarn til du går i din grav.

Gratulerer med dagen, Sexy Baby!

Jeg personlig sier glatt at jeg ville foretrekke om min datter gikk med hijab fremfor å være utkledd som hore, men for meg er det ikke enten eller når valgene egentlig er like dårlig, og det er denne simplistiske dikotomi som forpester refleksjonen og samfunnsdebatten i Norge med inkonsistens og angstfylte pavlovske reaksjoner. Det å gjøre det til sitt prosjekt å omvende og endre andre folks kulturer er et vanskelig prosjekt som ofte får helt utilsiktede konsekvenser, krig er en av dem.

Selvsagt er det fremmedheten mange reagerer på, fremmedheten som ligger i masseinnvandring fra fremmede kulturer, mennesker man ikke føler noe verdifellesskap med og som dermed skaper en misnøye og mistillit man ikke vet helt hvor man skal gjøre av. Å si rett ut at man ikke ønsker flere fremmede til landet fordi man som de aller fleste på kloden ønsker å leve overveiende med mennesker som er mest som en selv, som forstår en uten større anstrengelser gjennom koder og væremåter som ikke kan læres eller formaliseres, men bare er – er utenkelig.

Så etter årtiers fortrenging maskerer man fremmedgjortheten man kjenner og forsøker under den moralistiske skytsilden fra de som hevder at store kulturforskjeller er berikende, å finne et moralistisk ankerfeste som reaksjon. Da omdefinerer man «norske verdier» til å handle om pålegg og ideologi. Brunost, og universelle ideologiske standpunkt som feminisme, likestilling og en svært vag definisjon av demokrati er altså konsentratet av tusener av års tilstedeværelse av nordmenn som kulturfolk her i det værharde nord.

Den norrøne kulturarven er redusert til et spørsmål hvor likestilte vikingenes kvinner var eller ikke var, og kristendommen er for lengst blitt en humanetisk religion med en godfjottet gud som likegodt kunne vært Per Fugelli, eller kanskje det faktisk er ham nå som han har vandret videre til andre sfærer?

Ikke merkelig at man da frykter hijaben, det som en gang var en rik og levende kulturarv er så tynnslitt og så usikker på seg selv at folk er fremmedgjorte ikke bare overfor det faktisk fremmede, men aller mest overfor det egne. Den stedegne og unike nordiske kultursammenhengen som det norske en gang var en selvsagt del av.

Etnomasochismen finner dermed de underligste utslag, som i en totalitær og repressiv liberal sjåvinisme som entydig sier at det at barn kler seg seksuelt tiltrekkende er langt mindre støtende enn at man tildekker seg for seksuell attraksjon.

Begge deler er ekstremiteter, født av tankesett som er fremmed for de norrøne kulturfolk som en gang bodde her, men som neppe hadde sett et hodeplagg som en trussel mot sitt være eller ikke være.

 

 

Relatert

Det postmoderne, Baudrillard og Justin Bieber

Terror på tomgang og liberal sharia

Hva er neoliberalisme?

Hva kongen sa

Simulakra og simuleringer – Jean Baudrillard

Kommentarproletariatet, avmaktens frontsoldater

  • Vaeringen

    Glimrende skrevet!

    • AVIKEN

      Takk så mye for den.

      /A.

  • Fra det kjente fotografiet trodde jeg at denne artikkelen var en retrospektiv på slutten av Barbara Edens populære rolle i TV-showet I Dream of Jeannie, men da Google Translate avsluttet sitt arbeid, ble jeg veldig skuffet.

    Hijab er utenlandsk til Norge. Det representerer utenlandsk kultur, utenlandske mennesker og en fremmed religion. Det er derfor det ikke tilhører Norge. Faktisk vil folkene som ønsker å popularisere disse anti-hvite bitene av utenlandsk kultur og holde dem opp som den nye vanlige, føre krig mot Norge og dets folk. Jeg er enig i litt om ikke å ha datteren din til å gå på skolen, kledd som en skikkelse skjønt. Men jeg vil heller ikke at hun skal gå i skole kledd som hun har på seg en hodesko-pose fordi mennene rundt henne antas å ikke kunne kontrollere seg selv om de ser en skulder eller på knærne.

    • AVIKEN

      Det er sannsynligvis språket som gjør at du ikke tydelig ser nyansene i teksten, men likevel, fokuset på hijab som en kulturell trussel mens man gjennom årtier har gitt avkall på egen kulturell rikdom og suverenitet uten protest til fordel for en nivellerende globalisert konsum-kult, er en forståelig, men misforstått reaksjon på fremmedheten.

      Det er lett å øse ut store følelser på et enkelt objekt som i den store sammenhengen betyr lite om det er masseinnvandirng man føler ubehag ved, eller ibehaget ved kulturen som har gått i oppløsning omkring en uten at man egentlig har merket det. Identiteter i senmoderniteten er flyktige og sårbare saker og dermed og veldig emosjonelt ladet.

      Jeg antar at mange som reagerer slik du gjør egentlig forstår teksten, men er fanget i sitt raseri/ressentiment og ser ikke det større bildet.

      Dert liberale samfunnet født av revolusjoner som endte med den russiske revolusjonen i 1917 og kulminerte med katastrofen Den andre verdenskrig, en katastrofe vi ennå ikke har kommet oss etter, fører en krig mot alle tradisjonelle verdier, selv om de først har beskyttet de utenomeuropeiske kulturer for å fremme sitt multikultopia så har jeg hele tiden vært på det rene at dette er en midlertidig fase og at en liberal reaksjon logisk ville komme for å hegne om modernitetens sivilisatoriske «frukter» som feminisme, familieoppløsning, individualisering/atomisering, materialisme/markedstenkning etc. Da blir etterhvert også de innvandredes kulturer noe som skal transformers og formes etter den totalitære nyliberalismes bilde. Vi nærmer oss denne fasen.

      Forsmådde reaksjonære, konservative, folkelige etc., som har opplevd gjennom lang tid å ikke ha noen stemme i offentligheten kaster seg på dette for å få utløsning for sitt oppdemmede ressentiment, sin misnøye og raseri, men forstår ikke at de binder seg stadig sterkeer fast til masten i modernitetens skute som er i ferd med å havarere.

      Da kommer merkelige utslag hvor man ikke reagerer på en ekstrem seksualisering av barndom i et markedsperpektiv samtidig som man har et uforholdsmesig hysteri omkring peodfili, som siste skanse for moralsk forargelse, som man lukker øynene for. Man lar markedet og statsintitusjoner ta kontroll over egne barns fremtid, ja egne liv totalt, hevder at man er fri, mens man hevder å kjempe en kamp mot et kvinneundertrykkende hodeplagg, det er asburd, men det er en absurd situasjon Vesten befinner seg i.

      Vesten klarer hverken å hate seg selv eller elske seg selv tilstrekkelig og sitter fast i en nedadgående spiral.

      Redningen finnes for dem som ser bortenfor falske dikotomier på hegemoniets premisser, som klarere å se sakene for hva de er i en større historisk og psykologisk årsakssammenheng.

      Det finnes muligheter bortenfor avgrunnen, men da må man løfte blikket og våge å se mot solen.

      /A.

      • De samme menneskene som gjorde den russiske revolusjonen i 1917, gjør dette til oss alle i alle våre land akkurat nå. De var de eneste seirene i andre verdenskrig. Både akse og allierte mistet. Islam er bare en stalking hest for dem. De fleste terrorisme drives av vestlige statsfinansierte grupper eller grupper finansiert av saudiene som er som små hijab som bærer sandbeboere i bånd til Israel, akkurat som Amerika er i bånd til Israel. Akkurat som Norges regjering er i bånd til den biologiske nasjonen i Israel.

        • AVIKEN

          Grunnet språkforviklinger så fortsår jeg ikke nødvendigvis deg helt korrekt, men la dette være sagt:

          Å «gi landet mitt bort» har for meg alltid vært uaktuelt, noe jeg har måttet betale en pris for, men da må man finne rett angrepspunkt og forstå hva den virkelige fiende er, og fienden sitter dypt i det egne hjertet, for å være prosaisk.

          /A.

          • Når ble poetisk romantikk og en følelse av å bli ødelagt, erstattet observasjon og logikk i hvite menneskers sinn? Hvem gjorde det? Hvem tok bort våre sunne forstyrrelser ment å bevare vår kultur og vårt rasemateriale, og erstattet det med en barnlig følelse av undring, et sinn så åpent har innholdet falt ut? Vår fiende er ikke alltid inne i oss selv. Noen ganger blir vi angrepet av andre. Vi burde kanskje ikke gå alle filosofiske på slike tider, men heller krangle oss for et svar.

            Ja, unnskyld for den sannsynligvis dårlige oversettelsen. Tilsynelatende Google Translate automatisk korrigert plast smidig avfallsbeholder til noe annet når det oppdaget en fornærmelse til hijab. Hvem gjorde det? Enten det eller ordet for søppelpost på norsk er det samme ord som for hodebarn, noe som ville være ganske morsomt.

      • Men du bør ikke ha disse menneskene utelukket fra ditt land, bare fordi de kan være terrorister. Du må finne det i deg selv å vil ekskludere dem fordi de ikke er norske. De er mørkhudede utlendinger med fremmedspråk, utenlandsk kjole og utenlandske vaner. Norge ble ikke nasjonen i Norge fordi den ble drevet av somaliere. Ikke gi landet ditt borte.

      • Fikseringen på hijab spesifikt og islam mer generelt skyldes, i hovedsak vil jeg påstå, at det lyktes for den andre verdenskrigens reelle seierherrer å undertrykke og etterhvert fullstendig tabuisere enhver distinksjon basert på rase, genetikk, evolusjon, sosiobiologi osv fra de europeiske folkenes side. Samtlige andre folk og raser, og med jødene som de mest prominente, stod derimot ikke bare desto friere til å dyrke og verne om sin egenart både kulturellt og genetisk-biologisk, men inntok (jfr Maurice Bardeche sitert nedenfor) en form for pseudoreligiøst “guddommelig” offerstatus. Disse du omtaler som “reaksjonære, konservative, folkelige”, blant vesteuropeere, de stod etterhvert kun igjen med, i beste fall, rent overfladiske kulturbaserte argumenter som til og med i hovedsak ble hentet fra motstandernes “liberaldemokratiske” banehalvdel. Og i den situasjon er det så at det etterhvert, nærmest som et slags hell i uhellet, viser seg at disse største ikke-vestlige innvandrergruppene både i større grad samler seg om islam og islam viser seg mindre kompatibel med de “liberaldemokratiske verdier” enn de fleste hadde trodd. Men den underliggende misnøyen handler, selvsagt, snarere om den generelle fremmedgjøringen på det fundamentale, i siste instans biologiske nivået. Man behøver jo bare å forestille seg et fremtidig befolkningsflertall som bestod av svarte sørafrikanere her i Norge og at de fleste av dem “kom seg i arbeid” osv. Ville da “innfødte” nordmenn være godt fornøyd med jevnt og trutt å treffe på disse millioner av svarte sørafrikanere overalt i hele landet om knapt en eneste av dem er muslim ? Neppe. Fordi dette i siste instans handler om fremmedgjøring når det gjelder det man før ganske enkelt kalte rase. Men på grunn av den tabuiseringen som ble drevet igjennom av den andre verdenskrigens virkelige seierherrer, så er det altså der man på det ene eller andre vis ender – med en total fremmedgjøring og nye befolkningsflertall hentet inn fra Vest-Asia, Midt-Østen og etterhvert i hovedsak fra “det svarteste Afrika”.

        There is a closed world of democratic idealism which is of the same order as the closed world of Marxism. It is not astonishing if their methods manage to coincide, if their justice ends up being the same even though words, as they use them, do not have all the same sense. It too is a religion. It is the same attack on our hearts. When they condemn nationalism, they know well what they are doing. It is the foundation of their Law. They condemn your truth; they declare it radically wrong. They condemn our feeling, our roots even, our most profound ways of seeing and feeling. They explain to us why our brain is not made as it should be: we have the brain of barbarians. This permanent warning prepares for us a form of political life of which we should not be unaware and of which the experience of the last three years on the continent does not permit us to be unaware. The condemnation of the National Socialist Party goes much further than it seems to. In reality, it reaches all the solid forms, all the geological forms of political life. Every nation, every party which urges us to remember our soil, our tradition, our trade, our race is suspect. Whoever claims right of the first occupant and calls to witness things as obvious as the ownership of the city offends against a universal morality which denies the right of the people to write their laws. This applies not just to the Germans; it is all of us who are dispossessed. No one has any more the right to sit down in his field and say: “This ground belongs to me.” No one has any more the right to stand up in the city and say: “We are the old ones; we built the houses of this city; anyone who does not want to obey our laws should get out.” It is written now that a council of impalpable beings has the capacity to know what occurs in our houses and our cities. Crimes against humanity: this law is good; this one is not good. Civilization has the right to veto. We lived up to now in a solid universe whose generations had deposited stratifications, one after the other. All was clear: the father was the father; the law was the law; the foreigner was the foreigner. One had the right to say that the law was hard, but it was the law. Today these sure bases of political life are anathema: for these truths constitute the program of a racist party condemned at the court of humanity. In exchange, the foreigner recommends to us a universe according to his dreams. […] And we are free to protest, free, infinitely free to write, to vote, to speak in public, provided that we never take measures which can change all that. We are free to get upset and to fight in a universe of wadding. One does not know very well where our freedom ends, where our nationality ends, one does not know very well where what is permitted ends. It is an elastic universe. One does not know any more where one’s feet are set; one does not even know any more if one has feet; one feels very light, as if one’s body had been lost. But for those who grant us this simple ablation what infinite rewards, what a multitude of tips! This universe which they polish up and try to make look good to us is similar to some palace in Atlantis. There are everywhere small glasswares, columns of false marble, inscriptions, magic fruits. By entering this palace you abdicate your power, in exchange you have the right to touch the golden apples and to read the inscriptions. You are nothing any more; you do not feel any more the weight of your body; you have ceased being a man: you are one of the faithful of the religion of Humanity. At the bottom of the sanctuary there sits a Negro god. You have all the rights, except to speak evil of the god. Maurice Bardeche, Nuremberg or the Promised Land (1948)

  • Ole Jacob Johansen

    Her var det mye rart. Hijab hører ikke hjemme i Norge. Punktum.

  • Ronjar__

    Hijaben er bare et ytre symptom på et forfall som startet for lenge siden. Spikeren i kista for vestens kultur var postmodernismen med sitt nihilistiske tankegods og dyrking av meningsløsheten. Om hijab og bunad lar seg forene er like interessant og betydningsfullt som en kakedebatt på facebook. Da kan store moralister som fortsatt lever trå til med pondus så det setter avtrykk selv i en ferdigtrykket politikerhjerne.

    Jeg er ikke like mye bekymret for europas og vår kultur som jeg er for de som vil bevare/fjerne den eller moralisere over den.

  • Lys

    Enhver innbygger i en nasjon/landsby har rett til å være engstelig og ” Å si rett ut at man ikke ønsker flere fremmede til landet fordi man som
    de aller fleste på kloden ønsker å leve overveiende med mennesker som
    er mest som en selv..”
    Hvis det ikke er tillatt å være engstelig når en politikk blir tredt (ovenifra) nedover vår kultur og våre liv, er det en enda større grunn til å bli engstelig.
    Angst kommer lett av å bli påført noe ukjent vi ikke gir oss rett til å reagere over, eller får lov til å reagere med ord og uttrykk.
    Når det er sagt er selvfølgelig vold mot enkeltmennesker eller grupper vi er engstelige for, noe som ikke bør tillates. Det være seg klesdragt, legning, religion, – eller folk man er politisk uenig med; som det mange på venstresiden trydeligvis gjerne vil “banke opp” eller forby/sensurere.