Meningen med livet

the_cover_up

Formål og mening er grunnleggende for vår helbred og overlevelse. Nevrologen Robert A. Burton skrev for en tid siden i The New York Times: “Vi bør bestrebe oss på å forme våre liv med fornuft, og en forutsetning for det gode liv er en personlig følelse av mening” (vår oversettelse). Og videre: “en magefølelse av mening i livet er en ufrivillig mental tilstand som i likhet med glede eller avsky er uavhengig og motstandsdyktig mot de beste argumenter. En filosofi for et bedre liv må bygge bro over gapet mellom følelse og tanke.(bildet over, Cover up,  Erik Johansson).

Av Einar N. Strømmen, sivilingeniør, professor Emeritus ved NTNU og Tor G. Syvertsen, sivilingeniør, professor ved NTNU

«Ved å påberope seg kunnskap kan man legge premissene for menneskers tenkemåter, og når forutsetningene er lagt kan mennesker mene og tro nesten hva det skal være. I dagens Norge er det middelmådige politikere, rådgivere og byråkrater som legger premissene; vestlige verdier er best, økonomisk vekst er topp, konkurranse gjør alt mye bedre, det frie markedet regulerer alt til beste for alle.»

Meningen behøver ikke å være rasjonell, fordi vi handler mer etter følelser enn etter fornuft. Fornuften bruker vi etterpå for å forklare de valg vi har gjort. Biologen Thomas Henry Huxley (1825-1895) uttrykte det slik: “Det vi kaller rasjonell begrunnelse for vår tro er oftest svært irrasjonelle forsøk på å rettferdiggjøre våre instinkter.” (vår oversettelse)

Vi søker mening og innsikt for å kunne anslå hva som vil hende dersom noe skjer, vi leter etter sammenheng mellom årsak og virkning; det kalles nysgjerrighet.

Per Fugelli har spurt: “Forstår vi at annerledesheten og dens venn nysgjerrigheten er selve kraftverkene i livet og samfunnet?

Vi tørster når vi trenger vann og vi er sultne når vi trenger mat. Vi søker det ukjente for å tilfredsstille denne nysgjerrigheten, for å oppdage noe nytt og for å prøve noe vi ikke har prøvd før. Trangen til å søke ny kunnskap gir ingen ytre belønning, kun en indre tilfredshet av forståelse og mening. Det er kanskje derfor det gir slik euforisk glede å oppdage noe nytt.

Hva vi søker beror på hva vi allerede vet, slik Zach St. George forklarer i “Curiosity Depends on What You Already Know“.

Trangen til å søke det ukjente ligger dypt i vårt instinktsregister. Den observeres hos alle mennesker allerede fra de blir født. Små barn finner ut av ting ved hjelp av alle sine sanser; syn, hørsel, lukt, smak, følelse. Det gjør dyrene også; selv den lille rundormen c. elegans søker hele tiden det nye og ukjente.

Finnes det egentlig noen entydig sammenhengen mellom kunnskap og mening? Det finnes ingen evig kunnskap som gir grunnlag for entydige meninger. Marvin Minsky sa det slik: “Hemmeligheten bak hva noe betyr for oss avhenger av hvordan vi knytter det til alle andre ting vi kjenner. Derfor er det nesten alltid galt å søke den ‘virkelige meningen’ med noe. Det som bare har én betydning har knapt mening i det hele tatt“. (vår oversettelse).

«Det er en utbredt myte at konkurranse og økonomisk belønning alltid fører til økt innsats og større prestasjoner. Undersøkelser viser at denne hypotesen knapt nok gjelder for mekanisk arbeid.»

Kunnskap gir makt. Makt er politikeres og byråkraters eksistensgrunnlag. Ved å påberope seg kunnskap kan man legge premissene for menneskers tenkemåter, og når forutsetningene er lagt kan mennesker mene og tro nesten hva det skal være. I dagens Norge er det middelmådige politikere, rådgivere og byråkrater som legger premissene; vestlige verdier er best, økonomisk vekst er topp, konkurranse gjør alt mye bedre, det frie markedet regulerer alt til beste for alle. Disse “sannhetene” er det praktisk talt ingen som tør å sette spørsmålstegn ved, aller minst media, og nå heller ikke akademia.

Det er en utbredt myte at konkurranse og økonomisk belønning alltid fører til økt innsats og større prestasjoner. Undersøkelser viser at denne hypotesen knapt nok gjelder for mekanisk arbeid. Skapende og kreativt arbeid som læring og forskning blir direkte hemmet av økonomiske “incentiver”, og det er ingen sammenheng mellom konkurranse og forskningens nytteverdi. Den sterkeste motivasjon er et meningsfylt formål.

workers-78002_1280

Kunnskapsutvikling lammes når tellekanter og taksametre fortrenger vitenskapelig kvalitet og faglig anerkjennelse. Konsekvensen er en beklemmende følelse av meningsløshet med de konsekvenser som den danske forskeren Ove-Kaj Pedersen beskriver i Khrono: nervesammenbrudd, konflikt, juks og skandaler. Akademia har i praksis brutt sammen under sin egen tyngde i pengejaget. Politikere og byråkrater kan ikke forestille seg at noen kan finne motivasjon og glede i å gjøre godt arbeid.

I den neoliberalistiske vestlige verden erfarer vi at effektivitetspress og profittjag tømmer arbeidet for meningsfylt innhold, som David Graeber beskriver i “Why Capitalism Creates Pointless Jobs“. Yrkene med størst betydning i samfunnet er ofte underbetalte lavstatusyrker, som omsorgsarbeider, lærer i barneskolen, buss-sjåfør, rengjøringsarbeider eller søppeltømmer. De best betalte yrkene er det Graeber kaller “bullshit-jobber”; som jurist, eiendomsmegler og økonom. Dette er yrkesutøvere som ikke tilfører samfunnet annet enn fiktive verdier.

Mening med livet har fire komponenter (fritt etter Roy F. Burmeister): formål som gir retning, verdier som skiller godt og dårlig, rett og galt, virkeevne som gir våre handlinger positiv effekt og selvbekreftelse som gir et positivt selvbilde.

En meningsløs tilværelse kan bæres sålenge det finnes håp. Håp er en alternativ måte å skaffe seg ro og trygghet på. Med en god porsjon håp kan sosiale vesener tåler mye slit, slik Leo Tolstoj (1828-1910) skrev: “Det finnes ingen livsvilkår som mennesket ikke kan tilvennes, særlig når han ser at alle andre godtar dem“. (vår oversettelse).

En tilværelse uten hverken mening eller håp er uutholdelig. Mange flyktninger er i denne situasjonen. Det behøver ikke være slik. I flyktningleiren Zaatari i Jordan har syriske flyktninger på tross av alt skapt seg en meningsfylt tilværelse. Det er noe å tenke på for dem som betrakter flyktninger som et besværlig problem man for enhver pris må kvitte seg med.

Ethvert menneske er en ressurs. Ingen velger en meningsløs tilværelse, å være unyttig eller å ligge samfunnet til last. Mennesker trenger vern og frihet. Det er alt som skal til. Selv med enkle ressurser klarer de helt på egen hånd å skape seg en meningsfylt tilværelse.

Viktor Frankl påpekte: “Meningen med livet er et liv med mening” (vår oversettelse).

 

Relatert

Kunnskap som fellesgode

Essay: Vannet vi svømmer i

Det postmoderne, Baudrillard og Justin Bieber

Den klare dagen

Essay: En mann, et liv og et luksushotell

Sunnheten til døden