Ensomhetens kjølige tidsalder

andrew-lucas

Mange europeiske land har avskaffet de tradisjonelle former for familiestrukturer og måter å organisere samfunn på, som en har ansett som gammeldagse og utdaterte. Dette har hatt flere svært uheldige bieffekter som vi helst ikke ønsker å snakke om, blant annet en svært utbredt ensomhet. Dokumentaren “Swedish Theory of Love” viser på smertefullt og fortreffelig vis hvor galt det har gått med det svenske samfunnet, noe som betegner tilstanden i hele den vestlige verden. Det er denne dokumentaren jeg tar utgangspunkt i, i teksten som følger.

Av Martin Drange, samfunnsengasjert naturvenn

Hvordan skal en så sterkt individ- og ego-fokusert «kultur» (i den grad man lenger kan snakke om kultur når fellesskapet ikke eksisterer) kunne inkludere enkeltmennesker utenifra? Det går ikke.

Avskaffelsen av kjernefamilien

Da vi før var avhengige av hverandre gjennom forpliktende familiekonstellasjoner, sitter vi nå ensomme tilbake. Vinteren 1972 ble en revolusjonerende framtidsvisjon satt i verk i Sverige i uavhengighetens tegn: Kvinnen skulle frigjøres fra mannen. De eldre skulle frigjøres fra sine barn og tenåringene skulle frigjøres fra sine foreldre. Det ble skrevet et manifest som het «Familien i fremtiden».

Politikeren Åsa Mattson stod på talerstolen og sa at: «Målet er å skape et samfunn der alle kan utvikle seg selvstendig. Der alle voksne er økonomisk uavhengige av slektninger.» Olof Palme proklarmerte følgende: «Vi må skape økonomiske og sosiale vilkår som gjør folk til uavhengige individer». Målet var hvert menneskes frihet. Men ved å forkaste de strukturene som gav oss trygghet og kjærlighet, ble det gjerne et kaldere samfunn? Bibelen forteller om mennesket som spiste av kunnskapens tre – etterpå kjente det på en enorm ensomhet. Kanskje frihet må anses som et middel og ikke, slik det blir sett på som i dag; et mål?

distort-or-kirsanov

Swedish Theory of Love

Professor Lars Trägårdh, forteller hva begrepet «the swedish theory of love» går ut på:

«Den svenske kjærlighetsteorien sier at alle mellommenneskelige forhold må basere seg på at folk grunnleggende sett er selvstendige. En kvinne som er avhengig av mannen sin – hvordan vet vi at de i dette forholdet er frivillige, og ikke fordi de er avhengige av hverandre? Og av økonomiske grunner? Barn har mange rettigheter. De eldre er ikke lenger avhengige av velvilje fra de voksne barna sine. Idealfamilien i Sverige består av voksne individer som er grunnleggende uavhengige. De jobber for seg selv.»

Trygghetsaspektet er særdeles viktig når man ser på europeisk historie. Nasjonalstatene sprang ut av nettopp følelsen av at man var ett folk, at man var en utvidet familie. Sosiologiprofessoren Sigurd Skirbekk peker på at nasjonalstatenes periode (1815-1914) var Europas mest fredelige tid.

Holder andre på avstand

En kvinne med innvandrerbakgrunn i dokumentaren presiserer at svenskene ønsker å hjelpe flyktninger f.eks, men at de også ønsker å holde dem på avstand – ganske enkelt fordi svenskene til motsetning fra mange ikke-vestlige innvandrere, ikke dyrker gruppen. De dyrker seg selv. Hvordan skal en så sterkt individ- og ego-fokusert «kultur» (i den grad man lenger kan snakke om kultur når fellesskapet ikke eksisterer) kunne inkludere enkeltmennesker utenifra? Det går ikke. Og man ser samme tendens i hele Europa. Et identitetsløst kontinent som blir svakt og underdanig i møte med etniske, religiøse og kulturelle grupper fra andre deler av verden.

«I Sverige lever mange alene. Jeg kunne ikke ha bodd alene en eneste dag», sier kvinnen med innvandrerbakgrunn. Hun er avhengig av selskap og familie. Hun ser på avhengighet som noe godt. Og hvorfor ikke? Ved første øyekast kan det virke tungt og i verste fall bringer det selvsagt med seg negative faktorer som maktkåthet og detaljkontroll fra familiens overhoder. Til gjengjeld er det generelt flere positive faktorer oppi det, som vi kan ha glemt i våre dager; pliktfølelse, fellesskap, sosialisering, trygghet og ikke minst kjærlighet.

anomie

Trygghetsaspektet er særdeles viktig når man ser på europeisk historie. Nasjonalstatene sprang ut av nettopp følelsen av at man var ett folk, at man var en utvidet familie. Sosiologiprofessoren Sigurd Skirbekk peker på at nasjonalstatenes periode (1815-1914) var Europas mest fredelige tid. Det er forresten et tankekors idag at vestlige politikere begrunner ikke-vestlig masseinnvandring ved at europeere får for få barn, når det er politikerne som har beredet grunnen for at nettopp dette har skjedd.

Man kan ikke unngå å bli berørt når dokumentaren tar oss med inn i en bolig hvor en mann har vært død to år i sin leilighet. De som arbeider med slike saker for den svenske stat, opplyser at årsaken til at slik skjer er for det første at sosialpengene renner inn på konto og regningene betales automatisk. Ingen merker noe når personen ikke har noe nettverk. Dette er ikke et unikt tilfelle. I den tredje verden hadde noe slikt aldri skjedd.

«Folk vet ikke lenger hvordan de skal sosialisere seg. Det er slitsomt. Det krever stor innsats. Da må en kunne forhandle og reforhandle, diskutere, bli enig om ting. Er du selvstendig, klarer du ikke dette. Nå lever vi to ulike liv. Tilkoplet og frakoblet. Livet vårt når vi er tilkoblet er i stor grad risikofritt. Det er så lett å skaffe seg venner på internett – de forstår ikke hvor ensom du er».

Lykke er fellesskap

I slutten av dokumentaren møter vi sosiologen og filosofen Zygmunt Bauman, som sier at:

«Det er usant at lykke er det samme som et problemfritt liv. Et lykkelig liv handler om å overvinne problemer, gjøre sitt beste og streve hardt. Så blir du lykkelig når du ser at du har mestret utfordringene. En kjenner glede ved å overvinne vansker. Dette har vi mistet. Vi mistet det da velstanden vokste. Folk har alt. Folk sulter ikke, de er ikke fattige. Men èn ting mangler – noe staten ikke kan gi deg og noe en ikke kan vedta politisk: Det å være i lag med andre folk. Det å være en del av en gruppe. Dette må en selv sørge for.»

julien-mauve-after-lights-out

Bauman mener også at folk som har lært at de skal være uavhengige har mistet evnen til å fungere i lag med andre mennesker:

«Folk vet ikke lenger hvordan de skal sosialisere seg. Det er slitsomt. Det krever stor innsats. Da må en kunne forhandle og reforhandle, diskutere, bli enig om ting. Er du selvstendig, klarer du ikke dette. Nå lever vi to ulike liv. Tilkoplet og frakoblet. Livet vårt når vi er tilkoblet er i stor grad risikofritt. Det er så lett å skaffe seg venner på internett – de forstår ikke hvor ensom du er».

 

Lav terskel for å kutte ut folk

Og Bauman trekker også frem det faktum at vi så alt for lettvint kutter ut kontakten med folk som har andre meninger enn oss:

«Om du ikke liker andre sine holdninger på nettet kan du bare slutte å kommunisere med dem. Når du er frakoblet så er alt du ser et bilde på hvor ulike vi er som mennesker. Folk du møter, fremmede folk. Du må ha et behov for dialog om du skal gå inn i en samtale. Du må takle at vi er ulike og at det er mange måter å være menneske på. Istedenfor å bevise at alle andre er dumme, kan du oppdage at andre er kloke og at det er du som er dum.»

Han peker på at selvstendighet tar fra oss evnen til å gjøre dette, og at jo mer selvstendig vi er, jo mindre er vi i stand til å erstatte selvstendigheten med en veldig tilfredsstillende form for gjensidig avhengighet:

«Selvstendighet gjør oss ikke lykkelige. Selvstendighet gjør livet innholdsløst, meningsløst og helt ufattelig kjedsommelig.»

[vsw id=”n12Z9gKbI6Y” source=”youtube” width=”620″ height=”349″ autoplay=”no”]

 

Relatert

Essay: Vannet vi svømmer i

Kjærlighet i Kali Yuga – Charles Upton

Kjærlighet i Kali Yuga – Charles Upton del II

Den klare dagen

Essay: En mann, et liv og et luksushotell

EPILOG: En mann, et liv og et luksushotell

DET NAKNE MENNESKET

PENETRER DITT HJERTE