Med hvitmose som viktig stikkord og kunnskap fra gammel norsk hagelitteratur, kulelagring i landbruket, egne erfaringer og gode innspill fra bloggens lesere, graver vi nå eksperimentelt ned et mini-grønnsakslager i hagen.  Det skal åpnes til våren.

Av Anders Nordrum, gartner og skribent på den lesverdige bloggen Datsja, hvor teksten opprinnelig er publisert

Det bør gå
Etter å ha sett poteter og løk spire på jordet, etter vintre med periodevis svært lave temperaturer her i Valdres, er det grunn til å tro at gamle lagringsmåter har mye for seg. Det er lett for de fleste av oss å tenke at store grønnsaksavlinger forutsetter eget kjølerom, eller at vi må bygge en skikkelig jordkjeller, men historien viser noe annet. Den største utfordringen er antakeligvis knyttet til uttak av varer i kalde perioder.

Både erfaringer og gammel litteratur forteller at mye handler om isolasjon, ventilasjon og riktig lagringsmateriale til å pakke avlingene inn i. Kan vi unngå frost og råte, er bakken i kjøkkenhagen sannsynligvis et meget godt sted å langtidslagre – enten i kule eller i en grop. Vi prøver nå å lagre gulrot, rødbete og kålrot, pakket i en kasse med hvitmose rundt grønnsakene.

Med et ute/inne-termometer skal vi i kalde perioder loggføre temperaturene nede i jord-lageret og temperaturen i luften utenfor – så får vi se hvordan det går.

Et godt alternativ
Som alltid er vårt utgangspunkt å prøve ut enkle løsninger som kan fungere når andre hjelpemidler ikke helt strekker til. Det kan være at mengdene vi skal lagre, krever mer plass enn kjøleskap gir rom for, eller at det er utfordringer knyttet til strøm.

Er du som oss så heldig å ha mulighet til å lagre i en kald kjeller, eller til og med i en frostsikker jordkjeller, er problemstillingen overflødig.

Kulelagring
Med store avlinger var det vanlig å legge grønnsakene i dunger eller ranker oppå bakken, dekke de med 40-50 cm løv eller halm, så spa opp jord langs ytterkanten som så ble lagt over halmen/løvet i et 10-15 cm tykt lag. Ved å spa opp jord rundt kula, fikk man samtidig en drenerende grop i ytterkant, og unngikk dermed at de nederst grønnsakene ble liggende for vått. Man brukte gjerne en eller annen form for «tak» over det hele, for å unngå at det ble gjennomvått før frosten kom. Var dette plast, måtte man passe på at det ble en lufting ut på toppen/sidene.

Har du en helt flat hage med dårlig drenering, kan kulelagring være en god løsning – selv med små mengder grønnsaker. Pass bare på dette med lufting, ellers vil det lett bli råte.

Lagringsgrop
Siden ytterkanten av beredskapshagen heller nedover, har vi nå valgt å grave lagringsgrop med dreneringsgrøft ut på siden.

Fordelen med grop, slik vi forstår erfaringene, er at man får en raskere lav og riktig lagringstemperatur. Den er enkel å lage, lett å dekke og lett å ventilere. Med alle grønnsakene under bakkenivå, puster lageret sannsynligvis godt sideveis i jorda og gjennom dreneringsgrøften.

Lagringsgropen er lagt ut mot en skråning, med grøft for drenering

Etter å ha fylt godt rundt og over kassen med tørt gress, legger vi planker for å unngå at det blir tett for grønnsakene vi skal lagre.

Over plankene og godt ut på siden la vi 30 cm med det tørreste gresset vi fant.

Både grop og grøft ble dekket med et godt lag jord

Plasten hindrer regnet i å fukte isolasjonsmaterialet. Ute/inne termometer ligger klart på høyre side.

Ved å grave en noe bredere og dypere lagringsgrop enn størrelsen på kassen vi skal legge grønnsakene i, blir det plass til litt isolerende materiale både på siden og over. Over gropa legger vi plankebiter, dekket med et 30 cm ganske tørt gresslag og så ett godt lag jord utenpå. Over alt dette har vi lagt en presenning for å unngå at det isolerende laget blir vått.

Mus og jordrotter
Håpet er at det gode tette laget med jord skal fryse til før snøen kommer, og bli et effektivt hinder for gnagere til å trenge inn. Dette vil kanskje fungere her i innlandet, men er frosten usikker, kan det være lurt å pakke kassen inn i et finmasket metallnett (fluenetting). Er det jordrotter i området, er det fornuftig å pakke kassen inn i fin hønsenetting.

Forutsetter snødekke
Vår grop har et forholdsvis tynt isolerende lag – men det var det vi hadde for hånden nå. Så fort snøen kommer, vil vi spa på et tykt lag snø både i høyden og bredden. Tørr snø isolerer svært godt. Skulle snøen utebli og kulden komme, har vi isolasjonsmatter liggende klare til å trekke over.

Sagflis, sand, torvstrø, hvitmose eller hva?
Hva man skulle legge grønnsakene i for å få en best mulig lagring, handlet oftest om hva man hadde lettest tilgang på. Samtidig må det nevnes at det ble forsket endel på dette i tidligere tider, – og selv om det vanligste er å bruke sand, er det interessant å se at professor Olav Moen ved Landbrukshøyskolen (nå Universitetet for miljø og biovitenskap) på 40 tallet anbefaler hvitmose (torvmose, sphagnum) som det beste. Forklaringen finner vi mest sannsynlig i at hvitmose/torvmose er antiseptisk, og at dette minsker faren for råte i lagrede grønnsaker.

Hvitmosen vokser på de fuktigste myrområdene.

Den er lett å skille fra annen mose med sin dype lyse vekst

Hvitmose i krig og fred
I artikkelen «Et funn for matvareprodusenter» i Bladet Forskning, vises professor Terence Painter ved Institutt for bioteknologi ved NTNU i Trondheim, til ulike studier på hvitmose som peker i retning av at den har antiseptisk virkning og kan bli en viktig ressurs i matindustrien. Alt tyder på at lagring i hvitmose demper utvikling av sopp og råte.

I samme artikkel forteller Rolf Celius (tidligere forsker ved Planteforsk Mære), at hvitmosen historisk også har hatt andre viktige bruksområder. For eksempel ble mosen brukt som kompress på sår under Krim-krigen – i mangel av medisinsk utstyr. Og det var effektivt.

Videre forteller han at folk i eldre tid lagret fangsten i myr når de var på fisketur over flere dager. – Dette var sannsynligvis en god måte å oppbevare fisk på, siden det både er kjølig og temmelig antiseptisk i myra. Slik jeg har forstått det, ble fisken bare lagt i en grop uten å skille den fra torva, sier Celius.

Noen ganger ligger det en fremtid i fortiden
Om du ikke finner hvitmose, viser erfaringer at det er gode alternativer i sand og fersk sagflis. Selv har vi lagret mye gulrot og rødbete i vanlig grønn skogmose og hatt gode resultater med det.

Har du egne erfaringer eller kunnskaper fra eldre mennesker, så skriv de ned og del de gjerne – en dag kan de bli nyttige igjen. For, som Ivar Aasen sier «Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu, For dei gav oss ein arv til å gøyma, han er større enn mange vil tru».

Save

Save

Save